På bildet intervjues VamPus til ulovlige demokratisendinger og sivilt motstandsarbeid på Cuba. I Miami møtte vi Cuban Democratic Directorate (Directorio), en non-profit organisasjon som støtter demokratiarbeid på Cuba. Disse fortalte at etter Castros sykdom har opposisjonelle opplevd langt verre trakassering fra myndighetene enn normalt og at politiet strammer grepet i forhold til overvåking av enkeltpersoner og aktiviteter. Håpet om å befri Cuba fra sosialistisk diktatur ligger nærmere enn på lang tid. Directorio roste også den norske ambassadens tidligere rolle i forhold til demokratiarbeidet i landet og støtte til dissidentene. De stusset mildt sagt da vi svarte på hvorfor dette hadde endret seg.
Directorio deler lokaler med Radio Republica, en stasjon som sender ulovlig til Cuba. På tross av at cubanske myndigheter forsøker å jamme sendingene men konsentrerer seg i hovedsak om Radio Martí, som blant annet har gjesteopptredener av Castros datter Alina Fernández.
Radio Republica ville gjerne ha et kort intervju med oss fordi de neste uke begynner å sende et høreteater, Toda por Noruega (Alt for Norge). En serie i 36 kapitler om en kjærlighetshistorie med motstand mot okkupasjonen som bakteppet. De mener den sivile motstandskampen i Norge har sterke likhetstrekk med motstandskampen mot det sosialistiske regimet på Cuba. På bildet til Høyre er vi i studio, og programmet høres over hele Cuba av motstandsfolk og kritikere av Castros regime.
Alle monner drar.
50 kommentarer:
Jeg likte denne freudianske (?) glippen :)
"På bildet til Høyre er vi i studio" ...
Høyre sitt bilde? Eller bildet til høyre? :)
VamPus, du roter endel her, i all din idealisme.
For det første så er ikke Cuba en politistat, og man er ikke i særlig grad ute etter å trakassere dissidenter. Her har du nok gjerne blitt feilinformert, subsidiært tolket det du hørte overivrig, atter subsidiært blitt utsatt for personligheter med en litt lemfeldig omgang med sine virkelighetsbeskrivelser.
Det som skjer i Cuba, og som jo er kritikkverdig i seg selv, men ikke så veldig annerledes enn i Norge og din egen personlige historie, er at om man er for frittalende og profilert med sine akonvensjonelle, ikke-PK meninger, så har man en tendens til å møte et glasstak i videre karriereløp. Man søker på dette eller hint, men får avslag. Og ja, kanskje man i likhet med deg mister jobben sin, for å kunne stå for noe man oppriktig tror på eller vil fronte.
For det annet så blir det litt ironisk når du snakker i så romantiske og rosenrøde vendinger om motstandskampen på Cuba. Glemmer du ikke da at Castro selv stod i spissen for en slik motstandsbevegelse en gang i tiden, med svært bred folkelig støtte, mot et forhatt, USA-vennlig diktatur? Dette finnes det overhodet ingen tvil om; det er regelrett historiske fakta.
Sammenligningen med Norge og motstandsgrupper her til lands under okkupasjonen, er også svært relevant for Castro, Guevara, Cienfuegos & co sitt vedkommende. Også eksekusjonspeletonger etter folkelig påtrykk, rettet mot tilhengerne av det forhatte diktatorregimet man veltet, minner svært mye om Norsk historie fra våre besteforeldres tidlige voksne alder. (Og bare 14 år før det skjedde på Cuba). Kanskje Castro & co faktisk hadde tatt litt lærdom av etterkrigsoppgjøret i bl.a. Norge? Vi var jo ikke blant de mildeste...
Misforstå meg rett: Jeg sier ikke at Castros regime er rosenrødt, og at ingenting bør endres. Jeg vil bare advare mot å være for naiv i forhold til om det som kommer etter blir så mye bedre.
Kanskje VamPus burde passe seg litt, så hun ikke begår samme idealistiske og journalistiske feilgrepet som Herbert Matthews gjorde sent på 50-tallet på Cuba.... ?
Håper ikke jeg forstyrret ditt selvbilde som ufeilbarlig og evigfrihetskjempende folkeopplyser nå, VamPus... :-)
M
Du syntes ikke disse stakkars cubanerne hadde lidd NOK? Nuvel, de får i det minste ikke se noen bilder.
De kan da ikke ha hørt nok? De hadde vel aldri før hørt fra ei norsk dame som mistet jobben (mer eller mindre) fordi hun uttrykker egne meninger i egen private blogg, øse av sine erfaringer fra et rikt og demokratisk, meningspluralistisk og -liberalistisk Norge i det høye nord... ?
:-P
M
"For det første så er ikke Cuba en politistat, og man er ikke i særlig grad ute etter å trakassere dissidenter."
Er du morsom?
Ok - fordi jeg legger merke til at folk ikke gidder å lese lenkene men bare fortsetter å argumentere i hytt og pine, så er dette ingressen på artikkelen jeg lenket til under "Er du morsom?" Fra Amnesty:
"Cubas menneskerettighetssituasjon har forverret seg drastisk de siste månedene. Antallet samvittighetsfanger økte fra 15 til 92 i løpet av en drøy måned og dødsstraff er gjenopptatt. Mange av overgrepene skjer med cubansk henvisning til USAs fiendtlige holdning og fremstøt."
Men for all del. Man er ikke ute etter å trakassere dissidenter i særlig grad dersom man sammenligner med andre sosialistiske diktaturer.
machiavelli skrev: "Det som skjer i Cuba, og som jo er kritikkverdig i seg selv, men ikke så veldig annerledes enn i Norge"
kommentar overflødig
"Ok - fordi jeg legger merke til at folk ikke gidder å lese lenkene men bare fortsetter å argumentere i hytt og pine"
Ehmmm... En smule sinna?
Og til øøøhhh: Jeg kommenterer det som generelt skjer på Cuba, hvilket er at man ikke kastes i fengsel for å ha feil meninger, i det store og det hele, men at man mister muligheter. Og hva var det som skjedde med VamPus og hennes jobb i norsk næringsliv, da hun valgte å stå fram med fullt navn i en kontroversiell sak?
Vi er langt fra så frie som du tror. Hovedforskjellen mellom Norge og Cuba ligger ikke i personlige friheter (selv om kun ett parti er tillatt inntil videre der nede), men i økonomisk velstand. Og vi er ikke totalboikottet (pga idiotiske, inkonsekvente, hyklerske politiske taktikker som den amerikanske overfor Cuba - hvorfor boikotter de ikke Kina, f.eks., etter samme "moral"?) av hverken USA eller EU.
