Digitalt gullrush

Sosiale medier er fortsatt glimrende kanaler for merkevarebygging, dialog med brukere og ikke minst fantastisk engasjerende og kreative kampanjer. Men den ekte verdien i sosiale medier ligger antakeligvis fem meter under en ganske dynamisk overflate. De som klarer å hente ut den massive informasjonen om kundene sine, sette denne sammen og bruke den på intelligent måte, vil sitte på en moderne gullgruve. Korrekt, verifiserbar og relevant informasjon er nemlig gull verdt i et samfunn der strømmen av informasjon virker uendelig.

Les kommentaren om Digitalt gullrush i Kampanje.

Ut på tur

Safari betyr "lang tur" på swahili. Eller forvaltning av biologisk mangfold og store dyr, som Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling kaller det. Jeg skal ikke legge meg opp i hvor relevant dette var for våre stortingspolitikere som prioriterte safari å se på forvaltningen av det biologiske mangfoldet og store dyr i en nasjonalpark i stedet for å være tilstede under klimaforhandlingene i Durban.

Men jeg stusser litt når en NRK-journalist spør om man ikke kunne lagt til noen dager ekstra for å dra på safari om man ønsket det, så er ryggmargsrefleksen til en Høyre-politiker at det er en selvfølge at det ville skjedd på skattebetalernes regning. NRK-journalisten fulgte opp med - eh, jo, nå mente jeg jo at dere skulle betalt for de ekstra dagene selv. - Åh, eh, jo...

Greit nok at partiet har en lyseblå strategi, men vi trenger jo ikke bevilge oss selv privilegier som om vi var helt sosialdemokrater heller.

En drittsekk av gangen

Tidligere i år skrev jeg om at jeg har politianmeldt sjikane og trusler ved flere anledninger, noe som genererte en god del oppmerksomhet og debatt, særlig etter en kronikk av Torgrim Eggen. Nå kan jeg glede dere med at en av avsenderne er tatt og dømt for forholdet. 

En av grunnene til at jeg skrev om saken den gang var ikke så mye at jeg var utsatt for det, men fordi jeg kjenner så mange kvinner som har opplevd å få ekstremt truende eller sjikanerende meldinger, og som blir fortalt av politiet at de ikke bør snakke om det i offentligheten fordi det ofte bare blir verre. De som sjikanerer er som trollene på Internett - de vokser av oppmerksomhet og blir bare inspirert til å fortsette sjikanen. Det er mulig at Internett-troll best håndteres ved å ignorere dem. Men jeg mener bestemt at troll i samfunnet bør tas opp og vises frem - fordi de sprekker så sannelig i solen.

Snakk om det. Synliggjør dem. Vis dem frem.

Uakseptabel oppførsel bør slås ned på enten det er Internett, via sms eller i det virkelige liv. Vi legitimerer oppførsel når vi ikke reagerer. Så lenge "uakseptabel" oppførsel ikke har noen konsekvenser, vil de som står bak den bare fortsette og inspirere andre til det samme. Jeg aksepterer det ikke. Det burde ikke du heller.

Det viste seg at mannen sjikanerte mellom 40-50 kvinner på østlandet. Noen kjente, andre ikke fullt så kjente. Dersom man skal tro statistikker over hvor mange kvinner som har opplevd overgrep og voldtekt, så betyr det at det er ganske sannsynlig at den fremmede mannen kan ha sendt grov seksuell sjikane til en som har opplevd å frykte for sitt liv på grunn av et eller flere overgrep. Tål du så vel den urett som ikke rammer deg selv.

I Sverige utviklet taggen #prataomdet på Twitter seg til en kampanje for å snakke om overgrep av ulike slag. Tidligere i høst traff jeg Mia Gundersen som sa at dersom folk hadde forstått hva en voldtekt gjør mot offeret, så hadde vi vært mer sinte, mer opprørte og snakket mer om det.

Seksuell sjikane er ikke voldtekt. Men tåler vi det ene, så tåler vi vel litt til. Når debattene raser om hva som er en voldtekt og om kvinner som sovner på fest også har ansvar så visker vi ut grensene for hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det.

Jeg er glad for at mannen er dømt. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde bedt om erstatning og svaret er nei. Min tanke var at han skulle få en klar beskjed om at det han holdt på med ikke var greit. Nå angrer jeg litt. Det er som når politiet først bryter opp en slåsskamp på byen og så lar de som slåss gå uten annet enn en pekefinger. Det er gjerne de samme som slåss hver helg. Gi dem en bot på 10 000 hver eneste gang, så har de ikke råd til å gå ut på byen og sentrum blir bedre for oss alle.

Men i denne saken så er det kanskje greit. Å få et navn på mannen hjelper også. Men jeg kommer til å fortsette å anmelde. Hver eneste gang. Gjør verden til et bedre sted gjennom å bekjempe en drittsekk av gangen.

Det føles litt godt!

Smørblide dansker

Denne setningen er ikke ment med et snev av sarkasme: det er ganske utrolig at man i verdens rikeste land har smørmangel i 2011!

Men lurer du på hvorfor så kan kanskje følgende opplysninger være til hjelp:
- til tross for at norske bønder ifølge OECD er blant verdens mest subsidierte, må norsk smør beskyttes med en tollsats på NOK 25,19 for ett kg importert smør
- Tine meierier er markedsregulator
- Tine meierier er leverandør
- Tine meierier eies av 15.000 bønder med betydelig egeninteresse i regulering av markedet.

Tollmurene er et effektivt hinder mot import, for eksempel fra våre gode naboer der det er så "dejlig å være norsk". Derfor er ikke en midlertidig tollreduksjon en formildende omstendighet for at danske meierier skal gidde å hjelpe smørtrengende nordmenn.

- Nå har vi slått hodet mot en tollmur i Norge i over ti år, så vi har ikke nok tiltro til et lite hull i muren til at vi kan sende smør den veien, sier salgsjef Mogens Poulsen i Thise Andelsmejeri.

- Vi har doblet vår eksport av økologisk smør til Sverige og Finland de siste månedene, men nordmennene må lete et annet sted om de vil ha smør på brødet, fortsetter han ifølge NTB.

Poulsen møter selvsagt lite forståelse fra kommunikasjonssjefen hos markedsregulatoren Tine, Lars Galtung, som mener at når norske aktører vil importere "da har man smør å selge, eller så har man ikke".

Alterntativt ser Poulsen det som litt smartere å ta vare på kunder i nye markeder der de kan få innpass også senere, ikke bare selge smør for å være grei til et land som har som politikk å slenge døra i trynet på dem så fort som mulig for å kunne opprettholde et dyrt og dårlig landbruk uten konkurranse. 

Klare, politiske kutt

- Det er ikke overraskende at budsjettstøtten kuttes under denne regjeringen. Den har en klar, politisk agenda med bistanden og vil gi penger til miljø, klima og likestilling.

Dette sier utviklingsekspert og forsker Øyvind Eggen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten. "Denne regjeringen" må man jo anta at er den rødgrønne regjeringen.

Siden 2008 har norsk bistand som går direkte inn i mottagerlandets statsbudsjett, såkalt budsjettstøtte, falt med 46 prosent. I 2008 utgjorde budsjettstøtten 1,16 milliarder kroner, og i 2012 vil den være på 619 millioner, skriver Aftenposten. Det de ikke skriver er at de rødgrønne økte direkte budsjettstøtte fra de tok over regjeringsmakt i 2005, da den lå på 390 millioner kroner, til 1162 millioner kroner i 2008. En økning på 772 millioner kroner.

Når "denne regjeringen" kutter budsjettstøtte, betyr det altså en økning på 229 millioner norske skattepenger i direkte budsjettstøtte i forhold til den forrige regjeringen.

Så. For å få en klar politisk agenda innen bistandspolitikk må man bare først gi bort nesten tre ganger så mye av skattebetalernes penger, for så å redusere dette til "bare" 229 millioner mer enn forrige regjering.

Spiller det noen rolle?

Kle dere i kort skjørt og dyp utringning, drikk dere fulle og sett dere i pirattaxi. Er du ute etter mørkets frembrudd er det per definisjon risikoadferd. Alternativet er selvsagt å holde seg hjemme. Og bli voldtatt der også. I verdens mest likestilte land.

NRK Østlandssendingen har et konsept de kaller "Terapitelefonen", der lytterne kan ringe inn og dele av sine mange meninger og få noen i studio til å diskutere saken. Jeg var der i dag for å svare en mann som hadde ringt inn og stilt spørsmål om hvorfor jenter setter seg i en pirattaxi i disse dager - med referanse til voldtekten på St. Hanshaugen forrige helg. 

Mitt svar er: spiller det noen rolle?

