Velferdsstatens gjøkunge

Michael Tetzschner har begynt å blogge, så du kan like gjerne lenke den opp med en gang. Hans første innlegg lover godt. Mens andre bruker tid på å diskutere biodiesel, setter han fingeren på et langt større problem:

Statsministeren forteller oss stadig at vi skal bruke stoore penger på stoore oppgaver. Likevel ser det ut til at det er vanskelig å få en åpen og fordomsfri debatt om det politiske system kan leve med at statens regelbundne utgifter stiger til himmels uten å reagere med annet enn symbolske tiltak.

Sykelønnsutviklingen er helt ute av kontroll. I år vil sykefraværet koste staten nesten 37 milliarder kroner, en vekst på over 16 prosent fra i fjor. Det bør bekymre både venstresiden som vil bruke mer penger på nye ting, men også høyresiden som i større grad vil investere eller innkreve lavere skatter og avgifter.

I realiteten lever sykelønnsordningen, som av noen oppfattes som en rett på linje med ytringsfriheten, sitt selvstendige liv uten noen form for politisk innblanding. Ordningen prioriterer seg selv, fordi det er den enkeltes adferd og til slutt summen av alles adferd som blåser opp kostnadene og fortrenger andre formål. Som en gjøkunge som sparker de andre ut av redet.

Det er ikke mangel på innsikt, men mangel på mot, skriver han.

Følg han også på twitter @tetzschner .

Democracy for dummies

Det kommenteres mye om at Jens Stoltenberg og Ap er maktarrogante når de kjører gjennom biodieselavgiften i Stortinget mot flertallet. Men når du har samarbeidspartnere som ikke skjønner konsekvensen av hva de vedtar, så kan vel neppe Arbeiderpartiet klandres for det. Det er ikke udemokratisk når en flertallskonstellasjon blir enige og deretter må forsvare avtalen samlet.

At vi har folk som styrer landet som ikke skjønner hva de driver med er da ikke noe nytt. Det er ikke udemokratisk å være dum. Men kanskje landets dyreste voksenopplæring snart går mot slutten?

Back to Barcelona

I morgen tidlig reiser VamPus med Mannen til Barcelona for å delta på den første Personal Democracy Forum i Europa. Det blir som å slippe en unge inn i en godtebutikk, med flere kjente politiske bloggere og foredrag fra folk som Julian Assange fra Wikileaks, Dominic Campbell fra FutureGov og Rishi Saha som er sjef for nye medier hos det konservative partiet i Storbritannia.

Fortsatt ikke misunnelig?

Det er meldt mellom 14 - 19 grader (UTEPILS) og sol. Mannen er mest oppgitt over at VamPus ikke bestilte klineplasser til den klassiske konserten hun bestilte billetter til på Palau de la Musica på lørdag. Vi får heller ta med en gigaeske med popcorn.

Det blir nok både blogging og twitring fra konferansen. Origos Bente Kalsnes modererer en av debattene, og Aps Sindre Fossum Beyer deltar i ett av panelene. Følg dem begge på twitter @benteka og @sindre . Konferansen twitres på #pdfeu og så foreslår jeg #pdfnor for de norske.

Selv skal jeg delta i et panel om "How blogs are transforming politics". Innspill fra norden/Norge?

13 relevante spørsmål til regjeringen

Høyre og Erna Solberg sendte i dag 13 relevante spørsmål til regjeringen (og ett om hacking) om hvordan en innføring av EUs datalagringsdirektiv kan se ut i Norge. Utfordringen for regjeringen er at direktivet faktisk ikke gir noen klare retningslinjer på hvordan det skal implementeres. For eksempel er det opp til det enkelte land å definere hva som kan betegnes som grov kriminalitet og hvilken myndighet som har adgang til å hente ut data.

Høyre spør om trusselen for hacking. Denne er nok mindre relevant enn trusselen om å finne èn utro tjener som for en neve dollar er villige til å dele opplysninger med f.eks Se & Hør når de ønsker trafikkdata på kongehus, regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere. Opplysninger om kronprinsesse Mette Marits shopping i London gikk for rundt 20 000 kroner, ifølge Håvard Melnæs beskrivelse av Se & Hørs metoder i "En vanlig dag på jobben".

Det er interessant at Høyre vurderer å stille sin stortingsgruppe fri i når saken blir avgitt til stortinget. Det burde strengt tatt ikke være nødvendig da det landsmøtevedtatte programmet tydelig slår fast at Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Dersom stortingsgruppen fristilles må det være fordi et flertall har tenkt å stemme mot Høyres program og dermed sikre et flertall for innføringen av direktivet.

La oss håpe det ikke er slik.

Hva, hm, hæ?

Sitter her og mediterer over følgende visdomsord fra Høyres landsmøtevedtatte program for perioden 2009-2013 og lurer på hva de egentlig betyr. Vet at det er ufint å komme drassende med demokratisk behandlede og landsmøtevedtatte programmer og prinsipper, men hvis dette skal bety noe i noen som helst sammenheng så kan det da ikke være vanskelig å komme frem til et standpunkt for eller mot Datalagringsdirektivet?

Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Rettshåndhevelse er en offentlig oppgave. Høyre ønsker derfor en klarere regulering av og kontroll med den private sikkerhetsindustrien.

