Frem til nå har man kunnet skille liberale demokratier og diktaturer ved at diktaturer fengslet og drepte budbringerne av dårlige nyheter, mens demokratier etterforsket og evaluerte seg selv for å ikke gjøre lignende feil igjen. Den største trusselen mot våre liberale demokratier ikke Wikileaks’ avsløringer, men hvordan vestlige demokratier med USA i spissen velger å reagere på dem.
- Aldri har informasjon vært så tilgjengelig som nå. Det er i dag flere måter å spre mer ideer til mange mennesker enn noen gang tidligere i historien. Til og med i autoritære regimer bidrar informasjonssystemer til at innbyggerne oppdager nye forhold og kan holde sine regjeringer ansvarlige for disse.
Ordene ovenfor tilhører ikke en ytterligående Wikileaks-tilhenger, men USAs utenriksminister Hillary Clinton som i en tale hyllet mulighetene ny teknologi gir for spredning av informasjon og demokrati. Hun viste til president Obamas tale i Kina der han understreket at fri flyt av informasjon styrker samfunnet og med slagside mot det kinesiske regimet hyllet det frie Internett. Talen ble holdt i Newseum i Washington, et museum for nyheter og medier, der det amerikanske grunnlovtillegget om retten til en fri presse og ytringsfrihet bokstavelig talt er hugget ut i sten – nærmere bestemt en 22 meter høy marmorblokk utenfor museet.
Det var før Wikileaks publiserte videoen der sivile irakere og journalister blir drept av amerikanske styrker. Før Wikileaks tilgjengeliggjorde 76,900 dokumenter fra operasjonene i Afghanistan. Dokumenter som USAs forsvarsminister Robert Gates for øvrig forsikret Kongressen om at ikke avslørte sensitive amerikanske opplysninger. Og ikke minst, før Wikileaks dumpet ut dokumenter med korrespondanse og rapporter fra det amerikanske diplomatkorpset.
Wikileaks, en prisbelønt nettbasert nyhetsorganisasjon spesialisert på tilgjengeliggjøring av informasjon fra varslere og dissidenter, har det siste året mer enn noe annet nyhetsmedium satt dagsorden over hele verden med sine kontroversielle lekkasjer. Til tross for at de har samarbeidet med internasjonalt høyt respekterte medier ved publisering av materialet, er det Wikileaks’ organisasjon som blir angrepet og opplever at de blir snudd ryggen til av samarbeidspartnerne Amazon og eBay. PayPal fant plutselig ut at Wikileaks bryter med deres retningslinjer etter sigende da amerikanske myndigheter fortalte dem at Wikileaks virksomhet var ulovlig, og kuttet sine betalingstjenester for de som ønsker å donere penger til organisasjonen. At PayPal samtidig tilbyr de samme tjenestene til blant annet den Ku Klux Klan-relaterte organisasjonen Knights Party setter avgjørelsen mildt sagt i et merkelig lys. At amerikanske myndigheter har til gode å referere hvilke lover organisasjonen eventuelt bryter gjør ikke saken bedre.
Kritikere av Wikileaks hevder at vi nå taper vår moralske overlegenhet og legitimitet ovenfor stater vi ikke liker å sammenligne oss med. Når Nord-Korea eller Iran kan henvise til lekkasjene og påpeke at vestlige land bedriver de samme lysskye aktiviteter som dem selv, blir det vanskeligere å irettesette dem og ilegge sanksjoner.
Men forskjellen på demokratiske stater og røverstater har da aldri vært at demokratiske stater er feilfrie. Forskjellen er måten man behandler sine kritikere og hvordan det reageres på når feil avdekkes. Frem til nå har man kunnet skille liberale demokratier og diktaturer ved at diktaturer fengslet og drepte budbringerne av dårlige nyheter, mens demokratier etterforsket og evaluerte seg selv for å ikke gjøre lignende feil igjen. Det er forfølgelsen av Wikileaks, med populistiske utspill a la Sarah Palins oppfordring om at Julian Assange burde bli "hunted like Osama bin Laden", som gjør at vi mister det moralske overtaket. Vi legitimerer forfølgelsen av dissidenter og varslere gjennom å gjøre det samme selv. Den største trusselen mot våre liberale demokratier er med andre ord ikke Wikileaks’ avsløringer, men hvordan vestlige demokratier med USA i spissen velger å reagere på dem.
