.. nesten.. Over to tusen har vært inne på min profil for å finne ut mer om VamPus... syke syke mennesker. Nuvel. Tenkte derfor å more dere med historien om da VamPus skulle gifte seg.
Dette fant sted en stund etter at VamPus hadde kommet hjem etter seks måneder i det store utland. En god venn som hun ikke hadde sett på lenge kom inn på Barfly der VamPus med flere hadde prøvesmakt store deler av det uoffisielle barkartet til Fredrik. VamPus med flere var således et godt stykke unna edru og i ren lykke over å se sin kjære venn kaster VamPus seg gledesstrålende inn i armene hans.
- Du, vi burde egentlig gifte oss, sier hun mens hun veiver på bartenderen. Han.. altså ikke bartenderen, men
han han .. ser litt skjevt på VamPus.
- Ja, jeg elsker deg jo!
VamPus hoster opp en halv Cosmopolitan og svarer; Høh?
Men det var jo en slik fortreffelig kveld og hjernen til VamPus for lenge siden var koblet om fra spydige replikker, via ondskapsfulle kommentarer, til fårete fnising. Så da han tok henne i lanken og leide henne hjem fulgte hun (antakeligvis) syngende etter.
Hele dette gifte-greiene var som omtrent som en drink spriten har forduftet fra; bare et fuktig minne om noe som kunne vært morro. Men HAN husker. Og VamPus tenker som så at, tja..hvorfor ikke, og foreslår at vi bare tasser ned på Tinghuset og får det overstått. No can do. Ikke kan man, ikke vil han. Dermed inntreffer dette;
VamPus (småfull, på fanget hans); Det som er så kult, vet du, er at ingen av oss er så veldig opptatt av å få barn. Dermed kan vi heller reise jorden rundt og
oppleve ting!
Han: VamPus, da.. Jeg har vel aldri sagt at jeg ikke vil ha barn!
To uker senere var VamPus i ny jobb, med nytt mobilnummer, ny mailadresse, nytt liv. Og er fortsatt ugift.
Her er forøvrig
omstendighetene vi møttes under to år senere.. Er det
rart man drikker?