Møte med Mao

- VamPus. Hva du enn gjør. Ikke. Gå. På. Toalettet.
Kilby kommer sjanglende ut av herretoalettet på hotellet der vi holder kurs. Han er om mulig enda blekere enn dagen før, da vi ble tilbudt rom på samme etablissement. En celle i Alcatraz ville vært hjemmekoselig i forhold. Den rustne dusjen ble holdt sammen av ståltråd og tape, og ved siden av sto store kanner med vann ”i tilfellet vannet forsvinner”. Fra vasken nede i gården å dømme så er det vel heller dusjen som er der i tilfellet vannet skulle dukke opp. Vi takket pent nei og dro videre, og var heldige som fikk de siste rommene på et helt greit hotell utenfor sentrum.

Våre kursdeltakere er alle fra distriktet, noen bor i leierene rundt byen. De har ingen forventninger til fredssamtalene som foregår mellom LRA og regjeringen, tidligere samtaler har ikke nådd frem. Men de har intens tro på fred, demokrati og et Uganda i vekst – et håp de mener president Museveni gjør alt for å ødelegge. En som derimot er optimistisk er lederen for distriktet, Norbert Mao (chairman Mao faktisk..!). Han har ledet den ugandiske delegasjonen som møtte Joseph Kony for samtaler i Garamba Nasjonalpark i Kongo. Det er bare timer siden han kom tilbake fra bushen, men nå hopper han ut av bilen med fire væpnede vakter og kommer smilende mot oss.

Mao tar oss inn på kontoret sitt, og forteller velvillig om det døgnet han tilbrakte hos LRA. Han er dypt kritisk til Museveni (Mao tilhører ”vårt” parti, DP), og mener at mediene gir et veldig skjevt bilde av konflikten fordi de ikke ser på bakgrunnen. Musevenis egne styrker begikk like ille, eller verre, overgrep i regionen da han tok makten gjennom et militærkupp. Men han ble raskt vestlige mediers afrikanske posterboy – mannen som kunne lede Uganda ut at krisen etter diktatorene Idi Amin og Obote. Og det er jo som kjent vinneren som skriver historien, men Mao innrømmer at overgrepene fra LRA nå er mer omfattende. Mao selv sitter i en utsatt posisjon, hvor den regjeringslojale avisen New Vision skriver at Musevenis støttespillere mener at ”Kony er mer progressiv enn Mao” og at Mao ønsker en seperasjon av Nord-Uganda. Det Mao sier til oss er at Uganda i praksis er et delt land, og at dette har vært en bevisst politikk fra Musevenis side. Det er ingenting som tyder på at han ønsker en deling, tvert i mot. Men Museveni har all grunn til å frykte Mao. Han er populær i distriktet for jobben han gjør, han har klare meninger om Ugandas fremtid, er uredd og karismatisk. Han er en mann som gir håp. Er det bare et tidsspørsmål før han, i likhet med Musevenis hovedopponent under valget, fengsles for landsforræderi og stilles for retten?