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre (i utdrag) :

• utrede grunnlovsfesting av personvernet.
• styrke Datatilsynet.
• legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.

Eller betyr det å "stille seg kritisk til" rett og slett det samme som "ja, takk gjerne - vi tar en sånn"?

I så fall stiller jeg meg svært kritisk til et glass rødvin i kveld....

Sånn har'e blitt...

Resultatet når virkemiddelet ikke er proporsjonal med trusselen.

Bare man kan redde ett barn!

Helga Pedersen har sagt at om man bare redder ett barn fra å bli misbrukt av pedofile, så bør man innføre EUs datalagringsdirektiv, et direktiv hvis EUs eget datatilsyn kaller “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Det vitner om en totalt prinsippløs holdning til det et liberalt demokrati bygger på, nemlig en rettsstat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Rettssikkerheten i et liberalt demokrati skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre henne de rettigheter hun har krav på etter loven. En av disse rettighetene er retten til å ha en egen privat sfære, samt et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Datalagringsdirektivet innebærer en omfattende lagring av data knyttet til hver enkelt borgers trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Opplysningene er ment å brukes til å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet, men hvis man følger Helga Pedersens eksempel og ser vekk fra den prinsipielle delen av debatten, så kan faktisk ingen av EU-landene som har implementert direktivet vise til avverging av en eneste terroraksjon eller oppklaring av alvorlig kriminalitet. Derimot har forskere ved det anerkjente Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning konkludert med at bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

Det offentlige oppnevnte utvalget som har utredet dette så langt i Norge, Personvernkommisjonen, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse. Hva er da argumentet for?

I Lommemann-saken kom det frem at politiet ikke tok overgrepssakene på alvor. Dårlig etterforskning preget av elendig åstedsgranskninger, manglende avhør av vitner og lemfeldig behandling av ofrene. 94 av overgrepssakene politiet knytter til «Lommemannen» er foreldet,. Av de 66 ofrene i tiltalen er 46 av barna enda ikke fylt 16 år. På grunn av elendig politiarbeid fikk Lommemannen holde på i nærmere 40 år før han ble tatt.

Dersom nestlederen av landets største parti er opptatt av å beskytte barn mot overgrep og ta ofrene i overgrepssaker på alvor, burde hun heller ta en prat med sin kollega i justisdepartementet i stedet for å ivre etter å innføre en omfattende overvåking av landets innbyggere.

På en annen side - siden de fleste barn opplever overgrep i nære forhold, ikke over nett, så burde det vel være logisk å sette opp overvåkingskameraer i alle landets soverom? Bare man kan redde èn....

Kronikker om saken i Dagbladet.

Intervju i Nationen

Av alle ting. En liten feil dog - organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet mobiliserer ikke bare på nett, i all den tid organisasjonen har et styre og ønsker alt av aktiviteter som markerer motstand velkomment, selv om undertegnede har en velutviklet skepsis mot å gå i tog og tull vinterstid.

Så får vi heller ta en aldri så liten runde på hva vi er mot og hva vi er for og sånn... kompliserte greier dette her!


Drammens Tidende hadde i hvert fall fått det riktig.

Signer underskriftslisten mot datalagringsdirektivet her!

Ukontrellerte privatskoler

TV 2 Nyhetene kunne søndag avsløre hvor liten kontroll norske myndigheter har med koranskole-prosjektet i Pakistan. Merkelig at det skal ta så lang tid å avsløre det åpenbare. Allerede i april i år ble det meldt at 7 av de 118 skolene Norge har gitt 150 millioner til så langt, var overtatt av Taliban. At norske myndigheter aldri har stilt krav til pensum ved skolene var uproblematisk, til tross for at Pakistan-eksperter allerede i 2007 mente vi sto i fare for å støtte fundamentalister.

Oppfølging av både skolene og pengene var jo ifølge UD bare fryd og gammen, selv etter at Taliban overtok skolene i Swat-dalen.

- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sa statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) til Stavanger Aftenblad.

Friskoler i Norge vil de ikke ha, men støtte privatdrevne koranskoler i Pakistan kan de.

Men det jeg finner mest overraskende er at dette overrasker noen.

Skatteetaten frykter bedre kvalifiserte søkere

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien i forhold til hvor absurd verden faktisk er. Skatteetaten har visstnok i en rekke tilfeller de siste årene har "internt bekjentgjort" stillinger, og ikke lyst ut eksternt - slik loven krever. Da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ba om en redegjørelse for dette, forklarte Skatteetaten seg slik:

En offentlig utlysning "vil kunne tvinge frem en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne."

Ord blir fattige...

EU-motstanderne svekker debatten om datalagringsdirektivet

Det ser ut til at Høyre er nøkkelen til hvorvidt EUs mye omdiskuterte datalagringsdirektiv vil bli innført i Norge eller ikke. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I og med at direktivet ikke direkte berører samhandel med EUs indre marked, som EØS-avtalen regulerer, burde man kunne reserverer seg mot innføringen av direktivet uten å skade forholdet til EU eller svekke EØS-avtalen.

Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.

Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.

Når Høyres Trond Helleland sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.

Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.

Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.

Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).

Les også Jan Omdahls utmerkede kommentar i Dagbladet i dag.