Dublin

- Hva gjør egentlig den nakne damen med den svanen der?

VamPus ser på Sean med rødsprengte øyne og følger blikket hans bort til et fargesterkt bilde som henger på veggen i cafèen der vi spiser frokost.
- Sean. Vi var ute til fire i natt. Klokka er bare halv elleve om morgenen. Du skal være glad for at jeg både kan snakke og gå samtidig, ikke begynne å spørre om tolkninger av absurde bilder. Hjernen min har ikke skrudd seg på enda.

Det er VamPus' siste dag i Dublin, og etter Seans "famous last words" dagen før (it's your last night in Dublin, we can do whatever you want) så havnet vi selvsagt på brakfylla. VamPus møtte Sean på en guidet historisk rundtur, og når den initielle skepsisen hadde lagt seg (han så ut til ha med et fullt survival kit i ryggsekken for å gå ute en dag), så ble vi ganske gode venner (han hadde vært krigskorrespondent i Irak). En felles interesse for irsk historie (if it's succesful, it's a revolution, if it fails it's a rebellion), gjorde at vi til slutt havnet på lunsj med guiden, der vi delte en flaske vin og ble enige om se flere severdigheter sammen. Dette inkluderte Dublins eldste pub, to ganger, og en musikalsk aften med irsk folkemusikk. Resten av kvelden fortoner seg noe... uklar.

VamPus har hatt lyst til å dra til Dublin helt siden en kollega for noen år siden fortalte om et skilt han hadde sett på en av barene i byen: "Unattended children will be caught and sold as slaves." Etter fem dager med iherdige forsøk, inn og ut av barer, for å finne skiltet, resignerte VamPus. Kanskje like greit, for ellers hadde hun flyttet inn og bodd der resten av livet.