Tar vi "vanlig" taxi hjem, blir vi voldtatt av taxisjåførene. Tar vi bussen hjem på en hverdag, blir vi voldtatt av medpassasjer, tar vi nattbussen hjem i helgen blir vi voldtatt av en nabo. Områder vi blir voldtatt på er alt fra bussholdeplassen på Tjuvholmen, Sofienbergparken, Mandallsgate, sidegate av Brugata, til Alexander Kiellands plass, Slottsparken, regjeringskvartalet, Vaterland, Sinsen, på utesteder, på fest hjemme hos venner og kjente. 

I stedet for å gi meg gode råd om hva jeg ikke kan gjøre, fortell meg heller hvordan jeg kommer meg hjem fra Oslo sentrum etter mørkets frembrudd? Siden jeg verken kan ta taxi, pirattaxi, buss, nattbuss eller gå hjem fra byen. Fordi hvis vi kommuniserer at jenter ikke bør ta pirattaxi, gå hjem, gå kledd på den ene eller andre måten - hva sier vi egentlig til voldtektsmannen? Hei, hun brisen. Alle vet jo at man ikke er det dersom man ikke vil bli voldtatt. Så da vil hun bli voldtatt. Er hun full? Voldta. Er hun lettkledd? Bare forsyn deg. Sitter hun i bilen din? Kjør på. Tatt nattbussen hjem? Enkelt offer. I det hele tatt - er hun ute på byen? Hey - chickelacke - la oss bom bom bom.

Og når du har voldtatt. Møt henne på fest etterpå. Si til vennene hennes at hun behandler deg dårlig. Si at du har veldig dårlig samvittighet for det som skjedde, men hun sov jo for pokker, ærlig talt. For at hennes adferd er et uttrykk for risikoadferd er viktigere å påpeke enn at dine holdninger og adferd er et uttrykk for et helt for jævlig norsk kvinnesyn.

Så det spiller i grunn ingen rolle, jenter. Kle dere i kort skjørt og dyp utringning, drikk dere fulle og sett dere i pirattaxi. Er du ute etter mørkets frembrudd er det per definisjon risikoadferd. Alternativet er selvsagt å holde seg hjemme. Og bli voldtatt der også. I verdens mest likestilte land.

Oppdatert: Aftenposten ringte for å følge opp nettopp "hvorfor tar jenter fortsatt pirattaxi" etter saken de har i Aften Aften i dag om at de har vært på byen i helgen og sett fulle jenter overalt. Virkelig. Har vi enda ikke lært vi jenter. Åpenbart ikke. Så da stikker jeg og tar en øl på tweetup. Er det rart man drikker?

Dagny Taggart

På Bar Boca kan fans av whiskey og Ayn Rand slurpe i seg gyldne dråper av drinken Dagny Taggart. For en som alltid har ønsket å stå i baren med et tungt whiskeyglass og en sigar men ikke liker whiskey, er dette en gave. 12 år Glenlivet, mikset med Aperol, Torani Amer og et hint av Ardbeg, pyntet med et flambert appelsinskall. Eller det vil si, er du whiskey aficionado er vel dette blasfemi. Men det er godt nok for meg!



- Posted using BlogPress from my iPhone

Fy, Fabian!

Ordfører og partifelle Fabian Stang mener vi må kunne diskutere å "fire litt på prinsippene" for å beskytte jenter mot overfallsvoldtekt, og vurdere lukkede asylmottak for enkelte grupper av asylsøkere. Han følger dermed opp tidligere forslag fra FrP, Arbeiderpartiet og nå nylig Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. For meg, som har bodd på Grunerløkka de siste 13 årene, er den største nyheten at Politiets Fellesforbund faktisk vurderer å låse kriminelle i det hele tatt. Det synes jeg er en god idè, ja, på grensen til banebrytende, fra deres side.

Vi skal aldri "fire på" grunnleggende rettsstatsprinsipper som en "quick fix" på problemer i samfunnet. Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asylsøkere er to forskjellige saker og må løses ulikt.

En sammensausing av ulike problemstillinger skygger for reelle løsninger som virker, og skaper kun fordommer og utrygghet.

Problemstillingen med kriminelle utlendinger som søker asyl når de blir tatt av politiet kan jobbes med på flere måter. For det første kreve at alle som skal søke asyl i Norge må gjøre det innen 48 timer etter at de kommer til landet. Kan det bevises at de har oppholdt seg i landet lenger enn dette, skal asylsøknaden avslås og hvis personen oppdages som følge av en kriminell handling (f.eks. selger dop langs Akerselva), skal han settes på et lukket asylmottak i påvente på utsendelse. Det burde være mulig å hurtigbehandle alle som først søker asyl etter at de er pågrepet av politiet. Det har lenge vært en antakelse om at spesielt unge menn fra en rekke afrikanske land er i organiserte narkotikanettverk. Ta frontmennene også. Blir dopdealerne konsekvent satt på lukket mottak og sendt ut, vil kosten for å rekruttere og sende mange nok til Norge etter hvert bli så høy at det ikke er lønnsomt. I dag kan kriminelle utlendinger utnytte asylinstituttet slik at kan deale nok dop lenge nok til at nettverket tjener på det.

Til og med Venstre har foreslått en "hurtigfil" ut for kriminelle asylsøkere. Så la oss se på lovgivningen rundt og effektueringen av dette.

Når det gjelder ID-løse, eller papirløse, asylsøkere, bør det skilles mellom de som samarbeider med politiet om avklaring av identitet og de som ikke gjør det. At en som flykter fra egne myndigheter samtidig skal ha pass og papirer utstedt fra de samme myndighetene i orden er et meningsløst krav. DNA-testing kan være aktuelt for begge grupper, men de som ikke samarbeider kan man vurdere om skal inn på lukket mottak.

Når det gjelder overfallsvoldtektene i Oslo så er det faktisk ikke slik at bildet bekrefter at det er "kriminelle asylsøkere" som står bak. Politiets egne rapporter viser et noe mer nyansert bilde (se side 55), her fra voldtektsrapporten for 2010:

"Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser.

Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep."

Med andre ord, vi må arrestere alle menn med afrikansk/mørkhudet, asiatisk eller vestlige/lyse/nordiske utseende, for at dette skulle virke preventivt. I og med at australiere og amerikanere kan blitt tatt for å ha et nordisk utseende, så er det vel bare latin-amerikanske menn som skal få lov å bevege seg fritt i Oslos gater, da?

Vi har 150 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo. Si for enkelthets skyld at halvparten, altså 75 000, er menn. Selv om alle de 48 overfallsvoldtektene i år var begått av unike ikke-vestlige menn, så ville med andre ord 74 952 ikke-vestlige menn være uskyldige. Av fjorårets overfallsvoldtekter er det ikke noe som tyder på at det er asylsøkere spesielt som står bak ugjerningene.

Jeg er enig med Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund når han vil låse inn kriminelle asylsøkere. Det er fordi jeg generelt er for at kriminelle skal straffes for at de er, du vet, kriminelle. Det vil ikke kvele noen voldtektsbølge.

Jeg tror på Fabian Stangs engasjement mot voldtekter. Neste gang han vil mene noe om det, kan han jo ringe noen som har lest en rapport eller to om saken (du har nummeret mitt, Fabian), i stedet for å slå tvil om viktige rettsstatsprinsipper. Det rimer dårlig med mer åpenhet, mer demokrati og å bygge Oslo som en enda bedre by. Du takket i sin tid for at ikke alle automatisk stemplet deg som terrorist til tross for at du var hvit mann bosatt på Oslo vest. Den største takken vil vel være å la være å stemple andre på bakgrunn av enkeltfaktorer som egentlig ikke sier noe om hvem de er.
MERK; jeg modererer kommentarfeltet. Min blogg, mine regler. Underbygg påstander med fakta og lenk til troverdige kilder, og du få svar. Alle andre kan stikke over til nettavisene...

DnB NOR tatt som gissel SoMe-parodi

Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.  I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. 

Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.

Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.

- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.

Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...



Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:



De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?

I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».

Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.

Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).

Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:

DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes? 

@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."

Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.

@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"

Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.

At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.

DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.

Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:

- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.

Så hva kunne DnB NOR har gjort?

@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."

Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?

Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?

Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.

Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.


Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...


Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus

Kuer samme ulla

I debatten om norsk landbrukspolitikk og matvarepriser viser forskere det mange av oss har ment hele tiden - dårlig og dyr mat er villet politikk for å bevare det norske kulturlandskapet, det vil si verne bøndene fra forbrukerne.

 - Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.


Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet): 

Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.


For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.


Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.

Røde Kors' krisematpakke - ni høynæringskjeks som redder liv.

De som forsvarer norsk landbrukspolitikk, subsidier, tollmurer og importforbud, skulle gjort det med munnen full av høynæringskjeks fra Røde Kors. Den samme effekten kan oppnås med å forsøke å plystre med to Marie-kjeks i munnen. 


Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.

