I et debattinnlegg flere steder i landet leverer Senterpartiets Geir Pollestad kreativ kritikk av Høyres skattepolitikk, fordi vi i vårt alternative statsbudsjett gjør som vi har sagt fra strømkrisens begynnelse – omfordeler ekstraordinære kraftinntekter grunnet krig og kraftkrise i Europa som strømstøtte til både husholdninger og næringsliv. Jeg har svart ut med samme innlegg i de samme avisene, blant annet Nordlys:
 |
| Faksimile fra Nordlys. |
Det gjør ikke inntrykk på hverken statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum at børsdirektør Øivind Amundsen mener at utenlandske investorer vil tenke seg om lenge og nøye før de returnerer til det norske kapitalmarkedet.
Amundsen viser til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina. Likevel ble Erna Solberg nærmest beskyldt av statsminister Støre for å finne på en politisk risiko for investeringer i Norge under finansdebatten i Stortinget.
Regjeringspartienes representanter kunne i debatten ikke svare på når eller hvilken situasjon som måtte oppstå å fjerne den såkalte midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften for svært etterspurt høykompetent arbeidskraft. Det betyr at den kan bli permanent. Ingen politisk risiko?
Les hele innlegget mitt i DN her.
 |
| Faksimile fra DN. |
 |
| Faksimile fra Dagsavisen. Ikke jeg som har valgt illustrasjonsbilde :-) |
Hvem skal redde markedsøkonomien fra kapitalistene, spør jeg i Dagsavisen. Du kan lese hele innlegget her.
 |
| Faksimile fra Nationen. |
En annen ting var at de også uten skam sa at de aktivt ville bruke vetoretten sin i EØS til å motsette seg EU-lovgivning. Det betyr at også vi andre ville blitt stilt utenfor reguleringer og markedsadgang vi ønsket, noe som helt klart er mot våre nasjonale interesser og selvsagt undergraver verdien av EØS-avtalen for alle. Det ville vært som å ha en stein i skoen hver eneste gang vi forsøkte å gå fremover.
Les hele spalten i Nationen her.
 |
| Faksimile fra Drammens Tidende. |
For det første er det vel på tide å slutte å kalle en sammenslutning som har sitt historiske opphav gjennom Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet i 1951 for «et eksperiment». Siden den gang har det europeiske fellesskapet endret og utviklet seg nettopp for å tåle dagens virkelighet.
For hver krise EU har møtt, har EU utviklet kapasiteter for å kunne forebygge eller håndtere nye kriser, enten det var nye reguleringer og virkemidler i kjølvannet av finanskrisen eller nå opprettelsen av helseberedskapsmyndighet i kjølvannet av pandemien. EU blir stadig dypere integrert på flere områder, og har i mange land større tillit i befolkningen enn deres egne nasjonale myndigheter.
Men forventningene til EU er samtidig langt større enn det EU i utgangspunktet var ment å være, nemlig et overnasjonalt og mellomstatlig samarbeid for å løse felleseuropeiske utfordringer på tvers av landegrensene. Da EU ble tildelt Nobel fredspris i 2012, var nobelkomiteens begrunnelse at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa». Så om EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket eksperiment, selv med institusjonenes mange feil og mangler.
Når det gjelder Europabevegelsen så holder Lundteigen mot oss at vi er sammensluttet vår moderorganisasjon internasjonalt. Selv om Lundteigen ønsker norsk isolasjon og proteksjonisme gjennom å bryte med det europeiske fellesskapet og si opp EØS-avtalen, ville det være litt underlig om den norske grenen av Europabevegelsen skulle bryte med vårt internasjonale fellesskap.
Europabevegelsen ble stiftet i 1948 i kjølvannet av en ødeleggende verdenskrig av fremsynte, ansvarlige europeiske ledere. Winston Churchill var blant dem som lovet hverandre at dette aldri måtte skje igjen på stiftelsesmøtet i Haag i 1948. Der var også den norske dikteren Arnulf Øverland, som året etter stiftet Europabevegelsen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for fred og frihet gjennom et gjensidig forpliktende samarbeid i Europa som fremmer menneskerettigheter, demokrati, fred og bærekraftig utvikling.