Uansett, andre deler av mine innlegg var viktigere enn akkurat disse momentene. Ikke minst dette med at "motstandsbevegelsen" hørtes mistenkelig ut som den Castro selv ledet - og som i tur langt i fra var vesensforskjellig fra den norske under krigen, 14 år tidligere.
Jeg skjønner at jeg pisser på engasjementet og virkelighetsforestillingene til såvel VamPus som mange lesere her, men før dere krever av andre at man leser alle linker og tolker nøye hva noen har ment - og holder seg til det - så kan dere faktisk ikke kreve noe mer av andre.
Og jeg ER en av de som leser i linkene til VamPus.
Amnesty lever for øvrig i Disneyland, og evner ikke å se ting i kontekst. Jeg sier ikke at det ikke begår menneskerettighetsbrudd på Cuba, men det gjør det faktisk i Norge og. Vi er et av de vestlige landene som kritiseres mest (sammen med Israel, og deres fangetortur via vedvarende hvit støy m.m.) av utenlandske strafferettsprofessorer, for våre uforsvarlige varetektspraksiser, overdreven bruk av glattceller m.m.
Men det er jo så mye hyggelige og mer bekvemt å kritisere de andre, de fremmedkulturelle, de vi kan tillate oss å se på som mindre utviklete, som hjelpetrengende.
Så får vi samtidig flexet vårt eget frelserbilde og svulmende ego...
M
Ps. Kritikk blir mye mer effektiv når den holder seg til saken, og korrigeres for selvmotsigelser. Enten har VamPus dårlig tid der hun sitter nå, eller så har hun ikke den innsikten som dette faktisk krever. Dette er barnslig blogging fra hennes side, som vitner om et syn på seg selv som langt viktigere og mer opplyst enn man egentlig er.
"Cubas menneskerettighetssituasjon har forverret seg drastisk de siste månedene. Antallet samvittighetsfanger økte fra 15 til 92 i løpet av en drøy måned og dødsstraff er gjenopptatt."
Og i mellomtiden driver Høyre-folks store forbilder i Washington D.C. med orkestrert avlytting av alle mulige kommunikasjoner internt i USA, og mellom USA og omverdenen, de oppfordrer pressen til å bedrive selvsensur, med tanke på "rikets sikkerhet", og de (i alle fall guvernører og eksguvernører som bl.a. nåværende president Bush) henretter selv tilbakestående og barn, uten rom for benådning (da blir man sett på som "soft").
Men det er fortsatt så mye mer behagelig og beleilig å misjonere overfor disse som har så mye dårligere råd...
M
"men før dere krever av andre at man leser alle linker og tolker nøye hva noen har ment - og holder seg til det - så kan dere faktisk ikke kreve noe mer av andre."
Vel, "så bør dere faktisk vise at dere evner å gjøre det selv", var vel et bedre siste ledd i akkurat den setningen.
Jeg lar Machiavellis kommentarer stå til alle som mener at bare blåbloggere er unyanserte, uetterettelige og ekstremister.
Det overrasker meg ikke at du tror at dette vil være effektivt, men for de som virkelig har kjennskap til landet og dets historie, så er det nok helst du selv som avslører manglende innsikt.
Jeg står fullt og helt for alt jeg sier. Men jeg gidder ikke å dra hele historien til landet; det får folk hver for seg oppsøke på egenhånd på nettet, i bokhandler, på biblioteker og ved fordomsfrie reiser.
Mener du (eller noen andre, kanskje litt mindre ensporede og selvhøytidelige debattanter) for øvrig øvrig alvorlig at USAs totale handelsboikott av Cuba er fornuftig, formålstjenlig og harmonisk med hva de praktiserer ellers i verden? Eller er det bare en dum kjepphest?
Og hva mener du med at du lar innleggene mine stå - hadde du vurdert å bedrive meningssensur, og slette dem.... ?
M
Skal ikke forsvare Castro, men er ikke "frigjøringsbevegelsen" basert i Miami dominert av etterkommere av de som ledet det forrige brutale diktaturet i Cuba? Castro styrtet jo ikke akkurat et demokrati.
Etter å ha blitt kastet ut fra en nettdiskusjonsgruppe - dominert av eksilkubanere - en gang for lenge siden har jeg visse antipatier ovenfor mange av disses "demokrati". Grunnen til at jeg ble kastet ut var nemlig at jeg protesterte mot at en annen debattant, som var pro-Castro, ble pælmet på dør.
For øvrig har jeg tro på at den beste skildringen av Cuba ligger i filmen "Livet er å plystre" - "La vida es silbar" en fantastisk film som bare fem mennesker så på Voss kino den gang den gikk der (jeg var en av dem, og trodde lenger jeg var den eneste). Filmens sluttscene er slående, og at den gikk gjennom cubansk filmsensur har jeg stadig vanskelig for å forstå. Temaet er folk som besvimer når de hører noe de er redd for, f.eks. ordet "sex". På slutten skriker en kar opp "frihet" og folk besvimer i hopetall.
Kommer friheten til Cuba når castroene før eller senere faller? Den markedsliberale friheten kommer sikkert; den har cubanerne erfaringer med fra før. Virkelig frihet? Vel, for å si det enkelt - der stoler jeg simpelthen verken på Vampus eller hennes venner.
P.S: Jeg leste en gang en bok av Finn Gustavssen som handlet om det mer eller mindre fantastiske Cuba, der det blir beskrevet hvordan Castro kjeftet på regimet av "gamle menn" i Kina. Ironien er slående. Og ubehagelig. La oss være som Che, heter det i slagordet, men ofte synes det som om bare Che's ubehagelige sider blir kopiert, og ikke de sympatiske.
Vampus skriver "De mener den sivile motstandskampen i Norge har sterke likhetstrekk med motstandskampen mot det sosialistiske regimet på Cuba."
Sosialistiske regimet på Cuba?
Jeg trodde det var ett militaristisk KOMMUNISTREGIME.
Det er litt svak terminologi, Vampus. Hva med å profesjonalisere seg litt, bruke korrekte termer.
Blir litt for propagandistisk og sytete.
Jeg prater ikke om å ordlegge seg som en professor i internasjoal politikk, men forholde seg til realisme og ikke svekke budskap med revisjonistiske trekk.
Machiavelli: Er du Sigurd Lydersen?
Var faktisk innom Cuba for et par måneder siden. Møtte ikke en eneste som var tilhenger av Castro.
Cubanerne har det ikke bra, og de er lynforbannede over at systemet er slik at de aldri vil kunne få det bedre.
Det må være bittert å skulle bo tre generasjoner i en bolig som er bare så knøttliten og i dårlig stand - uten utsikter til noe bedre.
Det må være bittert at det er sukkerrasjonering. Sukker er liksom ikke det produktet som karibiske stater tradisjonelt mangler. Tilsvarer vel egentlig at man skulle ha tørrfiskrasjonering i Lofoten.
