er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi.
Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com.
Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
I serien "Ting man ikke sier til en forelder med baby på armen" bringer vi i dag:
- Høh, veier hun bare seks kilo? Det er jo omtrent det samme som katta mi?!
Aldri, ALDRI sammenlign en kollegas baby med kjæledyret ditt.
32 kommentarer:
Anonym
sa...
Hjelp, det var da en diger pus du har, VamPus?!
Hm, kremt.
Litt sånn apropos: For ikke så lenge sia fikk jeg plutselig et spebarn i armene, for første gang på ganske lenge, og da tok jeg meg sjøl i å holde ungen med samme grep som jeg bruker på kattene.
Jeg klarte en gang å sammenligne utviklingen til en venninnes baby med en hundevalps... Noe i retning av "nå er den jo på omtrent samme nivå som en valp"... jeg var upopulær - lenge.
Men helt seriøst så synes jeg at forskjellen på bittesmå barn og dyr kun er akademisk.
Men det har du jo heilt rett i, Delirium. Det er mye det samme å fostre og oppdra små unger og kjæledyr: Klare grenser, et skarpt "NEI" når det trengs, mat inn den eine enden og avføring ut den andre ... Og jeg prøver ikke en gang å være flåsete -- små unger er ganske like kjæledyr på mange måter. Ikke fatter jeg hvorfor foreldre tar det så ille opp.
Tiram og delirium: Spørsmålet er vel heller når katte- og andre kjæledyreiere skal slutte å ta ille opp når jeg påpeker at det er på tide å slutte å behandle dyr som mennesker. "Nei, den lille rottehunden din TROR ikke han er så stor fordi han er så tøff, men fordi du har latt han bestemme alt i hjemmet." Ingen dyr "liker bare" roastbeef. Det er ikke bra å degge så til de grader for de rovdyrene vi faktisk velger å ha i stua. Kjæledyrene våre er vant til å drepe maten sin.
Fiona: "Kjæledyrene våre er vant til å drepe maten sin." ??
Kjæledyr, og her faller da altså VILLkatter, VILLhunder, VILLgriser, VILLhamstere, VILLfugler, VILLfisker og andre VILLdyr utenfor, har vel strengt tatt boksemat som sin hovednæringskilde. Og så vidt jeg vet er denne boksematen menneskedrept...
Britt: Mange av de dyrene vi velger å ha som kjæledyr idag er opprinnelig rovdyr. Det faktum kommer vi ikke utenom selvom de fleste ikke kan betegnes som ville. Hunder og f. eks katter lever av andre dyr - at det tilfeldigvis er mennesker som har drept DE dyrene er vel aller mest kulturelt betinget - nemlig fordi vi velger å ha dyr i stua. Jeg er ikke i tvil om at Pusedyr hadde vært i stand til å drepe en middag eller to dersom Vampus hadde slått opp.
Katter er vel det kjæledyret som faktisk greier seg bra uten mennesket. Og har jeg skjønt det riktig så eier vel katta deg, og ikke omvendt, eller hva sier dere som eier ka ... eh som har katteeiere? :)
Tviler på at VamPus slår opp med katta si selv om hu skaffer seg en ektefelle å dele livet med. -Er det noen som ønsker at hu skal gifte seg da, hu som reiser halve jorda rundt og er opptatt som bare det..?
Fiona: Folk kan få behandle dyrene sine som små mennesker så mye de vil for meg så lenge før nevnte dyr ikke bjeffer non-stop, biter noen, eller på andre måter oppfører seg slik at de kvalifiserer som uoppdragne/feil oppdratte dyr. Som egentlig er ganske likt mitt forhold til folks barn - de skal oppdras riktig og så lenge de ikke er uoppdragne og smører sylteøy i sofaen min etc så er det meste helt fint...
