Det ser ut til at Høyre er nøkkelen til hvorvidt EUs mye omdiskuterte datalagringsdirektiv vil bli innført i Norge eller ikke. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang
kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I og med at direktivet ikke direkte berører samhandel med EUs indre marked, som EØS-avtalen regulerer, burde man kunne reserverer seg mot innføringen av direktivet uten å skade forholdet til EU eller svekke EØS-avtalen.
Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island,
kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver
i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.
Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.
Når Høyres Trond Helleland
sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.
Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.
Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.
Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).
Les også Jan Omdahls utmerkede
kommentar i Dagbladet i dag.