Please don't help

hablog stiller et spørsmål som jeg også har lurt litt på. I AMK-saken, der en kvinne døde mens ambulansepersonell ikke kom til på grunn av at familien var aggressiv, så blir det både hevdet språkbruken til den tyrkiske familien bare er et uttrykk for en fremmed kultur, som AMK må lære å forholde seg til. Kommer man fra et annet sted enn Europa er altså "horeunge" og "forpulte fitter" en vanlig språkdrakt?

Hva slags uttrykk for fordommer er det egentlig? At mennesker som ikke har europeisk kulturbakgrunn rett og slett er mer aggressive og ubehøvlet enn andre? Som hablog håper jeg at de fleste med innvandrerbakgrunn vil betakke seg for denne formen for sympati.

Det er naturlig at man kan bli aggressiv når man er bekymret og redd, bare tenk på om noe skjedde med en av dine nærmeste og du følte at du ikke ble hørt når du ba om hjelp. Det er et godt stykke unna det å mene at aggressiv oppførsel og uakseptabel språkbruk er noe som er generisk for innvandrerbefolkningen. "Please don't help", som det heter.

Årets Reagan-konferanse

Monticello Society inviterer igjen til sin årlige Reagankonferanse, noe VamPus selvsagt anbefaler varmt. Det kan visstnok komme endringer i program og klokkeslett, det vil ikke jeg oppdatere her - så enten meld deg på ved å betale inn eller bokmerk Monticellos egne hjemmesider.

Deltageravgiften er 200 kroner, og for medlemmer regnes summen som betalt medlemskontingent for 2010 (gjør oppmerksom ved betaling om du ønsker å være medlem eller ikke). Summen kan betales til Monticello Society v/Jon Henrik Gilhuus, kontonr 6142 11 30492.

REAGANKONFERANSEN 2010

Tid: Søndag 14. februar
Sted: Litteraturhuset, Nedjma-salen

Program:

Brita Møystad Engseth, filmekspert:
Support the troops - om Hollywoods fremstilling av soldater og krig

John Kristen Skogan, NUPI:
Drømmen om en atomvåpenfri verden - om atomnedrustning fra Reagan til Obama

Jan Arild Snoen, Monticello Society:
Helsereformen i USA - Bakgrunn og vedtak

Bernt Hagtvedt, professor UiO:
Grunnlovens plass i amerikansk politikk

Dag Inge Fjeld, Monticello Society har i tillegg gjort et dykk i sine rikholdige arkiver, og kommet opp med en tv-debatt fra 1967, der Ronald Reagan og Bobby Kennedy diskuterer USAs rolle i verden. Det vil bli vist klipp fra debatten.

For de lettrørte av oss anbefales det å ta med lommetørkle til Dag Inges dypdykk.

Likhet for loven

Arbeiderpartiets Knut Storberget forsvarer at østeuropeere blir forskjellsbehandlet i det norske rettssystemet og dømt hardere enn nordmenn. Det er ingen tvil om at organisert - eller uorganisert for den saks skyld - kriminalitet fra østeuropeiske bander er et problem som må tas tak i. Svært mye av kriminaliteten som begås, er såkalt "hverdagskriminalitet" - lommetyveri, innbrudd, kortsvindel. Hverdagskriminalitet er det folk flest opplever på kroppen. Hverdagskriminalitet er også det som blir fortest henlagt.

Men tas tak i er noe helt annet enn å uthule rettssikkerheten til den enkelte. Det skal være likhet for loven. Man skal ikke løpe "større risiko for å bli utsatt for tvangsmidler enn beboerne i landet", slik Storberget mener i Dagbladet. Man skal løpe samme risiko.

Problemet er at man etter årevis med lemfeldig håndtering av kriminalitet, med straffeutmålinger som strider mot folks flests rettsfølelse, har skapt et drømmesamfunn for de som organiserer seg bare litt. Det er så godt ingen risiko for å bli tatt.