Monsteridioti

Jeg skrev om monsterironien allerede under striden om de såkalte "monstermastene" som skal sikre strømforsyning over Hardangerfjorden til Bergen:

Folkeaksjoner er jo populære i Hardanger - på den ene siden sier de nei til stabil energiforsyning gjennom å bygge master, men Folkeaksjonen for Hardanger-bru feiret at det skal bygges en massiv bru i stål og betong med over 200 meter høye brutårn. Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!

NRK viser her hvordan politikerne skåler for de 200 meter høye brutårnene, mens de 30 meter høye mastene fortsatt er ekstremt problematisk for de samme folka. Hva må man ha i glasset for å forstå logikken?

Retter baker for smed

De rødgrønne vil straffe den lovlige skjenkenæringen med å redusere skjenking i hele landet med en time fordi noen ikke klarer å oppføre seg ute blant folk. Dersom det ikke virker kan de alltids bare reversere innskrenkingen, sier de. Samtidig som man straffer en lovlig næring for hva et mindretall av publikum gjør, så får ulovlige arrangementer gå uforstyrret - uten skjenkebevilling, branninstrukser, lovlige ansatte og med to fulle utrykninger fra politi og brannvesen. Den lovlige næringen stopper i hvert fall skjenking og musikk når de skal. Det gjør ikke de ulovlige...

Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?

Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.

Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?



Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.

Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.

Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.

Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.

I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.

Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.

PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...

Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...

Grensen snart nådd?

Politikerne i Strømstad har antakeligvis et lite lager av champagne hjemme for å feire hver gang norske politikere snakker høyt om skatter og avgifter.

Gjennom noen av verdens høyeste skatter og avgifter, feilslått bosettingspolitikk og uvettig vern av norske landbruksvarer har norske politikere skapt formidabel vekst i næringslivet, med nye arbeidsplasser og positiv befolkningsvekst som resultat. I Strømstad, Sverige.

Det nye statsbudsjettet gjør at svenskene kan juble. Igjen. Regjeringen øker matmomsen for tredje siden de  tok overregjeringsmakten. Tidligere i sommer publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at nordmenn handlet dagligvarer, alkohol og tobakkfor 10,5 milliarder på dagstur til utlandet i fjor. Hovedorganisasjonen forhandel og tjenester (HSH) i Norge mener handelslekkasjen har flyttet en omsetning verdt rundt 9000 arbeidsplasser over til Sverige. Vi handler mest i våre naboland, og for svimlende 4 milliarder norske kroner i den lille svenske grensebyen Strømstad. Strømstad har 6 300 faste innbyggere. Politikerne i den lille kommunen har antakeligvis et lite lager av champagnehjemme for å kunne feire hver gang norske politikere snakker høyt om å økeskatter og avgifter.

Allerede i 2005 viste en rapport om regionenes forutsetninger for vekst i Sverige fra Det svenske Institutet för tilväkstpolitiske studiers (ITPS) at en liten region som Strømstad og omegn vokste mer enn store byregioner som Stockholm, Gøteborg og Malmø. Av 72 regioner utmerket Strømstad seg som den som etablerte flest arbeidsplasser, vokste raskere enn andre regioner og hadde positiv befolkningsvekst på tross av fødselsunderskudd. Nyere rapporter bekrefter trenden. Strømstad har de seneste årene flere ganger blitt nominert til og fått prisen som Årets turistkommun og Årets ny företagarkommun. Prisene burde vært tildelt de rødgrønne.

På kommunens hjemmeside finner man enkelt hva som driver veksten i den lille kommunen. Grensehandel og turisme.  Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Rundt 85 prosent av gjestene er nordmenn.  Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shopping Center.  Systembolagets to butikker i Strömstad omsatte i fjor for 554 millioner svenske kroner. Nordmenns handel i Strömstad er større enn svenskenes totale grensehandel i Danmark.

Undertegnede er en av de mange som bidrar til det norske politikere så foraktfullt stemplet som harryhandel. De mener det er harry at vanlige norske familier sparer penger ved å handle mat og husholdningsartikler billigere, og kan bruke de de sparer på å betale lån, kjøpe ekstra klær til barna eller unne seg litt ekstra.

Strømstad og omegn er i det hele tatt en regionspolitisk suksess. Og det uten at den svenske Riksdagen har lagt forholdene spesielt godt til rette for det. Hvorfor skulle de det, når norske politikere gjør jobben for dem?

Norske politikere sørger for at Norge har Europas høyeste momssatser, en rekke særavgifter på ulike varer, strengt importvern for norske landbruksvarer og en fastsettelse av pris for melkeprodukter gjennom landbruksoppgjøret. Dette påvirker dagligvarehandelen,og ikke minst tilbudet til norske forbrukere. I tillegg kommer Europas høyeste alkoholavgifter, som regjeringen økte fra 1. januar i år.

Tall fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin sank med hele 6.3 prosent i månedene etter avgiftsøkningen. Nedgangen tilsvarer over 100.000 liter. Vinmonopolet opplevde også en nedgang i salget av sterkvin med over 9 prosent i samme periode. Det er i overkant naivt å tro at dette skyldes at nordmenn drikker mindre. I løpet av de to siste årene har grensehandelen på Systembolaget økt med 20 prosent. Samtidig er det grunn til å tro at Vinmonopolet taper andeler til organisert kriminalitet, som finansieres gjennom blant annet smuglervarer.

Det norske samfunnet taper næringsutvikling, arbeidsplasser og milliarder i moms og avgifter på varer nordmenn i prinsippet kunne kjøpt på lokalbutikken. For ikke å snakke om miljøbelastningen på millioner av kjøreturer over grensen for å handle det samme man i kunne kjøpt lokalt.

Det burde være naturlig for politikerne å jobbe for og snu denne utviklingen, og føre en politikk som sikrer arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Praksis er imidlertid det stikk motsatte. Men i tillegg til en skatte- og avgiftspolitikk som fører arbeidsplasser og investeringer ut av landet, fokuserer norske politikere på å tviholde på en unaturlig bosetting gjennom investering som ikke kan forsvares med noe annet enn nostalgi. Typisk skal staten bruke en halv milliard kroner på å knytte sammen syv bygder med Norges største molo, bru, tunnel og kai i det som ifølge VistaAnalyse er Norges minst bærekraftige kommune, Torsken. Kommunen har til sammen 911 innbyggere. Tenk på det neste gang Arbeiderpartiet snakker om at skattelette er å stjele fra fellesskapet.

Grensehandelen er med andre ord bare en av flere utfordringer som bare blir større jo mer norske politikere tviholder på det særnorske – enten det er bosetting, skatte- ogavgiftspolitikken eller vern av landbruket.

Grensen burde vært nådd for lengst.

Sex, løgn og videotape

Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Det finnes få saker som er så potente som sammenblandingen sex og politikk. Da TV2 fikk muligheten til å få en stortingsrepresentant som kom ut fra et bordell på tape ble det julaften og 17. mai på en gang for norske mediers snakkende hoder. Undertegnede deltok torsdag i Debatten på Rikskringkastingen, mest sannsynlig for å fylle den uskrevne kvinnekvoten NRK har.

Kyrre Nakkim (NRK), Arne Strand (tidl statssekretær for Gro Harlem Brundtland, nå redaktør og kommentator i Dagsavisen), Helge Simonnes (Vårt Land), Magne Lerø (Ukeavisen Ledelse, eid av Vårt Land), Martine Aurdal (stilte til valg for Oslo byaksjon i 2003), Elisabeth Skarsbø Moen (bakgrunn fra AUF), filosof Einar Øverenget og undertegnede (i FpU frem til fra 1989-1994, i Høyre siden 2005).

Jeg tar med litt politisk bakgrunn, siden det alltid ser ut til å være min tidligere politiske bakgrunn som er relevant, og aldri de som har vekslet mellom Arbeiderpartiet og sentrale stillinger i media, eksempelvis Arne Strand (som ser ut til å ha fått en verdig arvtaker i Hans Kristian Amundsen).

Det var selvsagt FrPs stortingsrepresentant Bård Hoksruds besøk på et bordell i Riga som skjøv ut den høye gjeldsveksten blant norske husstander og nordmenns økonomi som kveldens tema. En stortingspolitiker som bryter norsk lov er egentlig ikke noe nytt. Det er visstnok heller ikke noe nytt at norske politikere kjøper sex. Det som er nytt er at TV2 ble tipset om Hoksruds mulige lovbrudd (av hvem og hvorfor?) og brukte skjult kamera for å avsløre bordellbesøket.

Debatten dreide seg dermed om hvordan en representant for den lovgivende forsamling kunne ha noe troverdighet når han selv brøt loven om sexkjøp, uavhengig av om han var for loven eller ei, samt om TV2s metodebruk var forsvarlig.