Du vet aldri noe om bakgrunnen for at folk behandler dyrene sine som du gjør, og siden du tydeligvis tror at alle husdyr ville ha klart seg uten mennesker burde du kanskje ikke uttale deg så mye om folks forhold til dyrene sine. Det at disse dyrene en gang for hundrevis av generasjoner siden var ville betyr likevel ikke at de vil klare seg hvis noen satt dem ut i det fri. De fleste ville ha sultet ihjel eller blitt mat for rovdyr (rev feks) veldig, veldig fort. Hvorfor tror du katter og hunder dyrebeskyttelsen får inn som er etterlatt ute er avmagrede og nesten sultet i hjel?
Vi (altså mennesker) var også ville en gang i tiden, men seriøst tror jeg ikke de fleste av oss ville ha overlevd hvis noen hadde hivd oss ut på Finnmarksvidda...
Selv om katter virker tilsynelatende selvstendige så er de nok ganske avhengige av å ha en som kan håndtere bokseåpneren, ja. Fiona, tror du snakker om hundeeiere der, altså - for alle vet jo at både katter og katteide mennesker er laaangt smartere enn dem :-)
Min popularitet var dalende etter å ha blitt spurt om jeg var redd for katter, hvorpå jeg svarte "Jeg nøler ikke med å anvende selvforsvar, for å si det sånn."
For det første: Jeg er stor tilhenger av god oppdragelse, enten det gjelder på mennesker eller dyr. Jeg har selv tre små gutter og vet at mye er avhengig av den grunnleggende oppdragelsen, (muligheten til å ferdes blant folk, for eksempel, uten å stadig bli tildelt stygge blikk på grunn av høyt lydnivå.) Videre er det slik at jeg faktisk tror at dyrs dårlige oppførsel ofte er et resultat av manglende oppdragelse nettopp på grunn av at de blir behandlet som mennesker.
Min opprinnelige kommentar var selvsagt skrevet med et skjevt smil, idet jeg tok det for gitt at man ikke ville tillegge meg den meningen at det er greit å behandle dyr på en dårlig måte. Jeg har selv dyr, og respekterer han høyt, men ser det som en nødvendighet å behandle han slik at han aksepterer å være nederst i vår familie-rangstige. Dette er selvsagt en hund. Jeg vurderer ikke kjæledyr etter hvor smarte de er, men etter hvor kloke de blir. I et fellesskap som vår familie utgjør, har jeg sett at hunden vår etterhvert har tilegnet seg noen svært kloke egenskaper. At han er et rovdyr, tenker jeg i mindre grad på, men jeg kan aldri tillate meg å glemme det.
For øvrig er det ikke slik at jeg tror at alle kjæledyr ville klart seg dersom de ble dumpet, og jeg er heller ingen tilhenger av slik virksomhet. Når det gjelder menneskers evne til å tilpasse seg et liv på Finnmarksvidda, er jeg derimot av en annen oppfatning. Ettersom jeg har forstått, etter å ha levd med en jakt- og friluftsinteressert mann i noen år, kommer man langt med litt praktisk utstyr. Det er også, slik jeg har forstått det, til og med noen enhver burde prøve. ;)
Nå er jeg ikke veldig glad i katter og klarer sjeldent å snakke i favør for disse, men kollegaen din ... klarer du virkelig å motstå fristelsen med å slenge mer med leppa? :) Jeg syns du skal kjøre på og rapportere videre her :)
Hint 1: babyer er ganske dumme. Min katt er veldig klok.
Mine kjæledyr har forøvrig skaffa seg mat sjøl innimellom. Jeg har hatt både blodspor i vinduskarmen og fjær utover heile gangen ved et par anledninger. Dessuten gjorde de kjapt kål på kyllingen i nyttårsmatofferet som naboen i etasjen under hadde satt ut i bakgården 1. januar ...
Pusedyr gjennomførte rene musmassakeren på hytta ett år, noe min mor hadde et svært ambivalent forhold til. Han kom gjerne inn med halvdaue gaver til henne. Men jeg tviler på at kattekreket spiste på dem, vi snakker tross alt om et pelstryne som er skeptisk til å spise mat rett fra gulvet.