Europabevegelsen internasjonalt er det største europeiske nettverket av organisasjoner som arbeider for et styrket europeisk samarbeid og har vært en viktig pådriver for at alle europeiske land skal ha direkte stemmerett i Europaparlamentet. Fred, frihet og demokratiutvikling i Europa målet, EU er det mest realistiske virkemiddelet for å oppnå nettopp dette gjennom nettopp internasjonalt, forpliktende samarbeid.
I møte med de store globale utfordringene som påvirker både Norge som nasjon og oss som enkeltmennesker, så mener vi at vi står sterkere når vi står sammen. Fordi fellesskap fungerer. Også når det ikke er perfekt.
Dagbladet mener at undertegnedes holdning til kvinnekvotering i bedriftsstyrer er basert på føleri, ikke fakta. De tar feil.
De forutsetter at min begrunnelse er at kvinner i styrer ville svekke lønnsomheten i selskaper, eller hindre selskaper i å børsnotere seg. Det har jeg aldri sagt eller ment. Snarer tvert imot. Jeg mener mangfold lønner seg, og at man skal være ganske bakstreversk i 2022 å mene at kompetanse og lederevner har noe med kjønn å gjøre. Dessuten har jeg også alltid ment at vi ikke har full likestilling før middelmådige kvinner har like mange posisjoner som middelmådige menn, uten at det er noe mål.
Les mitt innlegg i Dagbladet her.
 |
| Faksimile Dagbladet |
DNs Anita Hoemsnes mener det er for tidlig å skrote lov om kvotering i styrene (kommentar i DN 13. oktober). Hun skriver at førtiprosenten knapt nok er oppnådd, og kan stå for fall dersom dette skjer.
Vel. Målet med kvotering i asa-styrene var aldri å gi et lite knippe kvinner gullskjørt og styreverv. Målet var å bidra til økt bevissthet i styrene på mangfold i selskapene de bestyrer, og dermed økt antall kvinnelige mellomledere og ledere.
DN skrev selv om det store «kvotemysteriet» i 2015. Da hadde kvoteloven brakt 2000 kvinner inn i norske styrerom, uten at hverken de eller deres søstre hadde blitt toppsjefer i privat næringsliv. Å måle kvoteloven etter oppnåelse av førtiprosenten er like feil fokus som næringsministeren nå har ved å tvinge 350.000 registrerte aksjeselskap til å finne kvinner til sine styrer.
 |
| Faksimile fra DN. |
Husker du da Erna Solberg var statsminister, Norge raste på alle indekser om levestandard, velferdsstaten ble rasert og arbeidere sto med lua i hånda for å få oppfylt sine rettigheter?
Ikke? Vel, ikke jeg heller. Men skal man tro venstresida i den såkalte Trontaledebatten, forrige ukes stortingsdebatt om status for Norge, så var Norge i ferd med å rakne sosialt og økonomisk før valget for ett år siden.
Les hele spalten i Dagsavisen her.
 |
| Faksimile fra Dagsavisen. |
På en debatt om hva EU betyr for sikkerheten i Europa hos Europabevegelsen i Follo, ble det sagt at våre vestlige demokratier virker som en magnet på andre land og mennesker som ønsker det samme som oss: et liv i fred og frihet i et velfungerende demokrati.
I 1994 strandet den norske debatten om EU-medlemsskap på krummingen av agurker og norsk selvråderett. Men Ukraina søker fullt medlemsskap i EU fordi det nettopp er deres selvråderett som krummes.
Les hele spalten i Nationen her.
Det er helt greit å romantisere over steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det er flott at noen lever ut drømmen om et avskjermet liv med utsikt over fjord og fjell fra et rødmalt hus på tunet. Men de fleste av oss drømmer altså om det gode livet i byen.
Les hele spalten i Dagsavisen her.
 |
| Faksimile fra Dagsavisen. |
Under pandemien var det flere som mente at vi i Norge skulle bruke vår oljerikdom på å kjøpe oss frem i vaksinekøen for å sikre vår egen befolkning først. Verdenssamfunnet ville nok synes dette var noe usolidarisk med tanke på at vi har et langt bedre helsesystem og sosialt sikkerhetsnett for å ivareta de som ble berørt av sykdom eller tiltak.