Jeg visste jeg var tatt inn for å kommentere påstanden om at pressen "alltid er ute etter FrP", hvilket jeg også gjorde. Men jeg forsøkte også å komme inn på den delen av debatten jeg synes var mer interessant, nemlig en oppfølging av filosof Einar Øverenget refleksjon rundt hvorvidt det var galt av Hoksrud å besøke et bordell i Riga fordi det brøt med norsk lov, eller fordi det var moralsk forkastelig i seg selv. Men når man er der som friskt pust fra bloggsfæren så er det klart at de eldre herrer i pressen har rangen.


Pressens kommentatorer kunne da stolt klappe seg selv på ryggen og vise til norsk presse i alle år hadde beskyttet politikernes privatliv og at de visste langt mer enn det de skrev. I Ukeslutt på lørdag kunne vi høre en tidligere prostituert fortelle om hvordan hun hadde solgt sex til politikere i alle farger, deriblant en profilert KrF-politiker i sentralt verv. TV2 har også en sak på dette.

Da jeg selv startet "Kvinner for porno" (en litt friskere versjon av britiske "Kvinner for ytringsfrihet") på midten av nittitallet fikk jeg anledning til å snakke med mange kvinner som var i kontakt med eller jobbet i alle deler av den erotiske bransjen i Norge - fra ganske uskyldige bidragsytere til Cupido, deltakere på fetisjfester og strippere, til horer og horemammaer. Deres felles forakt for moraliserende politikere og kommentatorer generelt, ble toppet av deres felles avsky for dobbeltmoralister spesielt. Det føltes som et overgrep å høre politikere som fordømte prostitusjon og sexbransjen i NRKs debattprogram Redaksjon 21, når de samme politikerne noen timer etter ringte for å avtale tid og sted, fortalte en av horene.

I mange år har altså norsk presse beskyttet menn som på den ene siden fordømmer sexarbeidere og gjør det de kan for å gjøre livet deres vanskeligere, og på den annen side gladelig bladde opp noen tusenlapper for å utnytte seg av de samme kvinnene. Det er noe å klappe hverandre på ryggen for i beste sendetid, det.


Man kan selvsagt diskutere om TV2s metodebruk kan forsvares i denne saken. En stortingsrepresentant som bryter loven på sextur til Riga er en sak. FrP eller ikke. Men før loven ville dette vært en privatsak. Det er jeg faktisk ikke sikker på at er riktig.

Britisk presse er på mange måter ikke noe forbilde når det gjelder krenkelser av offentlige personers privatliv. Men det er en egen form for anstendighet i å ikke la politikerne gå fri fra egen moralisering. Da John Major tok over det konservative partiet etter Margareth Thatcher, gikk har til valg på slagordet "Back to Basic". Partiet skulle tilbake til de tradisjonelle konservative verdiene, tolket som mer fokus på familie og moral. Hans regjering ble drevet fra den ene sexskandalen til den andre etter hvert som knokkelhaugene ramlet ut av skapene når mediene åpnet døren. "Back to basics" fikk bokstavelig talt den siste spikeren i kisten da et sentralt regjeringsmedlem ble funnet død med en appelsin i munnen av det man mente var selvstrangulering for å øke seksuell nytelse, ikledd en kombinasjon av bondage- og kvinneklær.

Misforstå meg rett. Offentlige personer har rett til et privatliv og det er ikke av viktig samfunnsmessig betydning å få deres seksualvaner eksponert, med eller uten skjult kamera. Men hvorvidt de opptrer som moralske individer er ikke et spørsmål om å bryte loven eller ikke. Personlig er jeg mot sexkjøploven av flere grunner, men jeg mener at det kan være gode begrunnelser for å avsløre dobbeltmoral blant samfunnstopper og politikere. Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for deres "diskresjon" - altså å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Det minner om en episode på 90-tallet da politiet aksjonerte mot et bordell, eller massasjeinstitutt som det het, i det som nå er mitt nabolag. Aksjonister fra venstresida og nabolaget samlet seg foran huset, med pressen til stedet,og jublet da horene ble masjert ut foran bygningen. Kundene fikk lov å gå diskret ut bakdøra.

Anstendighet kommer i mange former. Dette er ikke et opprop for at pressen nå skal oute alle politikere eller samfunnstoppers seksuelle vaner. Men å beskytte samfunnstopper som bruker sin makt til å fordømme og regulere andres liv samtidig som de selv opptrer klanderverdig etter egne standarder er moralsk forkastelig på alle nivåer. Er pressens samfunnsoppdrag virkelig å beskytte horekundene blant samfunnstoppene og politikerne?

Urdemokrati eller udemokrati?

Mange mener mye om SV i disse dager, men uansett må man respektere partiet for at de kan diske opp med tre dyktige, kapable lederkandidater i kjølvannet av et katastrofevalg.


Det har selvsagt sammenheng med partiets fordums styrke som et ungdomsparti, med opprør og motmakt som kjennetegn. SV har klart å ta vare på unge politiske talenter og gitt dem interessante oppgaver ettersom de har vokst fra et radikalt særinteresseparti til å bli et regjeringsmodent parti. Etter at Arbeiderpartiet hev ut trålen for å samle venstresida til ett rødgrønt alternativ, og deretter satte kursen mot sentrum, mistet SV sin ungdommelige utstråling og tiltrekningskraft. Med makt kommer ansvar, og Kristin Halvorsen fikk slått plenen foran Stortinget fri for partimedlemmer som demonstrerte mot egen regjering og striglet resten til Kongens bord.

Det jeg synes er mest interessant er debatten rundt hvordan ledervalget skal foregå, der det er foreslått å enten gjennomføre en uravstemning, rådgivende uravstemning eller et ordinært valg på landsmøtet på forslag fra en valgkomite. Flere mener at forslaget om en uravstemning er en taktisk manøver fra Vegar Solhjells side for å spille ut Audun Solbakken fordi Solhjell har større støtte i grunnorganisasjonen. Et ordinært valg på landsmøtet til våren gir mer rom for spill i fylkene, der det da er avgjørende å få valgt støttespillere som delegater.

Poenget er at alle tre forslagene om de ulike modellene for valg er normale, demokratiske prosesser, men hvilken metode som blir valg vil være utslagsgivende for resultatet. Det viser at demokrati er mer enn bare flertallsstyre. Kan man egentlig snakke om demokrati når resultatet er avhengig av hvordan den demokratiske prosessen er designet?

Oslo Høyre har gjennomført rådgivende uravstemning i nominasjonsprosessen til folkevalgte posisjoner til både stortingsvalget i 2009 og til kommunvalget i år. En slik rådgivende prosess kan bidra til å få frem fornyelse og endringer som ikke ville ha kommet gjennom en ordinær nominasjonskomite. Men slik Oslo Høyre gjennomfører uravstemning fungerer det heller ikke optimalt. Alle medlemmer kan delta, uten å noen gang ha møtt på Høyres hus, sett kandidatene snakke eller vet hva de står for. En slik prosess har det med å tilgodese kandidater som allerede er kjente navn, ikke nye talenter eller fagpolitikere som ofte er mindre synlige, men gjør en strålende jobb i sitt virke. Det kan også ha selvforsterkende effekter gjennom at de delene av et fylke eller en by der partiet allerede står sterkt kun støtter egne kandidater. En vekststrategi i nye miljøer eller utradisjonelle velgergrupper blir fånyttes.

Rådgivende uravstemning er risikosport for enhver organisasjon. Selv med gode begrunnelser om at representativitet og bredde er helt nødvendig for å kunne appellere til velgerne, kan det være andre faktorer som veier tyngre akkurat der og da. Men når medlemmene har sagt sitt, hvordan kan man få legitimitet for en valgkomite som sier noe annet?

SV kan trekke lærdom fra tidligere erfaringer med urnominasjon i Oslo SV. Selv om medlemmene her må møte frem for å avgi stemmer, hadde de fortsatt en utfordring med masseinnmelding av nye medlemmer som stemmekveg. Det er mulig å designe prosessen smartere for å unngå at urdemokrati blir udemokrati gjennom sterk manipulasjon fra kandidatenes støttespillere. I disse dager skader det jo på ingen måte å se til Danmark, der sosialdemokratenes Helle Thorning-Schmith gikk seirende ut av en uravstemning om ledervervet mot den langt mer tradisjonelle og erfarne Frank Jensen.

Uansett gleder jeg meg til å se hvordan de tre kandidatene velger å profilere seg fremover, og hvordan SV håndterer hele nominasjonsprosessen. Dersom de blir et foregangsparti for åpnere prosesser innad i partiene, så kan det skje mye spennende også i andre politiske organisasjoner fremover.


Les også Kristin Clemets blogg: SV - et foregangsparti

Udekket, åpen

Fra kvinner som ønsker å bruke hijab hører jeg ofte at de ser på det som en frihet fra å bli objektifisert som kvinner. Eller som bloggeren Nina Amira skriver - hun blir dømt etter personligheten sin, fremfor utseende og stil.