En katt vi hadde før (hun ble forøvrig 26 år gammel og litt små-sær på sine gamle dager) var glad i å fange mus, men hun var såpass kresen at hun etterlot seg tarmene når hun var ferdig. Alltid like festelig å finne slike levninger på terrassen...
Den vi (mamma og pappa) har nå har også "stor benbygning" og fanger det meste, men noe sier meg at matlysten er sterkere enn jaktinstinktet. Hun er et skikkelig matvrak...
hm. nå var jeg visst igang med kattehistoriene. Stille på jobb..
En annen katt vi hadde før var tynn soom en strek (2 kg), men et stort fange- og jaktebehov. Hun prøvde seg på alt fra skjærer (som er en del større enn henne, hun ble hengende bakpå) til hoggorm på hytta (det ble uavgjort). Hun har også stjålet- og spist- surkål hos naboene en dag de spiste ute.
Joda, hun bodde hos naboen før hun flyttet til oss (selvstendig pus), og hun var eldre enn meg. Hun var frisk og rask (bare litt sur og sær, alle venninnene mine var livredde henne) opptil det siste, da hun plutselig fikk kreft og måtte avlives for noen år siden.
32 kommentarer:
Hjelp, det var da en diger pus du har, VamPus?!
Hm, kremt.
Litt sånn apropos: For ikke så lenge sia fikk jeg plutselig et spebarn i armene, for første gang på ganske lenge, og da tok jeg meg sjøl i å holde ungen med samme grep som jeg bruker på kattene.
I nakkeskinnet??!
(..eller var det kaniner?)
Øh.. er det noen annen måte å holde dem på da? Pusedyr påstår at han har en kraftig benbygning...
Rambukk: Du skal aldri løfte en voksen katt etter nakkeskinnet.
VamPus: Med mindre Pusedyret er halvt gaupe, kan du trygt gå ut fra at katta di ljuger:)
Som sagt før, Vampusen, få deg en mann, en skikkelig en!
Jeg klarte en gang å sammenligne utviklingen til en venninnes baby med en hundevalps... Noe i retning av "nå er den jo på omtrent samme nivå som en valp"... jeg var upopulær - lenge.
Men helt seriøst så synes jeg at forskjellen på bittesmå barn og dyr kun er akademisk.
Men det har du jo heilt rett i, Delirium. Det er mye det samme å fostre og oppdra små unger og kjæledyr: Klare grenser, et skarpt "NEI" når det trengs, mat inn den eine enden og avføring ut den andre ... Og jeg prøver ikke en gang å være flåsete -- små unger er ganske like kjæledyr på mange måter. Ikke fatter jeg hvorfor foreldre tar det så ille opp.
Tiram og delirium: Spørsmålet er vel heller når katte- og andre kjæledyreiere skal slutte å ta ille opp når jeg påpeker at det er på tide å slutte å behandle dyr som mennesker. "Nei, den lille rottehunden din TROR ikke han er så stor fordi han er så tøff, men fordi du har latt han bestemme alt i hjemmet." Ingen dyr "liker bare" roastbeef. Det er ikke bra å degge så til de grader for de rovdyrene vi faktisk velger å ha i stua. Kjæledyrene våre er vant til å drepe maten sin.
Fiona: "Kjæledyrene våre er vant til å drepe maten sin." ??
Kjæledyr, og her faller da altså VILLkatter, VILLhunder, VILLgriser, VILLhamstere, VILLfugler, VILLfisker og andre VILLdyr utenfor, har vel strengt tatt boksemat som sin hovednæringskilde. Og så vidt jeg vet er denne boksematen menneskedrept...
agenter for heidi nordby lundes "liberalisme"
Vampus: skal du virkelig få nybakte foreldre opp i puls, skal du nekte å se på ungene deres eller bilder av disse. Du skal bare avfeie dem med:
Har du sett én, har du sett alle!