Det viste seg også å være helt idiotisk. Den strategien kunne ført til at vi nå satt med ti millioner ubrukelige Astra Zeneca-doser på lager. I stedet valgte Solberg-regjeringen å samarbeide med EU, der EU-landene i solidaritet med Norge ga oss flere typer vaksiner av sin egen pott.
 |
| Faksimile fra Aftenposten. |
Etter press fra SV utreder nå regjeringen hvordan de skal begrense eller kaste ut private, profesjonelle velferdsleverandører i Norge. Disse leverer i dag gode tjenester innen blant annet eldreomsorg, barnevern og barnehager, med kompetanse, kvalitet og kapasitet som vi sårt trenger.
Det offentlige kjøper varer og tjenester for 520 milliarder kroner årlig fra private. De kan gå med så mye overskudd de vil. Men tjenestene som berører oss nærmest, skal altså ikke få ha profesjonelle, private aktører.
Det kan høres ut som at utgangspunktet for SVs næringspolitikk er Joseph Hellers klassiske antikrigsroman, Catch 22: Uansett hva du gjør, så vil du mest sannsynlig dø.
I Hellers fiksjon tilsier paragraf 22 at dersom en soldat er sinnssyk, kan han bli fritatt for krigstjeneste. Men siden det å be om fritak er et tegn på at du er frisk, vil ikke fritaket bli innvilget. En perfekt innbyrdes logikk, akkurat som SVs næringspolitikk. Dersom du trenger midlertidig støtte fra staten i en krisetid som gjør at du sliter med å betale regningene dine, skal du ikke få ta ut utbytte for å betale regningene dine når du får råd.
Husker du sist du var sykemeldt på grunn av at du ble dårlig av vannet i springen? Ikke?
Det kan være fordi EUs krav til vannkvalitet også gjelder i Norge i henhold til EØS-avtalen. I 1994, året da EØS-avtalen trådte i kraft, skrev VG en artikkel om at det bare 400 av 1600 norske vannverk som leverte drikkevann som tilfredsstilte EUs krav. Dårlig kommunalt drikkevann førte til 300.000 sykedager i året, hovedsakelig på grunn av for mye tarmbakterier i vannet.
Smak litt på den setningen. For mye tarmbakterier i drikkevannet vårt førte til 300 000 sykedager i Norge.
I tillegg måtte slakterier, fiskeribedrifter og andre matprodusenter investere i egne renseanlegg for vann fordi de ikke stolte på kvaliteten på det kommunale vannet. EU-reguleringen sparer altså nordmenn for sykdom og norsk næringsliv for ekstrakostnader gjennom å stille krav til vannkvaliteten. Det betyr også at du kan drikke vann rett fra springen når du drar til EU-land i ferien, fordi de samme reguleringene gjelder i hele Europa.
 |
| Faksimile fra Nationen. |
Vi var mange som tok frihet, demokrati og økonomisk utvikling litt for gitt da vi så de autoritære regimene falle for tretti år siden. Nå utfordres den liberale verdensordenen fra begge sider av det politiske spekteret. Problemer som ikke løses, forventninger som ikke innfris og drømmer som ikke lar seg realisere, skaper grunnlag for farlig, kortsiktig politisk populisme som vi også ser her i Norge. Demokrati og frihet koster. Men byrdene må fordeles jevnt og fordelene må komme alle til gode. Det er ingen motsetning mellom dette og et liberalt demokrati med en velregulert markedsøkonomi.
Snarere tvert imot.
Les spalten min i Dagsavisen her.
Det skal visstnok være «payback time» for vanlige folk, ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Dette er en kampretorikk de fleste av oss forbinder med ytterste venstre fløy, som nører opp under forestillingen som venstresida har forsøkt å skape i åtte år om et land som er i ferd med å rakne sosialt. Svartmalingen står i kontrast til at Norge har blitt kåret til verdens beste land på FNs levekårsindeks i alle årene mellom 2014-2019, og også skårer høyt på landrapportene fra OECD.
Payback time? For hva?
Les spalten min i Dagsavisen her:
Det er liten tvil om at Russlands brutale invasjon og krigføring i Ukraina har satt fart på prosesser i europeisk politikk på flere områder. Onsdag 1. juni gikk danskene til stemmeurnene i en folkeavstemning for å fjerne den danske reservasjonen de som EU-medlem har hatt mot å delta i det europeiske forsvarssamarbeidet PESCO (Permanent strukturerte forsvarssamarbeid).
Hvis danskene sier ja, blir Malta det eneste EU-landet som har reservert seg mot dette. Tidligere i vinter gjennomførte Tyskland en U-sving i tysk forsvarspolitikk, med planer om en kraftig opprustning av det tyske forsvaret og forsvarsinvesteringer for fremtiden.