I sitt varme forsvar for et fritt Internett viste Hillary Clinton til at ny teknologi i seg selv ikke tar side i kampen for frihet og fremskritt. Hun fremholdt derimot ettertrykkelig at USA er tuftet på nettopp forsvaret for en fri utveksling av ideer og informasjon.
En av Wikileaks grunnleggende ideer har vært at folk har rett til å vite på hvilket grunnlag deres folkevalgte har foretatt prioriteringer av ressurser og bruk av skattebetalernes penger, slik at de nettopp kan holde dem til ansvar ved frie valg dersom de mener prioriteringene har vært feil. Man skulle dermed tro at Wikileaks levde opp til grunnleggende amerikanske og vestlige verdier, med de feil og mangler disse fører til.
Selvsagt både kan og bør man problematisere rundt Wikileaks ufiltrerte lekkasjer og hvordan de håndterer og utøver kildekritikk. Men man kan ikke på den ene siden hylle et fritt Internett når dette gavner ens egne politiske mål, for deretter å fengsle de som utøver sin rett til å informere når det som kommer frem er ubehagelig. Prinsipper hugget ut i sten foran et museum i Washington betyr lite i forhold til rekkevidden en fri utveksling av informasjon og idèer har på Internett.
For noen år siden skrev bloggeren og juristen Glenn Reynolds boka "An army of Davids", om hvordan Internett distribuerer makt. I skrivende stund er vi vitne til at tusener av Davider samler seg for å forsvare seg mot Goliat i Operation Payback. Vi vet hvordan den forrige kampen endte.
Det nytter ikke lenger å skyte budbringeren.
------------
Oppdatert: AndreasLunde har mer om Operasjon Payback, Bård Vegard Solhjell forsvarer Wikileaks
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
onsdag, desember 08, 2010
tirsdag, november 30, 2010
mandag, november 29, 2010
Farlige eller bare pinlige lekkasjer?
Er Wikileaks lekkasjer farlige eller bare pinlige for verdensdiplomatiet?
Søndag kveld publiserte det nå beryktede varslernettstedet WikiLeaks over 250.000 dokumenter fra den amerikanske utenrikstjenesten. Det dreier seg hovedsakelig om telegrammer fra den amerikanske utenrikstjenesten og direktiver fra amerikansk UD.
Wikileaks frontfigur og en av grunnleggerne, Julian Assange, har lenge varslet lekkasjen, som har blitt omtalt som "verdensdiplomatiets 11. september", som mange mener vil føre til global diplomatisk krise. Noen bloggere som mener lekkasjene setter menneskeliv i fare, andre mener det er gårsdagens nyheter. Wikileaks omfattende lekkasjer er kontroversielle, men nok en gang samarbeider den nettbaserte organisasjonen med internasjonalt anerkjente medier i forbindelse med publiseringen.
Som sist er lekkasjene hovedsakelig ugraderte dokumenter, ingen er klassifisert som topp hemmelig, og ser mest ut til å være pinlige for USA, snarere enn en direkte trussel som setter liv i fare. For det meste er det informasjon som enten har vært kjent eller spekulert i blant kommentatorer og journalister verden over. Med unntak av innsamling av biometrisk informasjon fra delegater i FN, som jo er alvorlig nok, ser det meste av lekkasjene ut til å dokumentere diplomatiets liv og virke. Likesom lekkasjene fra Afghanistan primært dokumenterte at feil skjer i militære operasjoner og at folk dør i krig. Det visste vi fra før.
Statssekretær Roger Ingebrigtsten i Forsvarsdepartementet gir stemme til kritikken mot Wikileaks:
- Wikileaks har absolutt ingenting med ærlig journalistikk å gjøre. Det er et tyveri at et lands graderte informasjon. Det spres ut med kun en eneste virkning. Det skadet land og personer. Skulle ønske media tok et seriøst oppgjør med denne ukulturen, skrev han ifølge VG på sin Facebook-side.