En ting er at hijab overhodet ikke frigjør noen fra å bli dømt etter utseende. Hijab er en del av en klessdrakt -  utseende og stil. I møte med mennesker evaluerer vi etter helhetsinntrykket. Hijab er en del av dette.

En annen ting er at frihet betyr at man ikke trenger å akseptere å bli objektifisert. I min kultur trenger jeg ikke gå med hijab for å bli sett på som en person. Det er en kamp som har vært kjempet for av kvinner på vei mot et mer demokratisk og inkluderende samfunn i mer enn hundre år. Måten jeg kler meg på er en del av min personlighet. Det vil jeg tro at å ta på seg hijab også er.

Kvinner må gjerne bruke hijab for min del. Men jeg mener det er et tilbakeskritt om man må dekke seg til for at andre skal legge mer merke til personligheten enn valker, pupper og hår. Eller sagt på en annen måte - dersom valker, pupper og hår er det eneste du ser når jeg går på gata, så er det ikke meg det er noe galt med.

Kanskje det da er bedre å begynne i den enden som bør endres for at kvinner skal slippe å dekke seg til for å bli akseptert og sett på som en person?

Lar voldtektsofre stå i kø

Er det viktigere å bruke et offentlig institutt til DNA-analyser enn å løse alvorlige kriminalsaker?

Aftenposten skriver i dag at det er en dramatisk økning i anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo. Samtidig tar det fra to til seks måneder å få svar på DNA-analysene av biologiske spor hentet fra offrene.

- Med mindre vi ber om ekstraordinær prioritet, slik vi gjorde i april, da det var fire voldtekter i løpet av en uke, tar det fra to til seks måneder å få svar på DNA-analysene, sier Hanne Kristin Rohde, leder av vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt til Aftenposten.no.

Dette skjer samtidig som at regjeringen nekter politiet å bruke andre analysemiljøer enn Rettsmedisinske Institutt (RMI). Det private laboratoriumet Gena i Stavanger sier de kunne analysert biologiske spor i løpet av tre til fem dager. Dette tror ikke justisminister Knut Storberget på.

– De har bare to ansatte, og kan neppe ta mange av de prøvene politiet har behov for å få analysert, sier Storberget til NRK.

Etter at regjeringen nektet å bruke private analysebyråer har blant annet Gena måtte redusere sin kapasitet. Gena ble for øvrig internasjonalt akkreditert for sin virksomhet før Rettsmedisinsk Insititutt, så det er ikke kompetansen det står på. Det er viljen.

Tidligere i år tok en 14 år gammel jente livet av seg etter å ha blitt utsatt for en gruppevoldtekt. Mens politiet fortsatt ventet på DNA-prøvene. Hva med å "kun" sende biologiske spor etter voldtekter til Gena, da, Storberget?

Så slipper voldtektsofre å vente i opp til seks måneder for å få en DNA-analyse som kan bidra til å både identifisere voldtektsmannen og få han dømt. Eller er det viktigere å bruke et offentlig institutt enn å faktisk løse saker?

Klout - Plebeier og Beliebers

Problemet med Klout er ikke at Justin Bieber blir regnet som å ha mer innflytelse enn Harald Stanghelle i sosiale medier, men at Harald Stanghelle har fortjent sin lave score.

I artikkel i Aftenposten tok journalist Kristoffer Rønneberg for seg noen av utfordringene med tjenester som Klout, PeerIndex og TwitterGrader, som bruker algoritmer basert på hvor mange følgere du har, hvor mange som svarer deg og hvor ofte du får dine twittermeldingene dine videresendt av andre for å beregne hvor innflytelsesrik du er. Innflytelsesrik på sosiale medier, vel og merke.

Rønneberg har helt rett når han problematiserer rundt tjenestenes manglende kontekst. En Klout-score sier ingenting om kvaliteten i innholdet du bidrar med eller verdien av ditt engasjement. Derfor kan det se rart ut når Harald Stanghelle, Aftenpostens politiske redaktør, har en Klout-score på ti, mens tenåringsidolet Justin Bieber har 99. For som Rønneberg skriver – Bieber er kanskje innflytelsesrik blant 14-åringer, men har lite fornuftig å si, mens Stanghelle har betydelig innflytelse over manges meninger i Norge.

Så kan det argumenteres med at det finnes like mange 14-åringer bare i USA som antall innbyggere i Norge og at Justin Bieber har over 12 millioner Beliebers som følger han på Twitter. Det er mulig Bieber har lite fornuftig å si, men han har da i hvert fall kommunisert med de som er interessert på en arena som åpner for mulighet for dialog. Det har ikke Stanghelle. Til tross for at også politikere, journalister og kommentatorer er aktive i sosiale medier. Altså. Gitt at oss vanlige plebeier ikke er interessante nok.

Det sies at sosiale medier senker terskelen for deltakelse og derfor er sterkt demokratiserende. Når sosiale skiller viskes ut kan trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer diskutere med rikspolitikere og andre nasjonale meningsbærere. Denne diskusjonen burde være interessant for Aftenpostens politiske redaktør, uavhengig av algoritmer i tjenester skapt for å hjelpe kommersielle aktører å finne hvem de burde påvirke for å slippe å sende goodiebags til alle med en rosablogg og et anstrengt forhold til hele setninger.

Min Klout score er 70 mot Jens Stoltenbergs score på 64. Jeg har ingen illusjoner om egen betydning i det politiske Norge. Men jeg førte flere debatter med rundt 10-12 ulike personer på Twitter i går, deriblant NRKs Kyrre Nakkim. Mulig jeg ikke påvirker, men jeg liker å tro at jeg har muligheten.

Jeg var for øvrig i debatt med blant annet Stanghelle, som jo er hyggeligheten selv, under Mediedagene i Bergen i 2009. Han skal ha for at han i hvert fall forsøkte å reflektere litt rundt dagens tema, som var bruk av sosiale medier i stortingsvalgkampen. Andre i panelet var Magnus Takvam (som nå er på Twitter – hei, Magnus), valgforsker Frank Aarebrott (som ikke en gang forsøkte å berøre temaet) og daværende partileder Lars Sponheim. Sistnevnte brummet høyt at Sponheimen ikke trengte sosiale medier, han hadde stortingets talerstol. Og det var det siste vi hørte fra han før han ble satt til å plage folk i det fylket som ikke ville ha han som stortingsrepresentant, og derfor fikk han som fylkesmann i stedet.

Harald Stanghelle er en klok mann. Jeg både leser og lytter gjerne til det han har å si. Det er godt mulig at han aldri trenger å bruke sosiale medier. Men deltakelse i sosiale medier kan føre til at man før informasjon, vinklinger og refleksjoner man ellers ikke ville fått. For eksempel fra trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer. Det er ikke alt som skrives som er viktig, men det er gudhjelpemeg ikke alt som menes i avisenes papirutgaver som er sannheten, lyset og livet heller.

Det er de små samtalene som er det sosiale limet mellom oss. Det har også en betydning. I disse dager går tusenvis av politisk engasjerte tillitsvalgte i alle partier rundt på husbesøk eller står på stands nettopp for å ha mange små samtaler. Kanskje om store ting. Det er en del av demokratiet det også.

Burde ikke norske journalister og redaktører være engasjert i det?

Skitten valgkamp

Så var silkehanskene av. Onsdag kveld sendte Oslo Arbeiderparti et brev til Oslo FrP og Oslo Høyre, hvor de reagerer sterkt på at Høyre og spesielt FrP sier at partiet vil innføre eiendomsskatt i Oslo dersom de vinner valget. De mener dette er en brudd på løftet om en verdig valgkamp:

"Arbeiderpartiet i Oslo reagerer meget sterk på disse utspillene om å spre usannheter om Arbeiderpartiets politikk og reise tvil om vår alminnelige politiske troverdighet. Vi oppfatter dette som manglende respekt for vårt program og vårt partis demokratiske prosesser. 

Vi vil derfor be Fremskrittspartiet avblåse sin løgnaktige annonsekampanje, og retter tilsvarende krav til Høyre om å avstå fra å snakke usant om Arbeiderpartiets politikk og vår politiske praksis. Hvis disse partier ikke følger opp dette, betyr det at de ikke følger opp de intensjoner og de erklæringer de selv gav i forbindelse med valgkampåpningen."

Signert Liebe Rieber Mohn, Rune Gerhardsen og Jan Bøhler. Brevet fant ved en inkurie veien til en helside i VG papir i går. Jeg vet ikke når VG trykkes, men jeg har ved en inkurie fått e-posten og mailen var sendt kl.21.40 onsdag kveld. Oslo Arbeiderparti kan selvsagt ved en feil ha mistet brevet til desken i VG. Slikt skjer i vår digitale tidsalder.