Men sigarene er fortsatt gode. Jeg fikk dem pakket inn i avispapir: artikkelen handlet om Raúl Castro, Fidels bror, som inspiserte noen nye militære fjellanlegg.
Sånt har de penger til, men ikke til å bygge boliger. Det må være bittert at staten skal ta hånd om en, slik at de derfor ikke trenger noen stor lønn - og så gir staten bare F...
Den jevne cubaner ville nok foretrekke å få seg ei lønn - og så istedet ta seg av sin egen velferd. For Staten gjør det jo ikke uansett.
To ting norske Castro-tilhenger gjerne henger seg opp er helsevesenet og utdanningen. Ja - Cuba har avanserte sykehus, primært tilgjengelige for turister og kadre i regimet. Og utdanningssystemet er ikke spesielt godt for de som ønsker å bli noe annet enn leger - hvilket for Castro er hard currency i bytte mot olje fra Venezuela. Til og med alfabetet er politisert (C for Che, F for Fidel etc) - sykt. Fordi regimet oppfordrer til og betaler kvinner for å ta abort dersom de har mistanke om at det kan være noe galt på fostre, så er det verken overraskende at Cuba både har lav barnedødelighet OG en av verdens høyeste abortrater (ca. 60%).
Dersom alt er så fint, og folk har fått det så mye bedre med Castro så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke lar folk få stemme fritt.
Machiavelli:
"Jeg kommenterer det som generelt skjer på Cuba, hvilket er at man ikke kastes i fengsel for å ha feil meninger,"
Neida, man kan mene hva man vil. Bare man ikke sier det høyt...
Machiavelli:
"Vi er langt fra så frie som du tror...Amnesty lever for øvrig i Disneyland, og evner ikke å se ting i kontekst. Jeg sier ikke at det ikke begår menneskerettighetsbrudd på Cuba, men det gjør det faktisk i Norge og. Vi er et av de vestlige landene som kritiseres mest ...for våre uforsvarlige varetektspraksiser, overdreven bruk av glattceller m.m."
Mye av dette har du selvsagt rett i. Men forskjellen er at i Norge har du lov til å si det høyt uten å bli straffet. Og Amnesty har protestert kraftig overfor både USAs praksis i "krigen mot terror" og mot norsk fengselspolitikk.
Machiavelli:
"Hovedforskjellen mellom Norge og Cuba ligger ikke i personlige friheter (selv om kun ett parti er tillatt inntil videre der nede), men i økonomisk velstand."
Og du har ikke fått med deg at grunnen til at det er en forskjell i økonomisk velstand ligger i det økonomiske og politiske systemet...?
Machiavelli:
"Og vi er ikke totalboikottet (pga idiotiske, inkonsekvente, hyklerske politiske taktikker som den amerikanske overfor Cuba - hvorfor boikotter de ikke Kina, f.eks., etter samme "moral"?) av hverken USA eller EU."
USAs boikott av Cuba er dobbeltmoralsk, ja, men Cuba kan handle med resten av verden om de vil. Grunnen til at økonomien der er i stå er ikke boikotten, men at sosialistisk kommandoøkonomi ikke virker.
"Skal ikke forsvare Castro, men er ikke "frigjøringsbevegelsen" basert i Miami dominert av etterkommere av de som ledet det forrige brutale diktaturet i Cuba? Castro styrtet jo ikke akkurat et demokrati.
Dette kan sikkert langt på vei stemme, selv om det selvsagt finnes mange som rett og slett ikke trivdes under Castro der også. Husk at mange av eksilkubanerne gikk i eksil FØR Castro - altså de holdt ikke ut Batista, den USA-vennlige som diktatoren som holdt på der i 25 år før Castro veltet ham. Husk også at mange av eksilkubanerne (de er GANSKE mange i Miami, faktisk så mange at de som vil bli president i USA er avhengig av å tekkes dem som pressgruppe) ikke gikk ut og feiret åpenlyst en gammel manns sykdom.
Angående filmen La Vida er Silbar ("Miraklet i Havanna", i følge Canal Digital), så har jeg sett den to ganger siste måneden. Veldig bra film som jeg kan anbefale på det varmeste. Men man bør supplere med Vegard Byes bok om Cuba for å få et mer komplett bilde, samt boken "Folket under Glassklokken".
"Og du har ikke fått med deg at grunnen til at det er en forskjell i økonomisk velstand ligger i det økonomiske og politiske systemet...?"
Der ligger nok en del av forklaringen ja. Et økonomisk paradgimeskifte er påkrevd, og omstillingene begynte allerede midt på 90-tallet. Men det må gradvis - altså intet Milton Friedman-sjokk av økonomien. (Det vil neppe få tilsiktet effekt på Cuba).
Ellers mener jeg faktisk at det er en vesentlig faktor at USA har handelsblokade mot dem. Og merk at denne i stor grad skyldes politisk press fra eksilkubanere: Siden Cuba åpnet for utenlandske investeringer og næringsliv midt på 90-tallet, har amerikanske forretningsfolk vært irriterte på egen regjering for at de ikke får lov til å investere der.
USA er desidert største markedet i hemisfæren rundt Cuba, og USAs handelsblokade har langt på vei samme effekt (eller STØRRE) som om EU skulle totalboikottet oss.
M
Angående filmer om og fra Cuba, så kan det vel også bemerkes at Fresa y Chocolata (Jordbær og sjokolade) er en prisbelønnet film om et homofilt par på Cuba. Man skulle tro det var umulig å lage en slik film på Cuba, om det virkelig var så at Castro-regimet undertrykker homofile knallhardt og grovt diskriminatorisk. (Noe ikke VamPus spesifikt nevner, men som jeg har observert minst én annen blåblogger nevne).
Ryktene om dette er altså betydelig overdrevet. Det skal ikke skuffles under et bord at Cuba har en machismo-kultur, og at ett av utslagene av dette er at man har problemer med å tolerere åpenlys homofili. Men selv ikke homofile turister frarådes å dra til Cuba - man anmodes bare (i turistbrosjyrer) å ikke overdrive bruken av kjærtegn o.l. i offentlige rom.
Er dette symptomatisk for VamPus' anti-Castro-venner i USA.. ?
M
Milton Marx
"Det må være bittert å skulle bo tre generasjoner i en bolig som er bare så knøttliten og i dårlig stand - uten utsikter til noe bedre"
Der er jeg i dag, gitt. Muttern og fattern er ferdige med å betale ned huset sitt fire år etter at de har pensjonert seg. Så jeg og brødra mine må ta opp hvert vårt lån på 1,5 mill for å få oss en treroms hver på Stovner. Blir ikke ferdig med å betale ned det før vi er pensjonister vi heller, så det er begrensa hva vi kan hjelpe unga med, må starte på ny de også.