Ikke minst, og kanskje det mest oppsiktsvekkende er at Sverige og Finland søker Nato-medlemskap. Det betyr at våre nordiske naboer nå blir fullverdige medlemmer av både Nato-alliansen og EU. I mellomtiden har de bedt EU om en sikkerhetsgaranti i tilfelle de skulle bli utsatt for militær aggresjon mens søknaden behandles.
Det virker nesten ikke som om vi i Norge tar innover oss hvilket jordskjelv dette er i europeisk politikk. Det europeiske kartet er i ferd med å tegnes på nytt, mens vi til stadighet står langt fra tegnebrettet.
Les hele spalten i Nationen her.
 |
| Faksimile fra Nationen. |
Det er ikke en interesse for våpen og militært utstyr som gjør at jeg vil ha mer av det. Forsvaret skal sørge for et vern av våre viktigste verdier, fra demokrati, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. Vi investerer i kuler og krutt for å forsvare alt vi har og alt vi er. Som jo også er Forsvarets motto. For alt vi har. Og alt vi er. Og la meg legge til – uansett hvem vi er.
Les hele spalten i Dagsavisen.
En perfekt storm er opprinnelig et meteorologisk fenomen, der en situasjon blir verre når flere naturfenomener opptrer samtidig. Uttrykket blir nå ofte brukt om et sammenfall av flere uheldige omstendigheter som gjør at en situasjon forverres. Vi så det i høst, da strømprisene gikk i taket på grunn av en tørr sommer der vannmagasiner ikke ble fylt opp, vindstille høst der vindmøllene sto i ro, høye gasspriser internasjonalt og høye priser for utslipp av CO2. Legg på at land som Tyskland har ønsket å omstille seg fra kull- og atomkraft, med raskere omstilling fra disse energikildene enn fornybar energi klarer å kompensere for. Nå blir høye energipriser et element i en ny storm.
Dette er en test for robustheten i vårt demokrati. Dette er den perfekte storm for populister som kommer med enkle løsninger på komplekse problemer som påvirker folks hverdag og privatøkonomi. Populistbevegelser får næring av misnøye. Vi må være på vakt ovenfor de som puster på misnøyens glør, både der ute og her hjemme.
Les hele spalten i Dagsavisen her.
 |
| Faksimile fra Dagsavisen. |
Det er nå ti år siden den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi ble arrestert og senere dømt til ti års fengsel og tusen piskeslag. Da startet Amnesty International en verdensomspennende aksjon med krav om umiddelbar og betingelsesløs løslatelse. Han skulle blitt løslatt nå, men sitter fortsatt fengslet. På markeringen i dag hadde flinke aktivister fra Amnesty-gruppa ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet laget en tidslinje over hendelsene de siste ti årene for å sette det hele i perspektiv. En av appellantene fortalte at de måtte google litt for å finne milepæler. Hun var bare ti år da Badawi ble fengslet. Det traff ekstra godt, da Amnestys Ina Tin akkurat hadde fortalt at for Raif så var det ikke bare fengsling og tortur som var smerten i hans liv, men det faktum at han ikke fikk se og oppleve sine tre barn vokse opp. Han var bare 28 år da han ble arrestert. Hans ene sønn er nå gammel nok til å operere Raifs twitterkonto, der vi venter på nyheter om han blir løslatt.
Jeg husker ikke hvordan jeg først leste om Badawi, men dette var i kjølvannet av den såkalte arabiske våren, der sosiale medier hadde vært sentrale i organisering og oppmerksomhet rundt demonstrasjonene. Derfor fulgte også norske politiske bloggere og SoMe-entusiaster med på bloggkollektiver, individuelle bloggere og aktiviteter i sosiale medier i land som Tunisia, Egypt og Libya. Andre regimer fryktet selvsagt at opprørene skulle spre seg. Så selv om Raif Badawi ikke var på vår radar i første omgang, så ble han det da han ble arrestert og fikk en brutal dom for å ha operert en blogg der han luftet for liberale tanker for det reaksjonære regimet som selv middelalderen ville ha betakket seg for. De tusen piskeslagene skulle fordeles over flere offentlige piskinger for at han ikke skulle drepes, men lide over tid. Bare erfarne torturister og forbrytere tenker ut slikt.
