Bosnia - The Barracuda

Bosniatur 1993 - del 1, del 2, del 3, del 4og del 5.

Vel tilbake på hotellet samme kveld virker det som om det har vært en enorm elektrisk utladning blant oss seks. Ingen er egentlig klare for å sette ord på opplevelsen, så den blir delt overfladisk med de engelske sjåførene. De hadde forøvrig hatt en utkjøring til Sarajevo midt på natten men måtte snu da de ble beskutt bare timer før vi kjørte inn. Vi hygger oss med pizza og øl, og VamPus er nok en gang glad for at hun er veggis i det Mo forsyner seg av en av pizzaene på bordet.
- Oh. You ordered that pizza, did you?
Engelskmannen ser glisende på oss mens Mo tygger og svelger siste biten.
- That’s the one we call The Barracuda.

Dersom The Barracuda slo til, ville man få – hm, hva skal man si - et nært forhold til toalettet. Her passer det vel også å skyte inn at hotellet hadde vann og strøm ca. fire timer i døgnet, men det var ikke Mo som satt mange timer på et lite rom i mørket.... HA HA HA. Hmmm.

Vi begynner veien tilbake – opplever inflasjonen på båten mellom Split-Rijeka, i løpet av et par døgn hadde prisen på dagens middag steget med 1000 gærninger – kjører tilbake via Østerrike, Tyskland og til slutt med båt fra Danmark. I løpet av et par uker har vi kjørt gjennom åtte stater, krigsområder og militære sperringer. Hvor blir vi stoppet for full sjekk? Tollen i Norge. Selvsagt. Velkommen hjem.

Vi blir vinket til side og tollerne åpner bakdøra og titter inn i .. vel, det er ikke et vakkert syn. VamPus holder på å eksplodere og nevner åtte stater, krigsområde etc – ”Dere stopper ikke oss NÅ, for pokker!?” De smekker igjen døra og vinker oss videre.

Jo. Og den litt merkelige eimen som ble nevnt i første post? Vi ryddet ut av bilen. I tillegg til mange liter dårlig slovensk sprit, røyk, lightere, klær, etc fant vi; rekerester fra FpUs sommerleir et par måneder tidligere og en kartong melk som hadde utviklet seg til en helt ny livsform.

Og alle var enige om at det hadde vært en... tur.