Britt: Mange av de dyrene vi velger å ha som kjæledyr idag er opprinnelig rovdyr. Det faktum kommer vi ikke utenom selvom de fleste ikke kan betegnes som ville. Hunder og f. eks katter lever av andre dyr - at det tilfeldigvis er mennesker som har drept DE dyrene er vel aller mest kulturelt betinget - nemlig fordi vi velger å ha dyr i stua. Jeg er ikke i tvil om at Pusedyr hadde vært i stand til å drepe en middag eller to dersom Vampus hadde slått opp.
Katter er vel det kjæledyret som faktisk greier seg bra uten mennesket. Og har jeg skjønt det riktig så eier vel katta deg, og ikke omvendt, eller hva sier dere som eier ka ... eh som har katteeiere? :)
Tviler på at VamPus slår opp med katta si selv om hu skaffer seg en ektefelle å dele livet med. -Er det noen som ønsker at hu skal gifte seg da, hu som reiser halve jorda rundt og er opptatt som bare det..?
Kinesere spiser katter. Det må vel være å regne som bortimot kanibalisme her i gården, eller hur, Vampusen?
Ting du aldri sier til en katteier: Pusedyret er ganske feit!
Når det er sagt syns jeg puser med kraftig benbygning er ganske søte.
Fiona: Folk kan få behandle dyrene sine som små mennesker så mye de vil for meg så lenge før nevnte dyr ikke bjeffer non-stop, biter noen, eller på andre måter oppfører seg slik at de kvalifiserer som uoppdragne/feil oppdratte dyr. Som egentlig er ganske likt mitt forhold til folks barn - de skal oppdras riktig og så lenge de ikke er uoppdragne og smører sylteøy i sofaen min etc så er det meste helt fint...
Du vet aldri noe om bakgrunnen for at folk behandler dyrene sine som du gjør, og siden du tydeligvis tror at alle husdyr ville ha klart seg uten mennesker burde du kanskje ikke uttale deg så mye om folks forhold til dyrene sine. Det at disse dyrene en gang for hundrevis av generasjoner siden var ville betyr likevel ikke at de vil klare seg hvis noen satt dem ut i det fri. De fleste ville ha sultet ihjel eller blitt mat for rovdyr (rev feks) veldig, veldig fort. Hvorfor tror du katter og hunder dyrebeskyttelsen får inn som er etterlatt ute er avmagrede og nesten sultet i hjel?
Vi (altså mennesker) var også ville en gang i tiden, men seriøst tror jeg ikke de fleste av oss ville ha overlevd hvis noen hadde hivd oss ut på Finnmarksvidda...
Selv om katter virker tilsynelatende selvstendige så er de nok ganske avhengige av å ha en som kan håndtere bokseåpneren, ja. Fiona, tror du snakker om hundeeiere der, altså - for alle vet jo at både katter og katteide mennesker er laaangt smartere enn dem :-)
Min popularitet var dalende etter å ha blitt spurt om jeg var redd for katter, hvorpå jeg svarte "Jeg nøler ikke med å anvende selvforsvar, for å si det sånn."
hmm, katter og unger?
Her er et glitrende (mal)apropos,
-om hunder og menn. Jeg har sikkert linket til det før, men jeg synes det er slitesterkt
http://bears.ece.ucsb.edu/personnel/astornet/humor/humor14.html
Cassanders
In Cod we trust
For det første: Jeg er stor tilhenger av god oppdragelse, enten det gjelder på mennesker eller dyr. Jeg har selv tre små gutter og vet at mye er avhengig av den grunnleggende oppdragelsen, (muligheten til å ferdes blant folk, for eksempel, uten å stadig bli tildelt stygge blikk på grunn av høyt lydnivå.) Videre er det slik at jeg faktisk tror at dyrs dårlige oppførsel ofte er et resultat av manglende oppdragelse nettopp på grunn av at de blir behandlet som mennesker.