Mitt ønske har aldri vært å ta østeuropeere spesielt. Om den som stjeler lommeboka mi er rumenier eller norsk nordmann fra Norge er helt uinteressant. Samme lovbrudd skal i utgangspunktet straffes likt.

Når grov vold straffes med 55 timers samfunnsstraff, og bare tre av ti tror på hjelp fra politiet, så vil jeg tro at det er noe grunnleggende galt med tilstanden for forbrytelse og straff i Norge.

Forskjellsbehandling i rettssystemet ikke løsningen.

Brrr...kaldt!

Enig med Erling Fossen - Oslofolk klager da ikke på kulda, dette er vanlig i januar. Men noen opplever nok kulda som verre enn andre. Min gode kollega Andreas var ute å filmet på "Suppebussen" i natt. Et tilbud til de som ikke har tak over hodet. Han sendte ut en mail som godt kan spres:

De etterlyser stillongser og ullundertøy, soveposer som tåler noen kuldegrader og varme jakker (spesielt store str.).

Suppebussen står på p-plassen mellom Oslo S og operaen hver natt (så lenge det er så kaldt som nå) mellom 00.00 og 04.30. Lever gjerne klær der. Du får kaffe, mat og en hyggelig prat som takk.

Ta kontakt med Frelsesarmeen direkte for å sjekke hvor du kan levere på andre tide av døgnet.

Frivillige til nattbussen

Frelsesarmeens suppebuss i Oslo vil være ute hver uke; natt til onsdag, torsdag og fredag. Har du anledning til å hjelpe? Ta kontakt med Frelsesarmeens rusomsorg, Fyrlyset, tlf.nr. 23 03 66 80.

http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=11320

Reinfeldt mer populær enn Persson

Den svenske borgerlige regjeringen er mer populær enn samtlige regjeringer ledet av sosialdemokraten Göran Persson. Dette skriver Per Gudmundson i en kommentarartikkel i min svenske yndlingsavis, Svenska Dagbladet. Men som han påpeker - ikke forvent å se en artikkel om det noe sted.

Konkurrenten Aftonbladet har nemlig målt popularitet hos ministrene i den sittende regjering siden 1996, og publisert disse rundt nyttår. I år, som årene før, publiserte de riktignok resultatene som viste folkets dom over Reinfeldts ministre. Men det de ikke skriver er at karakterene som gis til regjeringen Reinfeldt i gjennomsnitt ligger over de karakterene som ble gitt til Perssons regjeringer. Selv på sitt mest upopulære lå Reinfeldts regjering på et nivå som sosialdemokratene kun kunne drømme om.

Dette til tross for at angrepene mot Reinfeldt og hans regjering fra sosialdemokratiske støtteorganisasjon de siste fire årene har vært av typen at "a-kassan ”slagits sönder”, att sjukförsäkringen ”slaktats” och att regeringen varit ”passiv” i näringspolitiken."

Lyder det kjent?

Støtteorganisasjoner til Arbeiderpartiet har tradisjonelt fri adgang til å fremføre samme kritikk mot norske borgerlige regjeringer. Brutalisering av arbeidslivet og forjævlisering av hverdagen til de fattige er ikke ukjente begreper fra den kanten. Det interessante er at til tross for grove angrep og generell venstrevridning i norske medier, så ligger støtten til partier på høyresida på rundt 50 prosent. Partiene på høyre fløy fikk flere stemmer ved valget enn venstresida, men valgsystemet gir de rødgrønne det Stoltenberg insisterer på å kalle et "klart mandat".

Om ikke annet sier dette litt om potensialet til den norske høyresiden i forhold til strategi og kommunikasjon med velgergrupper. Det skal ikke så mye til for å få en solid oppslutning om endring av den sosialdemokratiske velferdsstaten.

At meningsmålinger endrer seg og ikke nødvendigvis gir noen fasit på fremtidig valg er alle enige om. Men som Gudmundson skriver - Aftonbladets målinger kan være greie å ha i bakhodet når mediene fremstiller det som at folk er så misfornøyde i forhold til sosiale spørsmål og reformer.

