Broene i Mostar

Det finnes ganger her i livet hvor man virkelig er takknemlig for hvem man er. Ikke fordi man får reise, oppleve og se ting. Men fordi man får møte kvinner som Tanja.

Mostar er kjent som den delte byen i Bosnia og Herzegovina (BiH). Før krigen var den en multietnisk by hvor skillene mellom de tre dominerende folkegruppene i landet var små. Som den uoffisielle hovedstaden i Herzegovina ble Mostar et viktig strategisk og symbolsk mål da BiH erklærte seg selvstendig i 1992. I løpet av den den jugoslaviske hærens (serbere) 18 måneders lange beleiringen av byen, allierte kroater og bosniaks (muslimer) seg. Men da serberne ble drevet ut av byen, snudde kroatene seg mot sine tidligere allierte og begynte en kampanje med etnisk rensning gjennom massedrap, voldtekter og fordrivelse av bosniaks. Den gamle broen, Stari Most, som både var et symbol for byen og Herzegovina, ble endelig sprengt i 1993 av kroatene. Med broen ble også det eneste som da forente byen borte, og elven Neretva ble et fysisk skille mellom øst (bosniaks) og vest (kroater). Et skille som fortsatt eksisterer i en by der tidligere venner ble til fiender, familier splittet opp, og folkegrupper drevet på flukt.

Tanja jobber for National Democratic Action (NDI) i Bosnia og Herzegovina, hvor hun blant annet har ansvaret for programmer rettet mot kvinner. Hun kontaktet ulike frivillige organisasjoner og partier i Mostar for et møte. Mennesker som ikke hadde snakket med hverandre på ti år ble satt i samme rom for å diskutere hva de kunne gjøre sammen for å skape en bedre fremtid. Energien i rommet var til å ta og føle på. Hver enkelt hadde tapt mye - en mann, et barn, sitt hjem - på grunn av krigen. I løpet av møtet klarte de å identifisere noen saker som gikk på tvers av partier og folkgrupper. Tanja har jobbet med gruppen og veiledet dem gjennom et landskap av følelser, minner, hat, frem til å jobbe med prosesser som gir et håp om å forene en delt by. Gruppens arbeid har resultert i et konkret lovforslag om rett til betalt barselpermisjon som ble enstemmig vedtatt i den lokale kantonen (noen formaliteter gjenstår), og i år fikk de en pris for sitt arbeid med å bygge broer i Mostar.

Tanja sier hun er stolt av arbeidet sitt, fordi hun ønsker å bidra til å gjøre BiH til et godt sted for barna sine å vokse opp i. Hun er også glad for at hun som serber kan ha en rolle i arbeidet med å lege de dype sårene som krigen skapte. Hun jobber med flere prosjekter rundt om i landet, men arbeidet kvinnene i Mostar vil alltid bety noe helt spesielt.