Hans forbrytelse er at han tror på det sekulære samfunn, og at en styreform basert på religiøse dogmer ikke er veien til fremskritt. Ikke nødvendigvis på grunn av religionen i seg selv, men fordi det er så enkelt at trafikkregler, arbeidsmiljølov eller styringsprinsipper for offentlig sektor ikke kan bli avledet fra religion. Rett før han ble arrestert i 2012, skrev han om liberalismens natur. Han skriver at for han, betyr liberalisme ganske enkelt lev og la leve. Les mer om hva han skrev om her;(lenke til artikkel i The Guardian). Her er min appell fra første Amnesty markering i Oslo.
Da han i januar 2015 skulle piskes (les det en gang til: piskes), mobiliserte Amnesty i Norge og mange andre land til demonstrasjoner foran saudiske ambassader. Piskingen stoppet, de omfattende internasjonale protestene ble en belastning for Riyadh. Amnesty har fortsatt de månedlige demonstrasjoner foran Saudi-Arabias ambassade i Oslo. De siste syv årene demonstrantene ropt, holdt appeller og plakater for å vise at vi vet og ikke glemmer. Amnesty har også tatt frem andre samvittighetsfanger som holdes fengslet. Raif Badawi er tross alt, trist nok, bare en av mange. En av de som har holdt et konstant trykk fra politikerne er SVs Karin Andersen, som ikke kunne være med i dag, og som også har nominert flere saudiske kvinneaktivister til Nobels fredspris og også har hatt et sterkt engasjement i denne saken.
I dag skulle vært en markering av Raif Badawis løslatelse. Han er enda ikke fri. Og skulle han slippe ut, vi krysser fingrene, så innebærer straffen også utreiseforbud de ti neste årene og forbud mot å ytre seg og bruke stemmen sin i offentligheten. Han slippes med andre ord bare ut i et litt større fengsel. Fortsatt uten mulighet til å se barna sine. Det er hjerteløst og ondskapsfullt. Og bekrefter legitimiteten i kritikken av regimet. Les mer om Amnestys aksjon her.
Free Raif Badawi - fullt og helt. Nå!
 |
| Nei, Amnesty. Det er vi alle som skal takke dere. |
Det er ikke tilfeldig at Ukraina ber EU om hastemedlemskap. I over 70 år har EU vært en garantist for nettopp fred, frihet og et velfungerende marked. Derfor fikk de Nobels fredspris i 2012. Nobelkomiteen begrunnet tildelingen med at den europeiske unionen og dens forløpere gjennom sin oppstart bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.
Jeg vet ikke hvor mange foredrag jeg har begynt med å si at også norsk frihet og selvstendighet begynner med et fritt, selvstendig og demokratisk robust Europa. Vår selvråderett, eller rettere sagt, våre selvrådemuligheter, er helt avhengig av situasjonen i landene rundt oss.
Det er i norsk interesse at våre nærmeste naboer lever i fred og frihet, og at vårt nærmeste marked er velfungerende.
Mens et av våre regjeringspartier ønsker en frikobling fra det europeiske fellesskapet og melde Norge ut av EØS, banker Ukraina febrilsk på døren for å komme inn. EU bør anerkjenne Ukraina som offisiell søkerstat, og gjerne innlede et hurtigspor.
Les hele spalten i Nationen her.
 |
| Faksimile fra Nationen. |
I dag fyller jeg 49. Men er det egentlig grunn til å feire?
Bursdagen markerer nemlig mitt siste år som relativt attraktiv arbeidstaker. For på papiret er det alderen som teller. Holdningene i det norske arbeidsmarkedet minner påfallende mye om holdningene vi fant i debatten om kvinners markedsverdi på sjekkemarkedet tidligere i vinter. Konklusjonen var langt på vei at kombinasjonen av kvinners fallende markedsverdi i henhold til alder og kvinners høye forventninger eller krav til ny partner, var uforenlig. På arbeidsmarkedet gjelder dette begge kjønn. Har du fylt femti, reduseres din markedsverdi år for år. Samtidig leser vi at arbeidsgivere skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Da høres det ut som at de oppfører seg som middelaldrende kvinner på sjekker’n. Desperate etter oppmerksomhet, misfornøyd med det de får. Det er liten interesse for å utvinne det grå gullet i arbeidsmarkedet.
Les hele spalten i Dagsavisen her.
 |
| Faksimile fra Dagsavisen. |