Det burde borgerlig side huske på her i Norge også. Lytt til velgerne, ikke til mer eller mindre sosialdemokratiske pressgrupper som står frem i mediene og snakker om forjævlisering.

For min del handler det om å fremme en politikk som gavner enkeltmennesket i hverdagen. Kan jeg i tillegg forjævligsere hverdagen til pressgruppene fra arbeiderbevegelsen så er det bare et hyggelig bonus.

Jeg var Kurt Westergaard

I festlige lag i Høyre blir det ofte nevnt i lettbente taler at "konservativ ikke er et annet ord for treg, selv om det noen ganger kan synes slik". Dette fører alltid til humring og rasling i perlekjeder. Så VamPus rasler i dag anerkjennende med perlekjedet til liberalkonservative Minerva, som etter fire år følger VamPus' Verdens oppfordring om å publisere Muhammed-karikaturene, som hun selv hadde gjort.

En av begrunnelsene for bred publisering er selvsagt at jo flere som publiserer jo mer reduserer man risikoen for den enkelte. Som Jan Arild Snoen skriver: Når Westergaard angripes, burde alle skrivende mennesker stå frem og si: ”Jeg er Kurt Westergaard”

Men det jeg lærte meg av mange av mine lesere den gang, av kommentatorer i avisene, og debatten generelt, var at vi som (mis)bruker ytringsfriheten til å publisere disse tegningene er like ekstremistiske som de som truer med og gjennomfører terroraksjoner og drap hvis de føler seg fornærmet. "Ytringsfrihetsekstremister" mot voldelige islamister = likeverdige enheter som begge bør fordømmes. Ytringsfrihetsekstremistene dog i litt større grad enn de som truer med drap fordi de provoserer voldelige ekstremister til å... begå vold.

Logikken er slående.

Jeg antar at de mener at øksemannen kun bruker sin demokratiske rett til å ytre seg med en øks i stedet for penn, så da burde jo alt være i orden. Jeg mener - oss ekstremister i mellom.

Meg bekjent har Minerva få abonnenter på Gaza-stripen, men vi kan jo avvente å se om noen norske imamer spriter opp med noen egne tegninger med Muhammed fremstilt som en gris og drar ned for å starte et opprør mot Norge om noen måneder. Så får Jonas Gahr Støre en ny unnskyldning til å inngå en dialog og overlevere pinkoden til oljefondet til Hamas.

Ingen nyhetsredaktører i tradisjonelle medier i Norge utover Bergen Tidenes Trine Eilertsen finner det relevant å publisere karikaturer for å vise hva som forårsaker brennende flagg, terrortrusler og drapsforsøk.

Når skal man forstå at et angrep på Kurt Westergaard er et angrep på oss alle?

Oppfordringen står fortsatt og gjelder aviser, bloggere og uavhengige skribenter.

Enig med hablog - det er oppsiktsvekkende at dette er oppsiktsvekkende.

Fri 2010

I romjulen ble VamPus utfordret til å finne sitt slagord for 2010, som måtte være kort, kontant og på rim. Man skulle jo tro at for en liberalist så ville slagordet komme av seg selv, men nei. Med mål om i større grad sette premissene i eget liv, gå ut og målføre debatt og ikke bli bundet av hensyn til hva andre måtte mene, så kom forslaget "Stri 2010". Stakkars Mannen, tenkte jeg da, som om ikke akkurat det bekymrer han nok fra før. Men det må jo bli "Fri 2010".

Fri til å tenke, skrive og mene mer. Sette premisser for debatt og stå steilt igjennom. Fra blogg til debattinnlegg, utspill og kommentarer til bokprosjekter med og uten politisk innhold.

Fri til å være stri, rett og slett. Og så trene, gå ned ti kilo, være på jobb før ni hver dag og også være med blid. Fri, blid og stri. Det må da kunne kombineres?

Godt nytt år!

Kan vi bare redde ett barn...

Knut Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær ved å senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker selv om han innrømmer at man risikerer falske anklager om vold.

