Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, juni 15, 2006

Balkansk service

- Dette er ikke en femmer, sa Kaffemannen og holdt frem mynten VamPus hadde gitt han. Det var en kroatisk mynt som på mystisk vis hadde blitt liggende i lommeboken etter en tur til Zagreb. Kaffemannen spurte om VamPus nylig hadde vært i området, og strålte som en sol da hun fortalte at hun både hadde reist i, sett og lært litt om Bosnia Herzegovina. Gliset ble enda større da VamPus knotet frem noen gloser på serbo-kroatisk, og han så nesten ut som Pac Man når hun gratulerte han med nylig oppnådd uavhengighet. Han var fra Montenegro.

Montenegro aspirerer til å bli det nye Monte Carlo, en solkyst for rikinger. Eiendommer kjøpes opp av nyrike russere som har skodd seg på omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi uten velfungerende institusjoner, og Kaffemannen er ikke begeistret. Han mener mye må gjøres for å tiltrekke de riktige turistene, men at balkanske service ikke er noe å hige etter.

- "Åh, vil du ha kaffe? Javel. Men MÅ du ha den nå?" gliser han.

Vel. I Banja Luka løp kelneren ut for å kjøpe nøtter til oss da vi ba om noe snacks (det hjalp kanskje å ha en minister sittende ved bordet), og var strålende takknemlige for gjester. Men balkansk service er typisk for (eks-)kommunistiske land hvor det ikke finnes incentiver for å gjøre det lille ekstra - som kan være så enkelt som å spørre om du vil ha mer å drikke når glasset ditt har vært tomt en stund. Som du sikkert kan forestille deg ble VamPus mer enn ofte svært tørst mellom hver gang servitøren stakk innom bordet vårt når vi var ute. Kaffemannen er sine tidligere landsmenns rake motsetning, og serverer smilende den caffe latten VamPus trenger for å bli et mer harmonisk menneske på vei til kontoret. Men han beholdt den kroatiske mynten...

7 kommentarer:

Yosh sa...

du var altså innom Kroatia og Montenegro også? ikke lyst til å legge ut noen reiseskildringer herfra også vel? :-)

Anonym sa...

I følge DSM-IV er det å omtale seg selv i tredjeperson et symptom på både det ene og det andre... skummelt.

JK sa...

Mitt første møte med Balkan var en dag på egenhånd i Zagreb, mens jeg ventet på å reise videre til Bosnia. Jeg er ganske overbevist om at ikke en eneste av de jeg møtte i serviceyrker den dagen smilte. Bartendere, fyren på internettkafeen, kioskselgerne og kelnere, alle hadde "service med et snerr" som motto. Man må jo bare elske disse menneskene

John T sa...

Hvilket kaffested?

Nessie sa...

Ja, VamPus må veldig gjerne skrive flere reiseskildringer!

Anonym sa...

Jeg synes beskrivelsen av Balkansk service ligner ganske mye på norsk servicenivå. (Cafè og restaurantlivsservicen i Oslo er ekstremt god for tiden, men det er fordi de ansetter svensker som har forstått hva god service er....)

seilern sa...

"Balkansk service" minner om det servicenivået jeg nettopp opplevde i Marstrand i Sverige. 140+ seilbåter fra flere nasjoner kom innom som en del av en regatta (Göteborgs Kungliga SegelSälskap med klubbhus på havnen i Marstrand er medarrangør), og ble møtt med bl.a toaletter som kun kan brukes med svenske penger (og veien til minibanken er via ferge til en annen øy!). Servering var absolutt null (vent til kafeen åpner). Og vi hadde max. 3 timer pause i havnen, uansett når vi ankom. Da var Arendal mye bedre.

Så min konklusjon er alle serviceorienterte svensker har forlatt landet og tatt servicejobber i Oslo. I Marstrand er de ihvertfall ikke, og jeg har heller ikke truffet dem ved tidligere besøk i Stockholm!