Har det blitt "ukultur" at pressen informerer om det som skjer, avdekker kritikkverdige forhold, og ikke gir etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt? Var det i så fall galt av TV2 å avsløre at den amerikanske ambassaden i Oslo har overvåket norske borgere?
Det som gjør lekkasjene fra Wikileaks spesielt er massiviteten i informasjonen, ikke informasjonen i seg selv. Kommentarer om Italias statsminister Silvio Berlusconis fester kan da umulig komme som en bombe på landets utenriksminister, som sammenligner "avsløringene" med et terrorangrep. Dersom en italiensk avis hadde avslørt at den amerikanske ambassaden beskriver Silvio Berlusconi som «fysisk og politisk svak» og viser til «mange fester og sene netter som ikke gir ham nok søvn», så hadde det neppe vært en sensasjon etter at bildene fra toppløsfestene hans gikk verden rundt allerede ifjor. Det sensasjonelle hadde vært om ambassaden rapporterte det motsatte.
At det viser seg at USA har snakket med Sør-Korea om mulig gjenforening dersom Nord-Korea skulle kollapse slik erfaringen er med kommunistiske regimer, er i mine øyne en bra ting. Det samme er nyheten om at USA har forsøkt å få høyanriket uran fjernet fra en atomreaktor i Pakistan i frykt for at avfallet, som kan benyttes i fremstillingen av atomvåpen, skal komme på avveie. At de også står imot presset fra arabiske land som ønsker å bombe Iran, taler til deres fordel.
Det meste andre skaper mer diplomatisk krøll enn reelt farlige situasjoner. Den største trusselen er om utenriksstasjonene begynner å legge bånd på seg før de rapporterer hjem. Da kan viktig informasjon gå tapt. Men i frie samfunn må man leve med muligheten for at informasjon om politiske forhold og relasjoner kommer frem i lyset.
Det er ikke en svakhet ved demokratiet. Det er en styrke.
Les også: Uredigert virkelighet -
Oppdatert: PÅ Facebook har Henning kommentert at "ugraderte dokumenter" ufarliggjør lekkasjen. Dokumentene har vært unndratt offentligheten, som er en gradering av dokumenter. Inntil videre har ikke jeg funnet noen avsløringer fra lekkasjene som underbygger påstandene om at disse vil sette liv i fare. Gi gjerne eksempler i kommentarfeltet om du finner det.
Søndag kveld publiserte det nå beryktede varslernettstedet WikiLeaks over 250.000 dokumenter fra den amerikanske utenrikstjenesten. Det dreier seg hovedsakelig om telegrammer fra den amerikanske utenrikstjenesten og direktiver fra amerikansk UD.
Wikileaks frontfigur og en av grunnleggerne, Julian Assange, har lenge varslet lekkasjen, som har blitt omtalt som "verdensdiplomatiets 11. september", som mange mener vil føre til global diplomatisk krise. Noen bloggere som mener lekkasjene setter menneskeliv i fare, andre mener det er gårsdagens nyheter. Wikileaks omfattende lekkasjer er kontroversielle, men nok en gang samarbeider den nettbaserte organisasjonen med internasjonalt anerkjente medier i forbindelse med publiseringen.
Som sist er lekkasjene hovedsakelig ugraderte dokumenter, ingen er klassifisert som topp hemmelig, og ser mest ut til å være pinlige for USA, snarere enn en direkte trussel som setter liv i fare. For det meste er det informasjon som enten har vært kjent eller spekulert i blant kommentatorer og journalister verden over. Med unntak av innsamling av biometrisk informasjon fra delegater i FN, som jo er alvorlig nok, ser det meste av lekkasjene ut til å dokumentere diplomatiets liv og virke. Likesom lekkasjene fra Afghanistan primært dokumenterte at feil skjer i militære operasjoner og at folk dør i krig. Det visste vi fra før.
Statssekretær Roger Ingebrigtsten i Forsvarsdepartementet gir stemme til kritikken mot Wikileaks:
- Wikileaks har absolutt ingenting med ærlig journalistikk å gjøre. Det er et tyveri at et lands graderte informasjon. Det spres ut med kun en eneste virkning. Det skadet land og personer. Skulle ønske media tok et seriøst oppgjør med denne ukulturen, skrev han ifølge VG på sin Facebook-side.