– Man må være på vakt mot slikt, men jeg er beinhard når det gjelder barnas rettigheter. Når ting kommer fra barn, er det også oftest grunn til å tro dem. De yngste skal uansett ha forkjørsrett, sier statsråden, som heller vil risikere at noen falske anklager fører fram, enn at flere barn skal bli utsatt for vold.

Dette begrunnes i Storbergets "inntrykk"av at i sivile saker blir beviskravet lagt veldig tett opp mot det som gjelder i straffesaker, noe Tor Langbach, leder for Domstolsadministrasjonen, tviler på.

– Jeg kjenner ikke til at det finnes systematiske undersøkelser om hvordan beviskravet blir praktisert, sier han.

Men for all del. Barn er alt for viktige til at man skal begynne å dille med fakta og prinsipper bak en demokratisk rettsstat.

Skal vi se. Hvis det "kan vi bare redde ett barn" som gjelder, så finnes det vel knapt den ting som ikke kan begrunnes i det. 20 barn under fem år blir hvert år drept eller alvorlig skadet i trafikken, hva med å forby biltrafikk? Hvis vi bare kan redde ett barn fra overgrep, hvorfor ikke installere overvåkingskameraer i alle rom hjemme hos dem, deres onkler og besteforeldre?

Hvis bare ett barn kan reddes så må det jo være verdt det? Uavhengig av konsekvensene for samfunnet ellers?

Ukas drink

---


Stor stemning på pøbben på Gran da Jørn Hoel opptrådte. Så er spørsmålet om mannen på bildet hadde kjøpt ukas drink (trykk på bildet og se på skiltet på veggen) til damen ved siden av...

Oppdatert: Og oppskriften på drinken (ja, jeg vet du vil ha den) er visstnok 2cl vodka + 2cl bananlikør+ 2 cl sourmix en dash lime og fyll opp med sprite. Bygges på is ifølge folka på Underskog...

Obama redder Nobelkomiteens ære

De gravende journalistene i den kritiske norske presse gjør sitt ytterste for å understreke hvor provinsielle vi er i landet ved å løpe rundt som nyforelskede tenåringer på jakt etter president Barack Obama. Jeg hadde faktisk heller ikke blitt forundret om krusifikser over hele landet ble erstattet av et portrett av den nye frelseren. Som en av dem som fortsatt mener hans populæritet ene og alene må skyldes at han ikke er George W. Bush, så er det hele pinlig. Om ikke annet et bevis på at så lenge man kan snakke med sølvtunge så kan man styre verden med en jernhånd. Obama har så langt ikke innfridd noen av de forventningene hans tårevåte norske tilhengere hadde til han. Og takk og lov for det.

I motsetning til Obamas hylende fans støttet jeg invasjonen av Irak og støtter fortsatt krigen i Afghanistan. For meg har fred alltid vært mer enn fravær av konflikt. Freden er lite verdt om regimet som administrerer den gjør det ved å forfølge og drepe dissidenter, annerledestenkende og individer som ikke passer inn i en eller annen form for utopisk samfunn. Frihet må være en forutsetning for fred, og begge deler må kjempes for hver dag.

Flere har kalt Obamas tale i dag for en av de "de viktigste talene noensinne". Hvor uendelig perspektivløst det enn er, så satte i hvert fall presidenten noen viktige forutsetninger på plass. At krig er et nødvendig onde. Eller som @Kokkvold oppsummerte det på twitter: Freden må skapes hver eneste dag. Krigen forsvinner ikke bare fordi gode mennesker vil det slik.

Talen var god, ikke genial - men realistiser og erkjennende. Han gjennomfører med verdighet, i motsetning til arrangørene av amatørenes ball - Nobelkomiteen - med en samlet norsk, servil presse på slep.

Les om hvorfor Kristin Clemet mener Obama redder Nobelkomiteens ære.