Men jøss, vi har da friheten til å stemme. På det parti' som mener at 240 000 i året skal væra nok til å kjøpe seg kåk. Det finner'u'kke på Cuba!
"Et økonomisk paradgimeskifte er påkrevd, og omstillingene begynte allerede midt på 90-tallet."
Da er vi enige om noe...bare så synd at Castro ikke er det:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1407056.ece
"USA er desidert største markedet i hemisfæren rundt Cuba, og USAs handelsblokade har langt på vei samme effekt (eller STØRRE) som om EU skulle totalboikottet oss."
Et godt poeng, men skulle analogien stemt ville det bli som om Norge da skulle finne ut at vi ikke vil handle med resten av verden heller...eller kan handle, fordi det økonomiske systemet ville gjort at vi ikke hadde noe særlig å handle med.
The Cuban-American National Foundation is a Terrorist Organization
Bare et lite innspill.
M
"Wherever there is a jackboot stomping on a human face there will be well-heeled Western liberal to explain that the face does, after all, enjoy free health care and 100 percent literacy"
-John Derbyshire
Jeg skal ikke uttale meg om menneskene Vampus har møtt, de kan være kjernefolk for alt jeg vet... men når det er sagt: det er vel en del ting av slaget macchiavelli er inne på som er problemet med mange eksilkubanske politikere. Det er litt samme problem som høyresiden har når de kjefter på Chavez, og mye det samme problemet mange på venstresiden har når de kjefter på Israel, men støtter Hizb'allah.
Jeg kaller det drittsekk-drittsekk-syndromet, fordi det egentlig består i at man ikke tåler trynet på en drittsekk og derfor velger å støtte en annen drittsekk i stedet.
"The cruel state of siege that the United States has imposed on Cuba since 1959 stiffens day after day. Now, they openly confess that their goal is overthrowing the government in Havana by any means while the sufferings caused to the population only have a secondary importance for the White House. [1]. The transformation of the Latin American political scene, with the consolidation of Venezuelan president Hugo Chávez’s prestige and the spectacular victory garnered by Evo Morales in Bolivia, has done nothing else but to strengthen the US willingness to put an end to the Cuban “bad example”, a synonym of hope for the Latin American people who have suffered decades of ultra-liberal policies [2]."
Fra denne artikkelen..
Jeg tviler ikke et sekund på at de sentimentene beskriver deler av Bush-administrasjonens holdninger overfor Cuba, Castro, Chavez osv. ganske bra. Bill Clinton var neppe stort bedre heller: Han gjorde vel egentlig hva som helst for å bli president, og han la ikke fingre imellom for å tekkes eksilkubanerne (de er jo en sentral politisk pressgruppe i Florida, og essensielle å ha på sin side for å vinne akkurat den staten i et amerikansk presidentvalg).
M
VamPus skrev: "Og utdanningssystemet er ikke spesielt godt for de som ønsker å bli noe annet enn leger - hvilket for Castro er hard currency i bytte mot olje fra Venezuela".
Har du noe dokumentasjon på dette? Er de dårlige på utdannelse av ingeniører, f.eks.? Ellers er det jo klart at utdanningene av f.eks. statsvitere, økonomer og jurister, vil bli sterkt preget av regimets politiske holdninger, samt sensuren av utenlandske medier etc.
En interessant artikkel om kubanske leger og helsevesen, i sær som eksportartikkel og fanesak - samt at man her får vite at den vietnamesiske piken fra landeveisbildet - hun som løper fra napalmnedslaget - faktisk heter Kim Phuc, og ble medisinsk behandlet for sine skader i Havanna...
Sluttelig: Jeg mener å ha funnet en gullåre for politiske artikler fra Cuba her, men skal ikke la det gå utover herværende forum eller debatt. Men akkurat herværende artikkel vil nok kunne belyse påstanden om at Castro bruker leger som hard currency i forhold til olje fra Venezuela - noe som sikkert kan stemme, men som vel neppe var selve årsaken til at man begynte å vektlegge godt helsevesen og gode helsevesensutdannelser på Cuba, tidlig på 60-tallet...
M
Machiavelli, jeg prøver ikke på noen måte å forsvare all møkka USA driver med, og du har helt rett i at norsk høyreside kaster stein i glasshus så det singler når de snakker om menneskerettigheter og bekjemper Castro og Chavez - men det unnskylder da ikke overgrepene til Castros regime?
Sånn apropos:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/08/15/473977.html
Akademikeren, jeg fikk dessverre ikke opp den linken - men kan det muligens ha vært til Fidel Castro-portrettet i Magasinet.. ? Den artikkelen har jeg lest flere ganger, og har to eks av det Magasinet hjemme.
Jeg kan ikke ta stilling til generelle anklager om menneskerettsbrudd på Cuba. Jeg måtte sett sakspapirene for hver enkelt sak. Cuba er en sånn politisk hot-spot, at det alltid vil være noen som er ute etter å desinformere. Dette er nok også mye av årsaken til at Castro-regimet bedriver sensur av utenlandske medier osv.
Men husk at det er fri strøm av turister til landet, unntatt fra USA, og at hvem som helst som drar dit kan ta med seg hva de vil til de fastboende av blader osv. Man kan snakke helt fritt med hvilken som helst kubaner, også på tomannshånd. Så de lever jo ikke akkurat i en boble, atskilt fra resten av verden..
Men det er ingen tvil om at USA, og i enda større grad eksil-kubanere i Miami, er ute etter å splitte og herske på Cuba, eller i beste fall bedrive propaganda. Eksil-kubanerne er jo stort sett ikke ute etter å hjelpe folk på Cuba; de er ute etter å få tilbake alle eiendommene og privilegiene de tapte i 1958. For å nå dette målet, virker en del av dem i stand til å ta absolutt alle tilgjengelige midler i bruk.
M
Det er mulig alle har gitt seg her nå, men denne debatten har faktisk lært meg noe viktig. Om hvorfor kapitalismen fungerer til tross for de mange feil den utvilsomt har.
Jeg er så fundamentalt uenig i det synet en del av de sosialistisk orienterte legger frem her inne. Så uenig at det får meg til å prise høyere makter for at jeg bor i vesten. Jeg er glad for at jeg har muligheten til å bo i et land hvor dere ikke har makt til å bestemme over meg. Jeg kan starte en bedrift. Jeg kan begynne å skrive. Jeg kan bruke evnene mine. Jeg kan leve et liv - uten at dere kan bruke Staten til å få nevneverdig innflytelse over det. Jeg føler ingen av de begrensningene jeg er sikker på at noen av dere gjerne vil at jeg skal ha. Jeg kan være meg.