Min opprinnelige kommentar var selvsagt skrevet med et skjevt smil, idet jeg tok det for gitt at man ikke ville tillegge meg den meningen at det er greit å behandle dyr på en dårlig måte. Jeg har selv dyr, og respekterer han høyt, men ser det som en nødvendighet å behandle han slik at han aksepterer å være nederst i vår familie-rangstige. Dette er selvsagt en hund. Jeg vurderer ikke kjæledyr etter hvor smarte de er, men etter hvor kloke de blir. I et fellesskap som vår familie utgjør, har jeg sett at hunden vår etterhvert har tilegnet seg noen svært kloke egenskaper. At han er et rovdyr, tenker jeg i mindre grad på, men jeg kan aldri tillate meg å glemme det.
For øvrig er det ikke slik at jeg tror at alle kjæledyr ville klart seg dersom de ble dumpet, og jeg er heller ingen tilhenger av slik virksomhet. Når det gjelder menneskers evne til å tilpasse seg et liv på Finnmarksvidda, er jeg derimot av en annen oppfatning. Ettersom jeg har forstått, etter å ha levd med en jakt- og friluftsinteressert mann i noen år, kommer man langt med litt praktisk utstyr. Det er også, slik jeg har forstått det, til og med noen enhver burde prøve. ;)
Katter er kosete og selvstendige...
Babyer er ekle og avhengige av sine foreldre...
Ikke vær så slem med katta di!
Jeg fikk et tips av fastlegen min, idet han skrev ut resept på Zyrtec, om hvordan jeg skal holde en katt: -på avstand.
Hehe
Nå er jeg ikke veldig glad i katter og klarer sjeldent å snakke i favør for disse, men kollegaen din ... klarer du virkelig å motstå fristelsen med å slenge mer med leppa? :) Jeg syns du skal kjøre på og rapportere videre her :)
Hint 1: babyer er ganske dumme. Min katt er veldig klok.
Hint 2: Jøss er du faren?? Hun har jo hår.
For eksempel :)
Mine kjæledyr har forøvrig skaffa seg mat sjøl innimellom. Jeg har hatt både blodspor i vinduskarmen og fjær utover heile gangen ved et par anledninger. Dessuten gjorde de kjapt kål på kyllingen i nyttårsmatofferet som naboen i etasjen under hadde satt ut i bakgården 1. januar ...
Pusedyr gjennomførte rene musmassakeren på hytta ett år, noe min mor hadde et svært ambivalent forhold til. Han kom gjerne inn med halvdaue gaver til henne. Men jeg tviler på at kattekreket spiste på dem, vi snakker tross alt om et pelstryne som er skeptisk til å spise mat rett fra gulvet.
Høflig og god oppdratt katte. Men burde kanskje ha pakket inn maten og datomerket den før den gies videre til mottaker...
En katt vi hadde før (hun ble forøvrig 26 år gammel og litt små-sær på sine gamle dager) var glad i å fange mus, men hun var såpass kresen at hun etterlot seg tarmene når hun var ferdig. Alltid like festelig å finne slike levninger på terrassen...
Den vi (mamma og pappa) har nå har også "stor benbygning" og fanger det meste, men noe sier meg at matlysten er sterkere enn jaktinstinktet. Hun er et skikkelig matvrak...
edit: fanger - og spiser - det meste...
hm. nå var jeg visst igang med kattehistoriene. Stille på jobb..
En annen katt vi hadde før var tynn soom en strek (2 kg), men et stort fange- og jaktebehov. Hun prøvde seg på alt fra skjærer (som er en del større enn henne, hun ble hengende bakpå) til hoggorm på hytta (det ble uavgjort). Hun har også stjålet- og spist- surkål hos naboene en dag de spiste ute.
Puselur: 26 år gammel? Er det mulig? Pusedyr er jo rene kattungen i forhold.
Legge igjen tarmene *bleurgh*
Joda, hun bodde hos naboen før hun flyttet til oss (selvstendig pus), og hun var eldre enn meg. Hun var frisk og rask (bare litt sur og sær, alle venninnene mine var livredde henne) opptil det siste, da hun plutselig fikk kreft og måtte avlives for noen år siden.
Legg inn en kommentar