Har det blitt "ukultur" at pressen informerer om det som skjer, avdekker kritikkverdige forhold, og ikke gir etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt? Var det i så fall galt av TV2 å avsløre at den amerikanske ambassaden i Oslo har overvåket norske borgere?
Det som gjør lekkasjene fra Wikileaks spesielt er massiviteten i informasjonen, ikke informasjonen i seg selv. Kommentarer om Italias statsminister Silvio Berlusconis fester kan da umulig komme som en bombe på landets utenriksminister, som sammenligner "avsløringene" med et terrorangrep. Dersom en italiensk avis hadde avslørt at den amerikanske ambassaden beskriver Silvio Berlusconi som «fysisk og politisk svak» og viser til «mange fester og sene netter som ikke gir ham nok søvn», så hadde det neppe vært en sensasjon etter at bildene fra toppløsfestene hans gikk verden rundt allerede ifjor. Det sensasjonelle hadde vært om ambassaden rapporterte det motsatte.
At det viser seg at USA har snakket med Sør-Korea om mulig gjenforening dersom Nord-Korea skulle kollapse slik erfaringen er med kommunistiske regimer, er i mine øyne en bra ting. Det samme er nyheten om at USA har forsøkt å få høyanriket uran fjernet fra en atomreaktor i Pakistan i frykt for at avfallet, som kan benyttes i fremstillingen av atomvåpen, skal komme på avveie. At de også står imot presset fra arabiske land som ønsker å bombe Iran, taler til deres fordel.
Det meste andre skaper mer diplomatisk krøll enn reelt farlige situasjoner. Den største trusselen er om utenriksstasjonene begynner å legge bånd på seg før de rapporterer hjem. Da kan viktig informasjon gå tapt. Men i frie samfunn må man leve med muligheten for at informasjon om politiske forhold og relasjoner kommer frem i lyset.
Det er ikke en svakhet ved demokratiet. Det er en styrke.
Les også: Uredigert virkelighet -
Oppdatert: PÅ Facebook har Henning kommentert at "ugraderte dokumenter" ufarliggjør lekkasjen. Dokumentene har vært unndratt offentligheten, som er en gradering av dokumenter. Inntil videre har ikke jeg funnet noen avsløringer fra lekkasjene som underbygger påstandene om at disse vil sette liv i fare. Gi gjerne eksempler i kommentarfeltet om du finner det.
tirsdag, november 23, 2010
Den personvernmessige lakmustesten
I 2005 ga daværende direktør for Datatilsynet, Georg Apenes, ut en bok med tolv samtaler om politikk, teknologi og personvern. Boka "Fra tillit til kontroll" burde tas frem og spørsmålene til justisminister Knut Storberget stilt på nytt. Da han var menig stortingsrepresentant mente han at det er nettopp for å beholde rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og personvern at vi insisterer på å ikke veve tettere masker i etterforskningsnettene for å fange opp stadig flere og flere. Dessuten:
- Jeg mener at vi politikere bør bli flinkere til å bruke det jeg kaller "den personvernmessige lakmustesten": Det vil si å spørre ikke bare hva som ville ha skjedd i forbindelse med en sak hvos man hadde hatt de og de hjemlene for de og og de metodene på plass, men spørre hvordan en selv ville ha reagert på å bli utssatt for en nærgående og krenkende metoder - på feilaktig grunnlag?
Bruker man denne lakmustesten i kriminalpolitiske debatter, skifter den karakter fordi de aller fleste ville synes det var høyst ubehagelig i ettertid å få vite at ens telefon eller pc var blitt avlyttet uten holdbar begrunnelse. Eller at stuen, kjøkkenet eller soverværelset hjemme var blitt romavlyttet fordi aupair'en var mistenkt for å være innblandet i planleggingen av en terrorhandling.