Klimatrotters

Under klimakonferansen på Bali i 2007 var det ikke nok plass til alle de private jetflyene til delegatene, slik at fly ble fløyet tomme rundt omkring til flyplasser med ledig kapasitet på andre steder. Dette gjentar seg i København:

The airport says it is expecting up to 140 extra private jets during the peak period alone, so far over its capacity that the planes will have to fly off to regional airports – or to Sweden – to park, returning to Copenhagen to pick up their VIP passengers.

I tillegg er det en prekær mangel på limousiner. Franskmennene alene har bestilt rundt 42 bensinsluk. Til sammenligning har interessen for elektriske biler vært laber. Skal man redde verden bør det skje fra 1. klasse og la andre betale regningen.

Ellers er det jo ikke noe gøy.

via hablog

Anna banka Anka

Etter å ha kylt en isklump i hodet på sin mann, Paul Anka, ser det ut til at det går mot skilsmisse for fru Anna Anka.

Mot tidligere antatt holdt det tydeligvis ikke å tilfredsstille sin mann seksuelt fra han våkner om morran til å håndtere hjem og barn til langt på kveld for å ta vare på ekteskapet.

Er det nå mulig å legge disse holdningene på hyllene?

Dommedagstilhengerne

Dommedagspredikantene er i gang igjen. Denne gangen er det oppsummeringen av det siste tiåret som "tiåret fra helvete". Det starter (selvsagt) med at George W. Bush blir valgt til president i 2000, og derfra går det fra terrorangrep og krig til tsunami og finanskrise. Menneskeheten har knapt nok hatt det verre. Eller?

Om man regner med at de fleste i Europa før krigen levde godt under dagens definisjon av fattige i Norge, ser vekk fra 2. verdenskrig - 60 millioner mennesker døde enten som direkte eller indirekte følge av krigshandlingene - og kun ser på tiårene etter krigen, så er det vel få tiår som kommer i nærheten av utbredelsen av fred, frihet og velstand som det siste tiåret.

50-tallet: Korea-krigen starter (1950), i Sør-Afrika ble obligatorisk ID-kort innført for å identifisere rase (1951), London-smog'en drepte rundt 12 000 mennesker (1952), Tito valgt til president av Jugoslavia (1953) , Viet Minh tar kontroll over Nord-Vietnam (1954), El Al Flight 402 fra Wien til Tel Aviv blir skutt ned (1955), Suez-krisen (1956), Kong Haakon VII dør (1957), Mao erklærer "Det store spranget" i Kina (1958) og Fidel Castro blir diktator på Cuba (1959).

Mye gladnytt her altså. La oss se helt vekk fra at for eksempel polio-vaksinen ble oppfunnet, den første organtransplantasjonen ble gjennomført og raseskillet i USA gikk sakte, men sikkert, mot slutten. Man ser det man vil se.

Høydepunkter fra 60-tallet er bl.a. at Berlin-muren ble bygget, opptrapping i Vietnam, drapene på 2 x Kennedy og Martin Luther King Jr. På 70-tallet kunne vi glede oss over terrorangrepet under OL i München, Pol Pots massakre i Kambodsja og jordskjelvet i Tangshan som drepte over 260 000 mennesker, mens 80-tallet var preget av AIDS, Tsjernobyl, sultkatastrofen i Etiopia og ikke minst at Bobbysocks vant Grand Prix og norsk selvfølelse ble aldri det samme igjen.

Krydre med flere militære konflikter, flere diktaturer, flere fattige, økonomiske nedturer og naturkatastrofer - i det hele tatt. Har det siste tiåret vært så forbannet ille eller er det den konstante masingen på forjævliseringa av samfunnet som gjør seg gjeldende?

Jeg så dommedagsfilmen 2012 her forleden, og selv med kostbart effektmakeri akkompagnert av følelsesladd musikk kan jeg ikke fordra dommedagspessimismen som så mange ser ut til å like å boltre seg i.

Vi har aldri hatt så mye velstand fordelt på så mange som nå. Vi har aldri stått så godt rustet - økonomisk, teknologisk og kunnskapsmessig - til å møte utfordringer som nå. En tsunami eller krise i finansmarkedene endrer ikke dette. Sutrernes evige klaging og ønsker om at politikerne skal overstyre de mekanismene som driver denne utviklingen fremover er den største trusselen for fremtiden.