Nå har ikke jeg diskuterte dette med Oslo Høyres leder og vet ikke hvordan han vil respondere. Men min umiddelbare reaksjon var at nå er silkehanskene av og Oslo Arbeiderparti er i normal valgkampmodus hvor de vil bruke dette som unnskyldning for å gå vekk fra nettopp en faktaorientert og anstendig valgkamp.

Oslo FrP får svare for sin egen kampanje, men innbyggerne i Skedmso, Sørum og Nittedal kan bekrefte at Arbeiderpartiets løfter om å ikke innføre eiendomsskatt ikke er verdt papiret det er skrevet på. Som tidligere Ap-velger, uføretrygdede Birute Åkvåg fikk erfare i Nittedal.

Så når Høyre "insinuerer" at Ap vil innføre eiendomsskatt, så er det basert på to enkle ting - regnestykket over valgkampløftene som overgår budsjettet for kommunen i dag og må dekkes inn på en eller annen måte, samt erfaringer fra nabokommunenen våre. Høyre og FrP fjernet for øvrig eiendomsskatten i Nittedal fra 1. januar i år.

Oslo Ap og Arbeiderpartiet sentralt flyter på en sympatibølge etter 22. juli. Forståelig nok. Terroranslaget rammet dem hardest av alle, og ingen av oss kan forestille oss hva de som var på Utøya eller de pårørende går gjennom. Men når statsminister Jens Stoltenberg svarte terroren med ordene "mer demokrati" så kan han umulig ha ment at Arbeiderpartiet var hevet over en hver kritikk, samtidig som de selv skal kunne sette frem påstander de ikke kan belegge.

Liebe Rieber Mohn sa i TV2-debatten på mandag at Høyre ikke ønsker å redusere de sosiale forskjellene i Oslo, og fortsatte med at vi ikke gjør noe for å redusere de store forskjellene i skoleresultater.

Det er jo litt gøy at Ap bruker skoleresultater mot oss i og med at de er mot at skolene skal gi ut disse, mens vi vil ha mer resultatmåling for nettopp å kunne finne hvor det utfordringer OG gjøre noe med dem. Men Rieber Mohn snakker også mot bedre vitende. Ikke bare brukes det mer ressurser per elev på utsatte skoler i Oslo, men byrådet har også fremmet 17 konkrete tiltak for en bedre skole for mer kunnskap, sosial utjevning og bedre integrering. Oslo-skolen leverer også konsekvent bedre resultater innen det å lese og skrive enn resten av landet, til tross for større utfordringer enn de fleste kommuner.

Men Oslo Ap vil altså få lyve i fred, mens de andre partiene skal ta hensyn og holde kjeft.

Det er ikke mer frihet eller mer demokrati. Det er å misbruke folks føleleser og sympati.

Spot uterestauranten

Hvordan utnytte potensialet i sjarmerende Arendal.




- Posted using BlogPress from my iPhone

Klokkespill fra Oslo Rådhus

For de som lurer på hva som blir spilt fra klokketårnene og når. This service brought to you by VamPus...


- Posted using BlogPress from my iPhone

Rosenes by?

Skal terroraksjonene endre Oslo fra Tigerstaden til Rosenes by?

DET ER LETT Å LA SEG RIVE MED i den spesielle stemningen som fulgte etter terroraksjonene. Det er helt riktig å ville minne de som måtte bøte med livet for terroristens ugjerninger. Men er det riktig å endre på elementer i byrommet for å markere tragedien?

Stortorget overtok som byens sentraltorg etter Christiania gamle torg i 1736. Når veiavstander til Oslo vises på veiskilt, er avstanden målt til Stortorget. Torget er storebroren til Lilletorget, der ”Neven og rosen” er plassert. Ville det ikke være galt å endre navn på Stortorget, eller Rådhusplassen for den saks skyld, som følge av en terroraksjon?

Les hele innlegget i Bypatrioten.

Notater til Kurer på P2 kommende lørdag

Til helgen har NRK P2s mediemagasin Kurer et program om nettdebatt generelt og i forbindelse med innvandringsdebatten spesielt, hvor undertegnede deltar. Som vanlig før en debatt eller medieopptreden forberedte jeg meg med "soundbites" - det jeg tenker på som viktige momenter jeg vil ha med, og som er relevant for debatten. Typisk nok er det når man har mye på hjertet at ting kludrer seg til, og jeg håper bare den stakkars journalisten klarer å klippe til noe fornuftig. Jeg får vel si som tidligere stortingspresident, den ærverdige C. J. Hambro: "Det står enhver fritt å gi uttrykk for den forvirring som måtte herske i hans indre".


Her er momentene jeg syntes det (i denne sammenheng) var viktig å få med:

Ytringsfrihet er grunnleggende for en fri debatt og utgjør i et liberalt demokrati fundamentet og forutsetningen for politisk mangfold og borgernes autonomi.

Ideelt sett så tilsier ytringsfriheten at alle slags meninger, også de mest ytterliggående, skal slippe fritt fram i offentligheten for å bli imøtegått der. Men det forutsetter jo at det er noen som orker å ta jobben med å grave opp fakta, tilbakevise myter, og diskutere med folk som mener sjikane av meningsmotstandere er greit.

Det er en myte at debatten blir mer inkluderende av å tillate trollene. Det ekskluderer nemlig de som ikke orker å hele tiden bli møtt med personlig sjikane, løgn og påstander det ikke finnes hold i. Dermed flykter de gode kreftene fra kommentarfeltet og de som skriker høyest får bli.

Det er også en myte at man ikke får lov å være kritisk til innvandring i Norge. Problemet er at legitim innvandringskritikk blir stemplet som rasisme, og slik utviskes grensene mellom hva som er viktige problemstillinger og hva som er ren hets.

Selv det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget, som skulle se på velferdsstatens utfordringer i fremtiden, ble beskyldt for å skape et innvandringsfiendtlig klima fordi de problematiserte at økt innvandring kombinert med lav arbeidsdeltakelse ikke vil være bærekraftig på sikt. Hate speech og stigmatisering er med andre ord overhode ikke typisk for høyresiden, men i aller høyeste grad noe som også kommer fra venstresida i den polariserte norske debatten.

Det er et paradoks at i et land der partiene er så like, så er debatten så polarisert. Tyder mer på et behov for å skape syntetiske forskjeller for å kunne differensiere seg.

Konflikt er ikke i seg selv negativt, vi trenger friksjon og uenighet for å kunne bevege samfunnet fremover. Spørsmålet er hvordan konflikten blir håndtert.

Mediene har selv stort ansvar for den polariserte debatten gjennom å skape konflikt der det ikke nødvendigvis er noen. Man velger konsekvent enkeltsitater og worst case scenarier for å få en sak.


Den offentlige debatten har aldri vært fri og inkluderende. Den er sterkt moderert og kontrollert, med høyere terskler ettersom forumet for debatt har lesere eller seere. Og slik bør det være. Ingen har lyst til å høre hva fem på gata tror om renta skal ned eller opp, slik dere driver med her i NRK. Det kan være underholdende når Norsk Tipping har trekning i Joker, men ikke i saker der man ønsker folk som snakker i hele setninger og bidrar med kunnskap og refleksjoner.

Fullt navn er ingen garanti for konstruktiv debatt. Som debattredaktør fikk jeg selv drapstrusler som ansvarlig for å ha moderert vekk kommentarer som var dypt krenkende mot andre i kommentarfeltet, som «du burde dø din hore» eller mot samfunnsaktører, som for eksempel at «Siv Jensen burde kastes ut av landet».

Leif Knutsen hos Minerva:

Skillet går ikke mellom akseptable og uakseptable meninger, men mellom konstruktiv og destruktiv adferd. Det er ikke de med aparte meninger som ødelegger online fora, det er bråkmakerne. De som kverulerer uten å lytte, misforstår med vilje, tvinger deres meningsmotstandere til å bruke all sin tid og sine krefter på å forklare sitt poeng om og om igjen. Deres målsetning synes å være å jage ut meningsmotstandere slik at de kan dominere debatten.

Med andre ord er det relativt få farer med å la folk utrykke ekstreme synspunkter i full offentlighet. Det er mer grunn til å være urolig over et debattklima der deltagerne stadig må bekymre seg over å bli beskyldt for å være for nær Anders Behrings Breiviks vrøvlete manifest.

Lars Gule i Politisk kvarter:

Når disse meningene da får eksistere i sine egne fora, enten nå disse foraene er tidsskrifter, organisasjoner eller som nå på egne nettsteder, så blir dette altså en type drivhus hvor disse meningene trives og utvikler seg.

Fra Kristin Clemets blogg:

Den danske liberalkonservative tankesmien Cepos, har undersøkt sammenhengen mellom såkalt hate speech og hate crime i USA og flere europeiske land. Dersom det er en sammenheng, så bør det være mer hate crime i USA enn i mange europeiske land, siden USA har en mer liberal lovgivning knyttet til ytringsfrihet.

