- We have to stop being brothers and sisters, and just try to be good neighbours.
Han er serber, og bor i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina (BiH), Republijka Serpska. BiH er del i to hoveddeler, hvor Føderasjonen Bosnia og Herzegovina er den andre. Vi er i Banja Luka, hovedsetet for den serbiske delen (som ikke må forveksles med staten Serbia). Vi snakker egentlig om den nye staten Montenegro, men dette er et område av europa hvor alt som sies har større dybder og lengre historie. Han sier at under Tito lærte alle jugoslaver at de var søstre og brødre, de skulle elske hverandre som søstre og brødre. Men når kjærlighet snus til hat finnes ingen dypere avgrunn mellom mennesker.
- When you get up in the morning, the first thing you see out of your window is the sun and your neighbour. We should learn to be good neighbours, in stead of being sisters and brothers that hate each other with a vengeance.
For oss finnes det absolutt ingen mulighet til å forstå konfliktlinjene som raser mellom den kroatiske, serbiske og muslimske delen av befolkningen her. På et gitt tidspunkt har de vært allierte, på et annet tidspunkt slaktet de hverandre ned med et hat vi ikke kan forestille oss. Landet var et lappeteppe av konflikter, hver by og hvert område hadde sine allianser, sine svik. Elleve år senere lever de i en paranoid sameksistens der hver av gruppene frykter mest er å bli en minoritet i et område som ble sviktet at det internasjonale samfunn. De vet at FN sto og så på noen av de verste overgrepene uten å gripe inn. Hvorfor skulle ikke det kunne skje igjen? De stoler verken på hverandre eller på det internasjonale samfunn.
- We are not brothers and sisters. We can never be. Not anymore.
7 kommentarer:
personlig har jeg mer tro på de liberale i USA (jepp, demokratene ja) sitt forslag om et alternativt FN, som er kun for demokratier. (noe som i praksis blir for alle, bortsett fra totalitære stater og 24-karats-diktatorer). så hindrer man at diktaturer har veto rett, og at skitne land sitter i menneskerettighetskommisjonen, så vil man kanskje få litt mindre dobbeltmoral, og litt mer handlekraft.
samtidig vil jo NATO utvide på alle fronter. Kroatia, Albania og Makedonia er MAP-land. Ukraina og Georgia er IPAP land. Og man har også vedtatt å styrke båndene til Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea, og enkelte har t.o.m foreslått å invitere dem til alliansen.
jevnt over ser ikke fremtiden så gal ut :-)
iom at streik er så populært for tida foreslår jeg at du drar i gang en, hvor du krever at FN legges ned. Så får JGS dra saken videre.
Tiltak: Blogge på jobb. Jeg starter.
Naivt? Kanskje.
Men når man bukker under for Gerd-Liv, hvorfor ikke for VamPus?
Mye kulere handle, osv
Som befal i FN styrken i Bosnia Hercegovina, har jeg hatt en viss erfaring med FN's "handlekraft" i denne konflikten. En trist erfaring som bør mane til ettertanke - noe den i liten grad har gjort i de politiske kretser som har hatt definisjonsmakt i vårt land.
Og hvor var handlekraften til USA når det gjaldt Jugoslavia?
Hvor var handlekraften til Blair og resten av rævedilterne?
Hvor var handlekraften til verden?
Faktum er at FN ikke har større handlekraft enn medlemslandene. Mindre faktisk, på grunn av at handling krever enighet mellom flere parter.
Svakheten ligger i at alle bruker FN for å manøvrere seg frem i forhold til egne interesser. FN har aldri vært annet enn et diskusjonsforum der de sterke medlemslandene opererer ut i fra egen agenda.
Og når FN ikke "lystrer", finner enkelte ut at alenegang er vel så bra.
Det finnes ingen internasjonal lov og rett utover dette.
"Hvor var handlekraften til verden?"
Tja, det var vel den FN skulle ivareta? Hva angår USA's handlekraft, insisterte EU på at dette var et europeisk problem som Europa skulle håndtere gjennom FN. Når det er sagt valgte vel USA å ta noen grep som overkjørte EU og FN: http://213.222.3.5/srebrenica/toc/p6_c04_s003_b01.html
...og krigen ble vel brakt til opphør kort tid etter USA ledede NATO tok over mandatet?
Problemet med eks-Jugoslavia, og folkene som bor der, er at de er så fordømt inderlige. Det er typisk disse å si "aldri", men som kjent skal man aldri SI aldri!
Som noen bemerket for flere år siden, så er det merkelig hvordan disse folkeslagene og nasjonene, som i flere tiår og helt inntil krigens utbrudd deltok i samfunn sammen, stemte på ledere og politiske retninger sammen, festet sammen og elsket/stiftet familier sammen, plutselig lå i en av tidenes styggeste kriger med hverandre.
Men dette er stolte, inderlige og aldri så lite stae og kompromissløse folkeslag.
Jeg tror at dette kan blåse over omtrent like fort som det en gang oppstod, men først må de dypeste sårene leges, og alle de kjente krigsforbrytere stilles for retten.
Det viktigste vi andre kan gjøre, er å besøke dem og nyte deres vakre land og kulturer, uten å rippe så mye opp i fortiden og de store, uutgrunnelige spørsmålene sammen med dem.
Jeg var i Kroatia i 1999, samtidig som NATO startet luftangrepene på Serbia/Montenegro, og lobbyiserte instendig for at vi burde legge neste store kongress til Sarajevo (som var en av kandidatene på den internasjonale organisasjonen hvis kongress jeg deltok i sin short-list). I det minste klarte jeg å splitte delegasjonen, som ellers ville ha stemt enstemmig på det andre alternativet. Vår norske delegasjon, som på dette møtet var den nest største, var tildelt tre stemmer, og den ene stemmen gikk etter dette til Sarajevo - som tapte i plenum, men uten å få et markant nederlag og et banesår på stoltheten.
La dem gjerne snakke ut om de selv bringer samtaletemaer og krigen og dens tap til bordet, men ikke oppmuntre dem om de utviser kompromissløshet. Jeg klarer ikke å forholde meg til mine bosniske venner når de i øyeblikk av altoppslukende bitterhet omtaler serbere som 100% djevler og umennesker. Jeg venter bare til slike øyeblikk av forbigående, totalitær og dead-end-street sinnsykdom blåser over. Folk der nede har ervervet retten til å innvilge seg slike "occasional departures from sanity", men ikke til evig tid. Holder de på for lenge, risikerer de å bli værende i disse usunne mentale tilstandene, og det tjener ingen parter på.
Hjelp eks-jugoslavia tilbake på det rette sporet ved å hjelpe dem med å bli en integrert og likeverdig del av den vestlige verden igjen. Dra dit på lange, gode ferier og vennskapsbesøk, og inviter dine beste venner derfra på besøk til Norge. Vi er, i siste instans, alle i samme båt.
Et eksempel på det multikulturelle samfunn.
Legg inn en kommentar