Mange av dem er samlet i København de to neste ukene. Skulle noe bli betegnet som en katastrofe av flertallet av norske medier, så håper jeg det er forhandlingene som pågår der.

(Op)posisjon?

Unge Høyres leder, Henrik Asheim, i E24 i dag:

Den gamle AP-kjempen Reidulf Steen står bak følgende sitat: «Etter min mening har velferdsstaten fått så store problemer fordi den er blitt så mangfoldig. Hvis den ikke skal dø av åndenød, må den konsentrere seg om noen fundamentale ordninger – utdannelse, helse og omsorg for barn og eldre.» Dessverre har ikke hans partifeller lyttet til ham. Og enda mer beklagelig: Dette argumentet hører vi stadig sjeldnere fra høyresiden.

Nettopp. Selv i opposisjon, rett etter et valg, foreslår ikke Høyres stortingsgruppe et budsjett som samsvarer med Høyres vedtatte program eller ønske om endringer. Det er neppe noen trøst at FrP for en gangs skyld har foreslått et mindre ekspansivt budsjett enn de rødgrønne.

Begynner snart å tro at Rødt er det eneste partiet som utgjør en faktisk opposisjon til det bestående i sitt ønske om et radikalt annerledes samfunn. Og det er alt annet enn oppløftende...

Velferdsstatens gjøkunge

Michael Tetzschner har begynt å blogge, så du kan like gjerne lenke den opp med en gang. Hans første innlegg lover godt. Mens andre bruker tid på å diskutere biodiesel, setter han fingeren på et langt større problem:

Statsministeren forteller oss stadig at vi skal bruke stoore penger på stoore oppgaver. Likevel ser det ut til at det er vanskelig å få en åpen og fordomsfri debatt om det politiske system kan leve med at statens regelbundne utgifter stiger til himmels uten å reagere med annet enn symbolske tiltak.

Sykelønnsutviklingen er helt ute av kontroll. I år vil sykefraværet koste staten nesten 37 milliarder kroner, en vekst på over 16 prosent fra i fjor. Det bør bekymre både venstresiden som vil bruke mer penger på nye ting, men også høyresiden som i større grad vil investere eller innkreve lavere skatter og avgifter.

I realiteten lever sykelønnsordningen, som av noen oppfattes som en rett på linje med ytringsfriheten, sitt selvstendige liv uten noen form for politisk innblanding. Ordningen prioriterer seg selv, fordi det er den enkeltes adferd og til slutt summen av alles adferd som blåser opp kostnadene og fortrenger andre formål. Som en gjøkunge som sparker de andre ut av redet.

Det er ikke mangel på innsikt, men mangel på mot, skriver han.

Følg han også på twitter @tetzschner .

Democracy for dummies

Det kommenteres mye om at Jens Stoltenberg og Ap er maktarrogante når de kjører gjennom biodieselavgiften i Stortinget mot flertallet. Men når du har samarbeidspartnere som ikke skjønner konsekvensen av hva de vedtar, så kan vel neppe Arbeiderpartiet klandres for det. Det er ikke udemokratisk når en flertallskonstellasjon blir enige og deretter må forsvare avtalen samlet.

At vi har folk som styrer landet som ikke skjønner hva de driver med er da ikke noe nytt. Det er ikke udemokratisk å være dum. Men kanskje landets dyreste voksenopplæring snart går mot slutten?

Back to Barcelona

I morgen tidlig reiser VamPus med Mannen til Barcelona for å delta på den første Personal Democracy Forum i Europa. Det blir som å slippe en unge inn i en godtebutikk, med flere kjente politiske bloggere og foredrag fra folk som Julian Assange fra Wikileaks, Dominic Campbell fra FutureGov og Rishi Saha som er sjef for nye medier hos det konservative partiet i Storbritannia.

Fortsatt ikke misunnelig?