Cepos finner ingen slik sammenheng. Tvert om er antallet hat-forbrytelser, relativt sett, langt større i land som Finland og Tyskland enn i USA. Det betyr neppe at man kan være sikker på at fri debatt fører til mindre vold, men det er i hvert fall vanskelig å konkludere motsatt: At det blir mindre vold, bare vi strammer inn på ytringsfriheten.

Derimot bør denne saken, og kanskje spesielt det som har skjedd etter terrorhandlingene, lære oss at vi kanskje bør gjøre noe med ytringskulturen i landet vårt. Det er ikke et juridisk spørsmål, men et spørsmål om hvilken atmosfære og dannelse vi vil la prege den offentlige samtale og den politiske debatt for at alle skal føle seg inkludert i demokratiet.

God tone i Kardemomme by

”Hadde vi ikke hatt egne internettsider og muligheten til å ytre oss der, måtte vi begynt å skyte dere”.

Sitatet er fra Vigrid-leder Tore Tvedt som i samtale med Briger Emanuelsen, tidligere journalist i Dagbladet, sa at så lenge han hadde en egen nettside hvor han kunne ytre seg, følte han seg ikke sensurert og heller ikke at ytringsfriheten var tatt i fra ham etter at Dagbladet utestengte han fra debattsidene. Lederen for den rasistiske organisasjonen viste til Internett som en viktig arena for å komme til orde med sine meninger.

I rekken av mange vanskelige debatter som vi nå står ovenfor, er debatten om debatten allerede i full gang. Debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende spør om tiden nå er inne for å ta et skikkelig oppgjør med anonyme nettdebatter og Aage Borchgrevink i Den Norske Helsingforskomité spør om hvordan vi kan unngå nye monstre fra bloggosfæren, mens Thomas Hylland Eriksen kaller gettofiseringen av nettet en trussel mot det nasjonale fellesskap.

I etterkant av en ufattelig tragedie leter vi alle etter svar på hvordan tragedien kunne oppstå, og hva vi kan gjøre for å unngå at noe slikt skjer igjen. Men det er særlig når demokratiet er under angrep at vi må hegne om de verdier og prinsipper som utgjør grunnlaget for vårt samfunn.

Internettfrihet og anonymitet er et tveegget sverd. Anonymitet gir en mulighet til å ytre seg fritt uten å måtte stå til ansvar for det. Det beskytter dissidenter mot overgrep, fengsling og tortur hver eneste dag. Samtidig blir muligheten brukt til å fremme tankegods og meninger som ikke er forenelig med opprettholdelsen av et liberalt demokrati.

Nå har faktisk Norge en lang tradisjon for å tolerere motstand mot det liberale demokratiet. Som en del av vår demokratiske flora har vi partier som kaller seg revolusjonære, og på radikale venstreorienterte nettsteder diskuteres væpna revolusjon fortsatt. I tillegg er det vi kaller et liberalt demokrati er i kontinuerlig endring. Det er bare to år siden det liberale demokratiet Norge begynte å likebehandle homofile i ekteskapslovgivningen.

Det er også kontinuerlig debatt rundt demokratiske prinsipper om ytrings- og trykkefrihet. Da regjeringen foreslo å erstatte blasfemiparagrafen med å utvide § 185 mot hatefulle ytringer, var det nettopp i blogger og debattfora på Internett at diskusjonen levde. Det nå utskjelte islamkritiske nettstedet document.no og nettversjonen til Human-Etisk Forbunds avis Fri Tanke var de første som reagerte. Senere tok tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, Lars Gule, og journalist i document.no, Nina Hjerpset-Østli, initiativ til et opprop mot innstrammingen. Blant de som skrev under var forfatterne Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen og Anne B. Ragde, samt kjente offentlige stemmer som Bernt Hagtvet, Aslak Nore, Hege Storhaug, Walid al-Kubaisi og Francis Sejersted. Redaktør i document.no, Hans Rustad, sa til Dagbladet.no at han var glad for bredden i protestene og pekte på at folk som vanligvis inntar ulike posisjoner sto samlet og slo ring om ytringsfriheten. Det blir interessant å se om de som støttet oppropet den gang fortsatt står samlet i dag. Bloggerne fikk æren da forslaget ble trukket.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sa i forbindelse med saken til Her og NÅ i NRK at det er "de forstyrrende, støytende, sjokkerende ytringene vi må verne. Kardemomme-loven trenger ikke vern".

I en tid der mange gir uttrykk for at de ønsker et samfunn som ligner nettopp mer på Kardemomme by, er den største faren at de ytringene som trenger det liberale demokratiets vern enten blir borte eller undertrykkes. Det betyr ikke at de opphører å eksistere. En kritisk samfunnsdebatt er en forutsetning for å styrke demokratiet. Vi trenger kritiske røster for å korrigere feil og mangler, og ved å gjøre nødvendige endringer vil demokratiske institusjoner bli mer robuste. Vi helt avhengig av friksjon for å bevege oss fremover. Kardemomme-loven om at man ikke skal plage andre, men være grei og snill, er rett og slett lite hensiktsmessig som retningslinje i samfunnsdebatten. For ikke å si håpløst kjedelig. Men det er forskjell på kritikk og sjikane.

Dilemmaene rundt en friest mulig demokratisk debatt er mange. Fjernes muligheten for anonymitet, fjerner man også muligheten for å få frem stemmer og refleksjoner som ellers ikke ville blitt hørt. Vi har også erfart at debatt under fullt navn på ingen måte er noen garanti for kvalitet, respekt eller toleranse. Som borger- og debattredaktør i en nettavis har jeg selv fått drapstrusler fra innvandringsmotstandere som har fått hatytringer slettet. Å skrive under fullt navn er med andre ord ingen hindring når de mener deres holdning og anslag i debatten er fullt ut legitime.

Samtidig er ytringsfriheten begrunnet i individets frie meningsdannelse. Det er gjennom en åpen meningsutveksling at samfunnet og den enkelte blir best mulig opplyst. Ytringer man er uenige i møtes med motargumenter, ikke med forbud eller maktbruk. Men dette har da aldri legitimert sjikane, rasisme, udokumenterte påstander eller rene løgner. Jeg er sikker på at Hilde Sandvik, i likhet med meg, har måttet slettet innlegg med langt mer eksplisitt rasistisk og sjikanerende innhold enn det gjerningsmannen bak terrorhandlingene noen gang har ytret i et kommentarfelt. Dersom Sandvik vil gjøre noe med kommentarfeltet hos BT så skal ikke det begrunnes med Breiviks handlinger. Det bør begrunnes med at det er pokker meg på tide at avisene på nett begynte å lytte til de råd som har kommet i de mange og lange debattene om hvordan dyrke frem en konstruktiv debatt i kommentarfeltene. Avisene vil gjerne ha trafikken, men har så langt ikke prioritert ressurser til en god nok håndtering av den.

Det er en reell fare for at terrorhandlingen vil brukes for å stemple legitim islamkritikk som islamofobi og dermed undertrykke seriøs debatt om hvilke verdier og holdninger vi ønsker at samfunnet vårt skal preges av. Det er også – uten sammenheng med islamdebatten - fullt ut legitimt å problematisere innvandring, uten at man dermed verken tyr til hatytringer eller er rasist. Til og med det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget ble anklaget for å skape et innvandringsfiendtlig klima lenge før terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya. Det er en farlig vei å gå dersom ønsket er en åpen og fordomsfri debatt rundt utfordringer og løsninger for fremtidens velferdssamfunn.

Vi skal heller ikke la oss true av Vigrid-leder Tvedts utsagn om konsekvensene av å ikke slippe til noe sted. Ingen skal kunne true seg til en plass i offentligheten. Men skal statsminister Jens Stoltenbergs ord om mer frihet og mer demokrati ha noen betydning, så bør de som nå tar til orde om å lukke ned det offentlige ordskiftet og begrense tilgang til fri meningsytring besinne seg.

Hilde Sandvik, Aage Borchgrevink og Thomas Hylland Eriksen har det til felles at de som regel slipper til i spaltene til de tradisjonelle mediene når de vil det. Det store flertall er henvist til de stemoderlig håndterte kommentarfeltene i nettavisene, åpne kanaler i sosiale medier eller lukkede debattforum der de møter likesinnede. Det er en styrke for demokratiet at så mange kan komme til uttrykk. Det store flertall av bloggeres største synd er at de er for kjedelig og banale, godt innenfor marginen til det som ville vært god tone i Kardemomme by.