"Jeg kan leve et liv - uten at dere kan bruke Staten til å få nevneverdig innflytelse over det. Jeg føler ingen av de begrensningene jeg er sikker på at noen av dere gjerne vil at jeg skal ha. Jeg kan være meg."
Osv.
Fint det du. Vet ikke hvem du sikter til, men jeg er i alle fall ikke interessert i å herske over deg. Det som jeg synes er mest fascinerende med innlegget ditt her, er at om du sammenstiller det med klagene fra enkelte blåbloggere (især unge menn, etter min erfaring) så skulle man tro dere lever i vidt forskjellige land. Disse jeg tenker på mener seg nemlig totalt kvelt av en statlig tvangstrøye, og vil har FRIHET, FRIHET, FRIHET! De sparker statid mot Høyre, som de mener er altfor sidrompa og treige med å endre samfunnet i mer liberalistisk retning.
Ja disse frustrerte unge mennene må ha det virkelig vondt...
M
Sparker stadig...
Machiavelli: Det finnes faktisk folk som nyter at de bor et sted hvor staten tar mindre plass enn i Norge.
Slike folk, som undertegnede, synes nok dermed at Cuba er langt mer vanstyrt enn folkene som liker det norske systemet gjør.
Når dette er sagt, er det litt ille å registrere hvor mange som rent faktisk - av ideologiske grunner - mener det er bra at cubanerne lever ufritt.
Undertegnede tror ikke et sekund at noen av de som har frekventert denne bloggen ville foretrukket å leve med et like hemmende system som det cubanske.
Sann mine ord:
1) Alt som er mer venstreorientert enn Norge er ille.
2) Norge ville kunne bli et langt bedre land å leve i hvis sosialistene fikk mindre å si - for alle, "fattige" som rike.
Machiavelli,
Det var en god observasjon, det skal jeg gi deg, for jeg bor ikke i Norge. Jeg skal også gi deg rett i
Machiavelli,
Det var en god observasjon, det skal jeg gi deg, for jeg bor ikke i Norge. Og Milton har rett - det er godt at Staten tar mindre plass.
Men i den diskusjonen jeg observerte og kommenterte virket det som at statsformen på Cuba ble presentert som et godt alternativ. Og da så jeg plutselig for meg et noe begrenset handlingsrom. Redd da. Veldig redd.
Vi kunne aldri hatt et kubansk styresett i Norge. Ikke i overskuelig fremtid.
Den største forskjellen på Cuba og Norge, er at vi er stilltiende partnere med et egenrådig USA, mens Cuba er uttalt politisk motstander av selvsamme USA - samt ligger geografisk langt nærmere. Dette er viktige forskjeller.
Det ser ikke ut til å gjøre tidligere kolonistater godt å ligge nær USA. Hvor godt går det med resten av mellomamerika, og med selvstendige, latinamerikanske stater i Karibia?
Cuba er en av de store antiller. De andre tre øyene i denne øygruppen, er Hispaniola (Haiti og Den Dominikanske Republikk), Puerto Rico og Jamaica.
Puerto Rico er del av USA. De tre andre statene er USA-vennlige (mer eller mindre). Samtlige er lutfattige, og på ingen av disse har folk det bedre enn på Cuba - så vidt jeg kan se.
Det flyter over av Puerto-Ricanere i USA, i sær på østkysten, og de har svært lav status. Faktisk blir en del av dem utsatt for rasistisk vold fra fastboende amerikanere, og langt på vei de fleste av resten av dem slaver for luselønn i lavstatusyrker.
Jeg synes det virker som om alt for mange blåbloggere "glemmer" disse facts of life i debatten her, eller eventuelt setter dem til side i iveren etter å ha påpeke alle feilene og manglene ved verdens siste, noenlunde åpne kommuniststat (enkelte sammenligner jo Cuba med Nord-Korea, men da er man intellektuelt så uredelig at jeg ikke gidder å engasjere meg engang).
M
La oss si at Machiavelli har rett i at det er ufattelig mye lidelse i resten av Latin-Amerika, og at det meste av dette skyldes USA; hvordan skulle dette være noe argument FOR at Fidel fortsetter å drive diktatur?
Undertegnede bor i Panama, men har aldri hørt noen norsk sosialist si at det var bra at Noriega ble styrtet av USA. Noriegas Panama var et skrekkregime hvor folk flest var livredde for politiet. (hvorvidt invasjonen var godt gjennomført, er en annen diskusjon).
Det er alt for enkelt å forklare Latin-Amerikas situasjon med USAs imperialisme. Hva med de colombianske sosialistene som nå har glemt alt de måtte ha stått for, og i dag ikke er annet enn profittmaksimerende narkokarteller?
Hva med maoistgeriljaen Lysende sti, som drepte 30.000 i Peru (overveiende fattige indianere).
Dessverre er det slik at mange på den norske venstresida er så forprogrammerte at de tilsynelatende åpner avisen om morgenen med ett for øye: Hvordan skal vi hate USA i dag?
Det burde ikke være slik. Man burde kunne kritisere ethvert diktatur – kommunistisk eller ikke.
Når Cuba stiller i en særstilling, er det fordi venstresida tilsynelatende er villig til å forsvare ALT Fidel gjør, og fordi vi har en regjering som har tatt aktivt parti mot de cubanske demokratiforkjemperne. Sier ikke dette noe om gangsynet til sittende norske regjering og administrasjon?
@Undertegnede bor i Panama, men har aldri hørt noen norsk sosialist si at det var bra at Noriega ble styrtet av USA. Noriegas Panama var et skrekkregime hvor folk flest var livredde for politiet. (hvorvidt invasjonen var godt gjennomført, er en annen diskusjon).@
Dette er bullshit og totalt misvisende. USA har nesten aldri styrtet konservative, grusomme diktatorer. De har holdt seg til aa styrte de sosialistiske. Grunnen til at Noriega ble styrtet var selvsagt at han av en eller annen grunn slo seg vrang i forhold til aa fristille Panamakanalen.
Milton Marx er ikke lenger redelig, men et propagandainstrument. Ikke det at jeg tror noen sponser ham, men han klarer ikke lenger aa skille fakta fra pushing av egne politiske argumenter.
Og ellers saa nevnte jeg aldri at lidelsene var ufattelige. Jeg sa bare at Cuba slett ikke er ille sammenlignet med alle andre tidligere kolonistater som ligger tett opp under USA. Hva aarsakene til dette er, faar noen med mer taalmodighet forklare Milton og andre politisk gjenstridige erkeliberalister.
M
Obligatorisk lesning for Milton, samt litt fra vår gode nettfe Wikipedia.