Det er meldt mellom 14 - 19 grader (UTEPILS) og sol. Mannen er mest oppgitt over at VamPus ikke bestilte klineplasser til den klassiske konserten hun bestilte billetter til på Palau de la Musica på lørdag. Vi får heller ta med en gigaeske med popcorn.

Det blir nok både blogging og twitring fra konferansen. Origos Bente Kalsnes modererer en av debattene, og Aps Sindre Fossum Beyer deltar i ett av panelene. Følg dem begge på twitter @benteka og @sindre . Konferansen twitres på #pdfeu og så foreslår jeg #pdfnor for de norske.

Selv skal jeg delta i et panel om "How blogs are transforming politics". Innspill fra norden/Norge?

13 relevante spørsmål til regjeringen

Høyre og Erna Solberg sendte i dag 13 relevante spørsmål til regjeringen (og ett om hacking) om hvordan en innføring av EUs datalagringsdirektiv kan se ut i Norge. Utfordringen for regjeringen er at direktivet faktisk ikke gir noen klare retningslinjer på hvordan det skal implementeres. For eksempel er det opp til det enkelte land å definere hva som kan betegnes som grov kriminalitet og hvilken myndighet som har adgang til å hente ut data.

Høyre spør om trusselen for hacking. Denne er nok mindre relevant enn trusselen om å finne èn utro tjener som for en neve dollar er villige til å dele opplysninger med f.eks Se & Hør når de ønsker trafikkdata på kongehus, regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere. Opplysninger om kronprinsesse Mette Marits shopping i London gikk for rundt 20 000 kroner, ifølge Håvard Melnæs beskrivelse av Se & Hørs metoder i "En vanlig dag på jobben".

Det er interessant at Høyre vurderer å stille sin stortingsgruppe fri i når saken blir avgitt til stortinget. Det burde strengt tatt ikke være nødvendig da det landsmøtevedtatte programmet tydelig slår fast at Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Dersom stortingsgruppen fristilles må det være fordi et flertall har tenkt å stemme mot Høyres program og dermed sikre et flertall for innføringen av direktivet.

La oss håpe det ikke er slik.

Hva, hm, hæ?

Sitter her og mediterer over følgende visdomsord fra Høyres landsmøtevedtatte program for perioden 2009-2013 og lurer på hva de egentlig betyr. Vet at det er ufint å komme drassende med demokratisk behandlede og landsmøtevedtatte programmer og prinsipper, men hvis dette skal bety noe i noen som helst sammenheng så kan det da ikke være vanskelig å komme frem til et standpunkt for eller mot Datalagringsdirektivet?

Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Rettshåndhevelse er en offentlig oppgave. Høyre ønsker derfor en klarere regulering av og kontroll med den private sikkerhetsindustrien.

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre (i utdrag) :

• utrede grunnlovsfesting av personvernet.
• styrke Datatilsynet.
• legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.

Eller betyr det å "stille seg kritisk til" rett og slett det samme som "ja, takk gjerne - vi tar en sånn"?

I så fall stiller jeg meg svært kritisk til et glass rødvin i kveld....

Sånn har'e blitt...

Resultatet når virkemiddelet ikke er proporsjonal med trusselen.

Bare man kan redde ett barn!

Helga Pedersen har sagt at om man bare redder ett barn fra å bli misbrukt av pedofile, så bør man innføre EUs datalagringsdirektiv, et direktiv hvis EUs eget datatilsyn kaller “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Det vitner om en totalt prinsippløs holdning til det et liberalt demokrati bygger på, nemlig en rettsstat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Rettssikkerheten i et liberalt demokrati skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre henne de rettigheter hun har krav på etter loven. En av disse rettighetene er retten til å ha en egen privat sfære, samt et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Datalagringsdirektivet innebærer en omfattende lagring av data knyttet til hver enkelt borgers trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Opplysningene er ment å brukes til å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet, men hvis man følger Helga Pedersens eksempel og ser vekk fra den prinsipielle delen av debatten, så kan faktisk ingen av EU-landene som har implementert direktivet vise til avverging av en eneste terroraksjon eller oppklaring av alvorlig kriminalitet. Derimot har forskere ved det anerkjente Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning konkludert med at bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

Det offentlige oppnevnte utvalget som har utredet dette så langt i Norge, Personvernkommisjonen, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse. Hva er da argumentet for?