Jeg for min del kunne ikke tenke meg å leve i et Kardemommesamfunn. Den klamme likheten, sosiale kontrollen, naivistiske tilnærmingen til alt som er problematisk. Det minner litt for mye om Aldous Huxleys dystopiske verden i "A brave new world".  Dersom det er den retningen vi nå skal gå i så sier jeg herved nei takk. Jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

Er det ikke nettopp det vi tross alt kjemper for?

Gjør meningsfylt vold til meningsløs

Det er ikke mangel på ord som gjør det vanskelig å skrive i disse dager. Det er at alt for mange ord presser på og vil frem. Jeg har vært litt avventende med å blogge fordi det føles eil for en utenforstående som meg å ta en plass blant de sørgende som er direkte berørt. Det kan til tider bli litt klamt føleri i det sosiale fellesskapet, men jeg forstår alle som har et behov for å komme til uttrykk. Det behovet kjenner jeg også.

Noen skriver at ord blir meningsløse. For meg er det i situasjoner som denne at ord fylles med mening. Ord som dessverre ikke blir fattigere, men får en langt dypere klang enn når vi ytrer dem til daglig. Tragedie. Urettferdighet. Sorg. Sinne.

Noen snakker om meningsløs vold. Det finnes ingenting som heter meningsløs vold. Et hvert slag, et hvert anslag, er fylt med mening. Det er nettopp derfor de som er utsatt for vold kjenner det i kroppen lenge etter at sårene er helet og merkene er borte.

Det er dessverre ingenting ”meningsløst” i de siste dagers hendelser. Handlingene var godt planlagt og med overlegg. De var breddfulle av mening. Det er nettopp det som gjør det så ufattelig, så ubegripelig. Vi kan forstå at ulykker skjer. Men vi kan ikke begripe at ett menneske kan forvolde så mye skade. Det er ikke til å fatte at ett menneske kan føle det som nødvendig å drepe unge mennesker som ber på sine knær om å få leve.

Han skriver at vi vil se på han som et monster. Hadde det enda vært så vel. Monstre tar plass i fiksjonen og i våre verste mareritt, men blir borte når dagslyset kommer og vi åpner øynene for verden rundt oss. Han er noe langt verre. Han er en av oss. Han drepte våre barn og unge for å endre vår felles fremtid. Han tapte det øyeblikk statsminister Jens Stoltenberg sa at vi skal svare på volden med enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet.

Det er ikke naivt å tro på frihet, demokrati og åpenhet. Det eneste naive er å tro at dette er verdier som kommer av seg selv. Det gjør de ikke. De må kjempes for hver eneste dag. Gjennom ord og handlinger. Fienden er ikke ekstremistene, men oss selv dersom vi unnskylder, legitimerer eller godtar deres premisser og handlinger.

Det er sterkt å lese om opplevelsene til de som har overlevd tragedien på Utøya. Det gjør ikke minst inntrykk når en ung jente tvitrer om at hun har ”survivors guilt”. Som om verden ville vært et bedre sted om også hun hadde vært borte i dag. Det hadde den ikke. De som overlevde tragedien sier de vil engasjere seg enda mer for at ikke deres venner skal ha dødd forgjeves. Den byrden må i så fall vi andre bære sammen med dem, for den skal de ikke bære alene.

Klarer vi sammen å holde på verdier som retten til liv, frihet og søken etter lykke som grunnlag for vårt liberale demokrati, vil all vold bli meningsløs når vi møter denne med nettopp enda mer demokrati, enda mer åpenhet.

Falske Facebook-grupper

VG skriver i dag om Linn Cesilie Fosse som fortviler etter at noen har laget en Facebook-arrangement i hennes navn og gjort henne til administrator i en gruppe som hyller Anders Behring Breivik.
Gruppen hadde var først en invitasjon til å delta på ett minutts stillhet som en støtte til ofrene, og fikk derfor raskt over 3000 deltakere, men endret så innhold til å bli en hyllest til terroristen og har deretter mistet en del medlemmer (mange fortsatt ikke klar over innholdet).

Jeg advarte mot å melde seg inn i denne typen grupper allerede fredag kveld på Facebook, deretter flere ganger på Twitter, fordi vi har sett at store kriser gjør at vi gjerne ønsker å vise vår deltakelse, også via sosiale medier. Dette har blitt misbrukt tidligere, og vi ser nå at det samme skjer igjen.
Facebook, med mer enn 750 millioner brukere, derav 2,5 millioner nordmenn, ser ikke ut til å ha en beredskap når hendelser av typen vi nå opplever i Norge forekommer. Det er egentlig ganske utrolig. I Wikipedia settes det umiddelbart på ressurser som redigerer og modererer innholdet på deres sider om hendelsene og relaterte innlegg.

Ganske tidlig etter at det viste seg at Facebook-siden gruppen skriver om ble hacket ble denne varslet om til FB for brudd på deres retningslinjer og inneholder hatefylle ytringer. Allikevel har de fortsatt ikke gjort noe.

Generelt bør alle sjekke alle organisasjoner og grupper før de melder seg inn i dem, både i og utenfor sosiale medier. Det er veldig lett å misbruke folks engasjement og gode vilje i krisesituasjoner. Vi så det samme etter jordskjelvet på Haiti, der flere tusen nordmenn ble lurt av en falsk Facebook-gruppe som lovet to kroner per medlem til jordskjelvofrene på Haiti. Bløffgruppen fikk over 208 000 medlemmer, før den byttet beskrivelse der det sto at Den svenske nekrofiliforeningen sto bak.

Dette er trolling av verst mulig karakter og grov utnyttelse av folk som ønsker å vise sin støtte.

De ansvarlige er fortsatt trollene som gjør dette (her kunne jo Anonymous ha kjent sin besøkelsestid), men et så stort konsern som Facebook har definitivt et ansvar for å følge opp brudd på egne retningslinjer og misbruk av sine tjenester.

(Innhold oppdatert)

Debatt om Down

Her skal jeg forsøke noe nytt - om en halvtime skal jeg i en debatt/samtale i Dagsnytt 18 (som jeg er ekstremt usikker på fordi det er et følelsesladd tema). Utgangspunktet er en artikkel i Morgenbladet om hvordan personer med Down syndrom blir fremstilt i media og populærkulturen. Jeg ble utfordret til å si noe om det på bakgrunn av en kronikk jeg hadde om fosterdiagnostikk og kvinnens rett til å velge tidligere i vår.

Mitt utgangspunkt er jo det siste - retten til å velge og mulighet for fosterdiagnostikk. Derfor kan dette bli en litt rar debatt. Jeg har med noen notater i studio - (alltid beredt) - mulig disse er helt på siden og ute av kontekst - men kan jo bli spennende å høre deres tanker i kommentarfeltet under. I studio deltar blant annet Svein Tore Bergstuen fra TVNorge - som jo viser Tangerudbakken -  og en representant fra Ups & Downs.-

------------


TVNorge gjør jo at de du hvisker om i klasserommet blir det du snakker om i morgen med programmer som Tjukkholmen, Tufte og Tangerudbakken. Det er jo på grensen til spekulativt, men så lenge det lages med varme og respekt kan det fungere.
Jeg tror både Dissimillis og Tangerudbakken bidrar til noe viktig, nemlig å vise at Down syndrom ikke trenger å stå i veien for livsglede og livsutfoldelse. Det tror jeg har vært viktig både for de det gjelder og deres nærmeste.

Personer med Downs ofte blir fremstilt som glade, morsomme, musikalske, snille og gode. Å fremstille en hel gruppe slik er jo en form for diskriminering det også. Slike stereotypier kan selvsagt stemme, men mangfoldet kommer med dårlig frem når personer med Downs blir oppfattet som en gruppe og ikke enkeltindivider.

Utfordringen er når vi kommer til debatten om foreldre skal ha mulighet til å velge bort fostre som de får vite at det er noe alvorlig galt med. Vi vet at både i Norge og Danmark velger mange å avslutte svangerskap når det viser seg at fosteret som mor bærer er alvorlig sykt eller har for eksempel Down syndrom.  De aller fleste med Down blir født med hjertefeil, har flere diagnoser og alvorlige sykdommer.

Om det blir tabu å problematisere, legger det lokk på samfunnsdebatten. Det er ekstremt vanskelig å føre en fri diskusjon om den skal styres av andres såre følelser.

Men det forskjønnes også. Eksempel fra en kommentar på en blogg:

" Til tross for at han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født, han har måttet leke med oksygenslange via nesa til lungene, så smiler og ler han. Han har hatt både lunge og hjerteproblemer, men han klarer seg så fint. " 

Og det er jo bra – men jeg må i hvert fall være så ærlig å si at jeg ønsker meg et barn som slipper å leke med oksygenslange via nesa til lungene.

Utfordringen er at det er foreldre og pårørende som har følt dette på kroppen og som synes det er problematisk, som ikke tør å stå frem. Viktige stemmer tier på grunn av det jeg vil kalle moralske reaksjoner.