Så kan Milton få lov til å prøve å forklare hvordan dette er et allmenngyldig eksempel på at USA også har til vane å velte høyrevingsdiktatorer - totalt mot bedre vitende, vil jeg tro... (Sammenlign Guatemala, Nicaragua, El Salvador, Honduras, Grenada, Dominikanske republikk osv... ).
M
Machiavelli,
Du mener altså at den største forskjellen på Cuba og Norge er geografisk og politisk avstand til USA?
Nettopp ja.
Aller først takkes Machiavelli for linken til Wikipedia. Stod egentlig ikke noe nytt der – og enda mindre noe som kunne ha noe med Cuba å gjøre.
Én ting som ikke stod akkurat der, er litt viktig i forhold til hva Machiavelli skriver: Det ville ikke være noe overgrep i det hele tatt dersom USA hadde invadert for å sikre sine interesser mht. kanalen. Dersom den frie ferdselen er truet, har USA rett til å intervenere. Dette står det svart på hvitt i traktaten mellom Torrijos og Carter om overleveringen av kanalen. Akkurat dette var imidlertid ikke grunnen til invasjonen. Grunnene er for så vidt greit nok beskrevet i Wikipedia (Machiavellis egen link).
Samme sted (Wikipedia om Noriega) står en del der om ”Civic Crusade”. I praksis var det ikke-voldelige protester mot Noriega. Tusenvis av mennesker iført hvite klær som demonstrerte fredelig. En bekjent deltok. Han var ikke rask nok til å løpe når Noriegas bataljoner kom. Han ble slengt i fengsel, hvor han ble voldtatt. I dag har han AIDS.
Folk holdt døtrene sine innendørs for å unngå at de skulle bli voldtatt av politiet og militæret.
Det ble brukt angiveri (dog ikke så ekstremt som i DDR og på Cuba). Satt du på bar og rablet i fylla for eksempel om at Noriega var en ”cara de piña” (et ananastryne), som henspilte på Noriegas arrete ansiktshud, havnet du glatt i fengsel. (ekemplet er virkelig).
Sånn er det ikke i dag. Panama har flusst med problemer, men landet er ikke lenger noe diktatur.
Men så tilbake til Cuba: kan vi ikke bare bli enige om at landet er et diktatur, og at Fidel skal pelle seg til å avholde frie valg i en slik form at anklagene om valgfusk, fiksing etc. blir færrest mulig? Mulig at USA er ille. Enkelte mener dét…. Er dette noen grunn til at man ikke burde hjelpe cubanerne til å få et demokrati?
Er det ikke litt snodig at sosialister så ofte forsvarer diktaturstater? Klart at det finnes diktaturer som ikke er venstrevridde, men dem er det ikke mange som forsvarer. Mulig at Castro har vært støttet av Sovjet, og at diverse diktatorer i Guatemala etc. har vært støttet av USA; Er dét noen grunn for å ta et diktatur i forsvar.
Blir det ikke litt infantilt med "Næh. Ikke snakk stygt om Fidel, for Papa Doc er enda verre"?
Et annet argument for å ta nettopp Fidel, er jo at mens det ene demokratiet etter det andre har skutt frem i Latin-Amerika, så tviholder Castro på makten. Det er kort og godt ikke like mange slemme gutter i klassen lenger.
Akademikern og Milton Marx, dere virker begge to litt for høyreekstreme og vrangvillige for meg - dvs. til at jeg gidder å ta tak i alt dere sier. Men enkelte korte kommentarer er på sin plass:
"Machiavelli,
Du mener altså at den største forskjellen på Cuba og Norge er geografisk og politisk avstand til USA?"
Dette er fullstendig tøv, og kan ikke leses ut av teksten min, annet enn av folk som bedriver bias-infisert polemikk. Det er mange forskjeller mellom Cuba og Norge, som er helt opplagte og ligger i dagen. Men at forholdet til USA er diametralt forskjellig, både hva gjelder geografisk nærhet og politisk tilknytning, er IKKE uten betydning. Det er en sterk enkeltfaktor, blant selvsagt nær sagt et utall forskjellige faktorer.
Så til Milton, som bare ikke vil forholde seg redelig, og som på idiotisk og uforsonlig vis prøver å framstille meg som en sosialist, hvilket jeg IKKE er (jeg har stemt på tre forskjellige partier, og alle er borgerlige.. ).
Milton mener at Panama-kanalen ikke hadde noe med dette å gjøre. Vel, er det mulig? Innbiller Milton seg, eller prøver han å innbille oss, at USA noensinne ville risikere liv og prestisje i Panama, uten at det hadde noe som helst med kanalen å gjøre? Går det an å bli så naiv? ALT i forholdet mellom USA og Panama, fram til 1999, hadde med kanalen å gjøre. Den er alfa og omega for Panaman i utenrikspolitikk, og den ene enkeltfaktor som så til de grader har separert Panama fra resten av latinamerika.
Vel har også Panama problemer med narkotrafikk, og vel hadde Noriegas forbindelser til Medellin-kartellet betydning for hans internasjonale anseelse og rolle. Langt viktigere var nok imidlertid at han (som liksom høyrevridd diktator) var begynt å få et nært og sterkt forhold til Cuba og Fidel, samt at mannen, etter mange års smussforbindelser med USA og CIA, også mens Bush sr. var sjef for sistnevnte, og som involverte en hel del forskjellig narkotrafikk etc, hadde VELDIG mye på Bush sr - og gledet seg åpenlyst da han ble president.
Nå kan USA ikke røre meg, skrøt han. Denne Bush har jeg altfor mye på!
For å sakse kort fra Vegard Byes bok "Forbuden Fred", fra 1990:
"USAs problem var at den notoriske skurken Noriega også var i ferd med å bli et latin-amerikansk symbol på nasjonalisme, på fedrelandsstolthet, på militær fasthet overfor imperiet i nord. Ikke uten betydelig hell klarte han å gjøre konflikten til et spørsmål om Panamas nasjonale suverenitet, og om respekt for den avtalen med USA som skulle sikre nasjonal kontroll over kanalen innen årtusenskiftet. Det var ikke bare Nicaragua og Cuba som så det slik. Også langt inne i de tradisjonelt så USA-lojale offiserskorpsene i Latin-Amerika var respekten for Noriega betydelig. Imens var president Bush i ferd med å tape all troverdighet i kampen mot den mannen som i den jevne amerikaners øyne var blitt selve symbolet på kokainens ondskap og dermed de amerikanske storbyenes moralske forfall. Han *måtte* gjøre noe, selv om Noriegas kokaintrafikk stort sett var knyttet til den tida han samarbeidet intimt med amerikansk etterretning".
Hvor mye klarere kan det sies, Milton?
Det verste av alt er at jeg innbiller meg at du, sentralt plassert som du er, VET alt dette. Du bare fornekter eller fortier det, fordi det ikke passer ditt politiske verdensbilde.