I Lommemann-saken kom det frem at politiet ikke tok overgrepssakene på alvor. Dårlig etterforskning preget av elendig åstedsgranskninger, manglende avhør av vitner og lemfeldig behandling av ofrene. 94 av overgrepssakene politiet knytter til «Lommemannen» er foreldet,. Av de 66 ofrene i tiltalen er 46 av barna enda ikke fylt 16 år. På grunn av elendig politiarbeid fikk Lommemannen holde på i nærmere 40 år før han ble tatt.

Dersom nestlederen av landets største parti er opptatt av å beskytte barn mot overgrep og ta ofrene i overgrepssaker på alvor, burde hun heller ta en prat med sin kollega i justisdepartementet i stedet for å ivre etter å innføre en omfattende overvåking av landets innbyggere.

På en annen side - siden de fleste barn opplever overgrep i nære forhold, ikke over nett, så burde det vel være logisk å sette opp overvåkingskameraer i alle landets soverom? Bare man kan redde èn....

Kronikker om saken i Dagbladet.

Intervju i Nationen

Av alle ting. En liten feil dog - organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet mobiliserer ikke bare på nett, i all den tid organisasjonen har et styre og ønsker alt av aktiviteter som markerer motstand velkomment, selv om undertegnede har en velutviklet skepsis mot å gå i tog og tull vinterstid.

Så får vi heller ta en aldri så liten runde på hva vi er mot og hva vi er for og sånn... kompliserte greier dette her!


Drammens Tidende hadde i hvert fall fått det riktig.

Signer underskriftslisten mot datalagringsdirektivet her!

Ukontrellerte privatskoler

TV 2 Nyhetene kunne søndag avsløre hvor liten kontroll norske myndigheter har med koranskole-prosjektet i Pakistan. Merkelig at det skal ta så lang tid å avsløre det åpenbare. Allerede i april i år ble det meldt at 7 av de 118 skolene Norge har gitt 150 millioner til så langt, var overtatt av Taliban. At norske myndigheter aldri har stilt krav til pensum ved skolene var uproblematisk, til tross for at Pakistan-eksperter allerede i 2007 mente vi sto i fare for å støtte fundamentalister.

Oppfølging av både skolene og pengene var jo ifølge UD bare fryd og gammen, selv etter at Taliban overtok skolene i Swat-dalen.

- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sa statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) til Stavanger Aftenblad.

Friskoler i Norge vil de ikke ha, men støtte privatdrevne koranskoler i Pakistan kan de.

Men det jeg finner mest overraskende er at dette overrasker noen.

Skatteetaten frykter bedre kvalifiserte søkere

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien i forhold til hvor absurd verden faktisk er. Skatteetaten har visstnok i en rekke tilfeller de siste årene har "internt bekjentgjort" stillinger, og ikke lyst ut eksternt - slik loven krever. Da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ba om en redegjørelse for dette, forklarte Skatteetaten seg slik:

En offentlig utlysning "vil kunne tvinge frem en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne."

Ord blir fattige...

EU-motstanderne svekker debatten om datalagringsdirektivet

Det ser ut til at Høyre er nøkkelen til hvorvidt EUs mye omdiskuterte datalagringsdirektiv vil bli innført i Norge eller ikke. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I og med at direktivet ikke direkte berører samhandel med EUs indre marked, som EØS-avtalen regulerer, burde man kunne reserverer seg mot innføringen av direktivet uten å skade forholdet til EU eller svekke EØS-avtalen.

Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.

Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.

Når Høyres Trond Helleland sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.

Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.

Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.

Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).

Les også Jan Omdahls utmerkede kommentar i Dagbladet i dag.