Så sorry Mac, nice try but no cigar. Og du burde vite at Wikipedia er utsatt for sterk påvirkning av amerikansk etterretning, dvs. at de passer på alle for dem kontroversielle eller sensitive oppslagsord som hauker. Det forhindrer ikke at man kan lese gjennom linjene, samt bruke endel av linkene i artiklene. Ved å sammenholde wikipedia-oppslag på USA-sensitive saker, med andre kilder - som ikke er kontrollert av USA - kan man se akkurat i hvor stor grad CIA o.l. blander seg i den offisielle infostrømmen og i den moderne historieskapelsen.
M
Vegard Bye "Forbuden Fred - Det store spillet om Mellom-Amerika i Åtti-åra"; Cappelen 1990. Utgitt med støtte fra NORAD - Direktoratet for utviklingshjelp
ISBN 82-02-12409-3
Fra omslaget: "Vegard Bye (født 1951) er kontorsjef på latinamerikakontoret i NORAD. Han har arbeidet i mange år som jounralist, blant annet for Dagbladet, Arbeiderbladet og NRK. Bye har også vært forsker og bistandsarbeider med Latin-Amerika som hovedarbeidsområde.
Har tidligere utgitt "Når vulkanen våkner" (1982)"
(sitat fra omslaget slutt)
Les den. Den er både spennende og svært informativ.
Mer herligheter fra vår "gode" nettfe WikiPedia - USAs lange arm har ikke funnet det verdt bryet, evtl. funnet tiden til, å passe på denne artikkelen. Relevant utdrag:
"Possible sabotage
According to the New York Times, the day after the U.S. Senate ratified the treaty, Torrijos declared that his regime had contingency plans to sabotage the Canal if ratification had failed. In August 1990, the Chicago Tribune reported that documents captured by the U.S. military revealed that Torrijos had asked Manuel Noriega to prepare such plans. Noriega's handwritten notes on the plan were found during the 1989 U.S. invasion of Panama.
These reports were confirmed in Noriega's book, America's Prisoner published in 1997. The contingency plan was code-named "Huele a Quemado" ("It smells like something's burning."). In Noriega's account, Panamanian military specialists, had infiltrated the U.S. security cordon and lived for two months, posing as peasants and fishermen. They were prepared to assault the Canal and the Panama-Colón railway with explosives and rocket launchers upon Torrijos' signal, to be broadcast as a coded message on the program of a popular radio personality.
In the book, Noriega also repeats the charge made by critics of U.S. foreign policy that the invasion of Panama under Operation Just Cause was launched primarily to circumvent the treaty."
Over.
M
Machiavelli: Aller først til temaet - Cuba.
All den stund at Machiavelli ignorerer å svare på om han synes Fidel Castro burde gjennomføre internasjonalt kontrollerte valg hurtigst mulig, og tillate andre partier, men i stedet foretrekker å snakke om fryktelige USA, må det være en rimelig fortolkning at siden USA er så slem, burde ikke cubanerne få sin frihet!
Så til resten av smørja: Det er intet nytt i at Torrijos tenkte på å blåse slusene i lufta dersom avtalen ikke ble ratifisert i USA. Det blir dog litt svulstig å snakke om ”infiltrasjon”, som var det James Bond-pregede helteprestasjoner dypt inne bak fiendens linjer. Å sende folk inn i kanalsonen hadde cirka samme vanskelighetsgrad som om en norsk tropp skulle ”infiltrere” Sverige forkledd som sportsfiskende turister.
Dersom Torrijos hadde blåst slusene i lufta, ville det vært å bryte de på det tidspunktet gjeldende avtalene. Det ville imidlertid ikke ha medført noen strategisk fatal situasjon for USA.
Det som mange ikke helt er klar over, er at kanalens strategiske betydning langt fra er den samme i dag som da den ble bygd. USA trengte kanalen for å håndtere transportbehovet internt i USA. Gamle tiders seil- og dampskip stod over et formidabelt hinder hvis de skulle rundt Amerika. Slik er det ikke i dag. Det ville bli dyrere, men intet uoverstigelig problem for verdenshandelen. Dessuten har USA et internt transportsystem som var ikke-eksisterende den gang da kanalen ble konstruert. Er det noe Panama vet i dag, er det at det kreves en løpende innsats for å holde kanalen konkurransedyktig. Det er ikke slik at Panama i teorien kunne ta kvelertak på verdensøkonomien.
At narkobaronen Noriega så forsøker å bortforklare de reelle årsakene til USAs invasjon med at USA ønsket å omgå vilkårene i den da nylig forhandlede avtalen, faller på sin egen urimelighet. I ettertid – etter at USA intervenerte – ser vi at avtalen ble oppfylt likevel. Skulle man finne sannhetsvitner om USAs forferdelige oppførsel, skulle man finne noen som hadde større troverdighet og færre motiver for å lyve enn Noriega.
Hver og en får mene hva han vil om V. Byes virkelighetsoppfattelse. At Noriega er en mann med mye blod på hendene er hevet over enhver tvil, men at han var en inspirasjonskilde for latinamerikanske militære ledere og et symbol på at man kan reise seg overfor USA, er nok å trekke det litt vel langt. Mannen ble vel snarere ansett som den brutale bøllen han var. I stedet for å se han som en helt, anså man han snarere som en klovn.
Og enden på visa: I takt med at amerikanerne trakk sine folk ut av Panama, gikk det opp for befolkningen hvilken økonomisk nedtur dette medførte. Den dag i dag hører man ofte at folk lengter tilbake til de gode gamle dagene da amerikanerne var her, og folk hadde penger mellom hendene. Slik er det ikke nå.
Endelig bør det sies at det er litt viktig å forstå at Panama er mye mer enn kanalen, og at de utenrikspolitiske problemene som landet har, faktisk ikke har meget med kanalen å gjøre. Kanalen administreres profesjonelt, og er kun oppe i politikken i dag fordi politikerne skal ta utvidelse av kanalen opp til folkeavstemning.
De handels- og utenrikspolitiske spørsmålene som normalt er oppe i dagen er forholdet til Colombia, samt forhandlingene om en frihandelsavtale med USA – ikke ulikt EU-debatten i Norge.
"Hver og en får mene hva han vil om V. Byes virkelighetsoppfattelse."
Du kan da ikke mene at ett enkeltavsnitt fra en av hans bøker skal kunne gi noen som helst en anledning til å trekke hans "virkelighetsoppfattelse" i tvil.. ?
Eller hadde du nærmere kjennskap til mannen fra før?
Uansett kan jeg glatt fortelle deg at av det jeg har lest av dere begge, så er det faktisk Bye som foreløpig stikker seirende ut av tvisten om mest troverdighet..
M
Det som er sagt om V. Bye er at hver og en får mene sitt om hans virkelighetsoppfattelse. Troverdighet er en term som sånn sett ikke er nevnt, all den stund at folk har en tendens til å finne det verdt å tro mange slags merkelige ting.
;o)
Noe av det mannen har skrevet om Cuba (kom over det på nettet) er definitivt annerledes enn undertegnede opplever dem – i tillegg til at han som nevnt tilla Noriega en langt større rolle enn det er grunnlag for.
Der Bye tydeligvis ser Castro som en stor sosialistisk leder, ser undertegnede bare en ond, gammel mann.
Der Bye ser frittalende cubanere, ser undertegnede et folk som ikke tør å uttale seg kritisk offentlig.
Noe som gjorde litt inntrykk, var å se i en cubansk rasjoneringsbok, samt å se engstelsen jeg spurte om å få ta bilde av den. Eieren valgte å holde boka opp foran ansiktet for å unngå å kunne bli identifisert.
Hvis rasjoneringen skyldes USAs boikott, skulle fotografier av cubanske rasjoneringsbøker vel bare være populært hos myndighetene – a la at Saddam holdt frem syke barn for å illustrere konsekvensene av boikotten mot Irak. Saken er trolig at cubanerne har rasjonering selv på ting som landet eksporterer, som sukker.
Så den gode Bye og Milton ser nok den samme virkeligheten, men oppfatter den temmelig ulikt!
Tormod said...
Machiavelli: Er du Sigurd Lydersen?
Det kan jeg avkrefte, denne Machiavelli er ikke å forveksle med min person, selv om vi er helt enige på vesentlige punkt og vedkommende som skjuler seg bak pseudonymet Machiavelli framstår som minst like belest og oppdatert som meg, åpenbart med større vekt på Latin-Amerika, der mitt spesiale er det tidligere Sovjetunionen.
Til forskjell fra Machiavelli bor jeg i Norge, i en leilighet på Tøyen, hvorfra jeg rettet dette knusende, men velmente angrepet på eksilirakeren Walid al-Kubaisi i går på debattforumet til "Med Israel for fred":
http://www.miff.no/porten/viewtopic.php?t=4569. Ta en titt på det andre jeg har lagt ut på denne utmerkede bloggen, og bli oppdatert på hvor jeg står i terrenget.
Å stå fram med fullt navn i den nye internettoffentligheten, som jeg har gjort snart en tiårs tid nå, er helt nødvendig, nettopp for at ikke et inntrykk skal feste seg av at det jeg er i besittelse av er knyttet til èn person, som opererer under en rekke ulike identiteter, slik Tormod antyder her. Problemet for Machiavelli, som av forståelige grunner har valgt å operere anonymt, blir da at han eller hun, trolig en han, ikke har noen mulighet til å gjøre gjeldende det samme. Tormods spørsmål blir på denne måten en ren provokasjon, som Machiavelli ikke kan svare på uten å delvis røpe sin identitet, gjøre det klart at det er èn person der ute vedkommende IKKE er, nemlig meg, samtidig som det da vil kunne gjøre seg gjeldende en mistanke om at det allikevel er meg, slik at Machiavellis anonymitet dermed kan brukes mot meg, som om jeg var blitt "feig" og gått under jorden, og begynt å fornekte meg selv.
Machiavelli har helt rett vedrørende Norge, Vampus og dere andre, for det erfarer jeg for tiden som en slags norsk Günther Walraff, som med vitende og vilje har prøvd ut det i dette landet som alle "fornuftige" folk IKKE gjør, nemlig å skille seg ut på noen som helst måte. Hva med 24-åringen John Waagaard som har blitt kastet ut i en tilværelse som uføretrygdet (riktignok har gutten odel på en stor gård, og trenger følgelig ikke frykte så mye for framtida) og har en tiltale hengende over seg med en strafferamme på 15 år for etter valgkampen i fjor høst å ha kastet en marsipankake i fjeset på den nybakte finansministeren Kristin Halvorsen? Hvor er engasjementet fra Vampus og de andre kommunistjegerne i forhold til forfølgelsen av denne mannen i vårt eget land, som har blitt presset til å krype til korset i VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=124813. Selv er jeg blitt kastet ut i ufrivillig arbeidsledighet for en litt mer avansert form for bløtkake-kasting, nemlig overdrevent engasjement for den demokratiske utviklingen i den etter Russland største europeiske Sovjetrepublikken Ukraina, som jo som kjent førte fram til den oransje revolusjonen, på grunnlag av solide studier ved Universitetet i Oslo i den sovjetiske akademiske utviklingen under den kalde krigen, som vi er blitt holdt utenfor. Hele dette hovedfaget og virksomheten min siden utgjør egentlig en eneste stor bløtkake på hele det norske AP/SV/RV-etablissementet som unge Waagard rettet sin vrede mot, og dette skriver jeg fra jobbklubben som AETAT har sendt meg på etter at jeg har gått arbeidsledig urovekkende lenge, etter at jeg ble halt for Oslo tingrett 9. mars i fjor for "fredsforstyrrelser" mot utvalgte tillitsvalgte fredsbevegelsen via SMS og e-post, som ble ansett som "skremmende og hensynløse" etter straffelovens § 390 a). Dette var et scoop for mine politiske motstandere i den norske fredsbevegelsen, at de klarte å lure Oslo-politiet og andre til å tro at min informasjonsvirksomhet nettopp handlet bare om min person alene, og at det lå personlig nag bak min interesse for disse to sentrale tillitsvalgte i Norges Fredslag. Jeg ble altså dømt på fullstendig feilaktig grunnlag, hvor Oslo-politiet og Oslo tingrett ble ført bak lyset for å fungere som meningspoliti, og sette "ikke godkjent"-stempel på mine meninger, uten at de selv opplevde at det var det de gjorde, men som det siden rettssaken er blitt gjort til av de i "det norske systemet" som har interesse av det, og det er i grunn de fleste.
Nå har jeg altså, siden jeg sliter med å komme i jobb med opplysningene og diskusjonen om dommen spredt rundt på nettet, blitt sendt på jobbklubb, hvor kursledernes oppgave på vegne av den nrske forvaltningen, som har begått brøleren, er å få meg til å holde kjeft om den, ut fra en kvasifilosofi om at "verden er ikke rettferdig", "verden er ikke perfekt", som folk ynder å si for å dekke over kortslutninger i eget liv.
Da er det mye greiere, såklart, å rette den moralske forargelsen mot andre land, og da ikke bare med ord, men for at ordene skal få mening, også med penger og våpen. Det er vel i korte trekk historien om det britiske samveldet hvor vi befinner oss siden krigens slutt. På tide å komme over det venner, at krigen faktisk er slutt..
Sigurd
Legg inn en kommentar