Nå er jo ikke en lakmustest noe man består eller ikke består, men en brukes som en metafor for noe man er. Og Storbergets egen lakmustest har vel indikert at han er totalt prinsippløs i møte med direktiver fra EU om omfattende innhenting og lagring av informasjon fra nettopp telefon og pc fra hele Norges befolkning uten mistanke om lovbrudd.
mandag, november 22, 2010
Ikke ta en Trine Grung
- Å blogge er ikke journalistikk, skriver bloggeren Fotballfrue, som har forsøkt å selge produktomtaler på bloggen sin og fått kritikk for dette.
Hva blogging er
En blogg er rett og slett et nettbasert publiseringsplattform for tekst, bilde og video. Hva man velger å bruke denne plattformen til er helt opp til den eller de som publiserer på bloggen (blogger). Før den norske bloggsfæren ble oversvømmet av rosabloggere som bruker sine 15 megabytes of fame til å skrive om lipgloss og dagens antrekk, var man faktisk generelt enige om at blogger definitivt kunne brukes journalistisk. Om du er usikker, kan du jo lese hva den norske journalisten og bloggeren Kristine Löwe mener om det. Hun har en internasjonalt lest blogg om nettopp journalistisk bruk av sosiale medier. Eller sjekke ut The New York Times' nyhetsblogg, The Lede, der avisen remikser egne saker med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer, inkludert «borgerjournalister» via kanaler som blogger, videodelingsstedet YouTube, bildedelingsverktøy som Flickr og kortmeldinger fra Twitter. Ikke journalistikk?
Det er ikke verktøyet som avgjør hvordan innholdet skal tolkes, det avgjøres faktisk av innholdet. På samme måte som at en reklamebrosjyre fra Expert ikke er det samme som avis, selv om den er trykket på papir. En moteblogg kan utmerket godt være journalistisk, uten at jeg skal beskylde norske motebloggere for å være det. Rapporterer man fra catwalken, analyserer designere eller setter dagens motebilde inn i en større kontekst, så er det journalistisk. Å ta bilde av seg selv og beskrive det i et femlinjers innlegg er det ikke. En blogg kan også ha ulike sjangerblandinger i seg. I det hele tatt - en blogg kan være så mangt. Det er bloggerens evner og ambisjoner som sammen avgjør kvaliteten i innholdet og hva bloggen er, ikke at man bruker bloggteknologi som plattform. En blogg kan med andre ord være alt og ingenting. Også en betalt reklamekanal, om man ønsker å selge seg til høystbydende.
Kjøpt og betalt
Fotballfrue må gjerne definere at hennes blogg er en kjøpt og betalt narsissistisk reklamekanal. Det betyr ikke at alle andre bruker sin mulighet til å komme til orde i en digital forsamling på samme måte.
Det er forholdsvis mange år siden at bloggsfæren selv problematiserte rundt nettopp det at bloggere lar seg bruke/blir brukt av alt fra kommersielle aktører og PR-byråer til ideelle organisasjoner og politiske partier. Dette ikke bare kan - men vil - svekke bloggerens troverdighet over tid. Nå som jeg vet at Fotballfrue ville tatt seg 7000,- kroner for å anmelde en bok på bloggen sin har jeg ingen grunn til å stole på bokanmeldelser fra henne. Summen er for øvrig nesten dobbelt så mye som en frilansanmelder med kompetanse på å anmelde bøker tar. Er det verdt det?
Mulig. Men likeledes som at det burde være problematisk for bloggere å ta betalt for produktanmeldelser, bør snart de kommersielle aktørene finne ut om varemerket deres har godt av å bli assosiert med bloggere som åpenbart enten ikke kan eller ikke bryr seg om norske lover og regler, ikke kjenner til de uformelle reglene for bruk av sosiale medier og dermed heller ikke evner å håndtere reaksjoner på form og innhold.
Behovet for en bloggplakat
Det var store diskusjoner om behovet for en bloggplakat inspirert av pressens Vær Varsom-plakat for ett år siden. Forslaget fikk et ublidt møte med virkeligheten, blant annet fordi det kom fra en som hadde interesser på begge sider av bordet som "bloggmanager".
Utfordringen med bloggplakat er jo den samme som Vær Varsom-plakaten. De som forstår den og er enige, trenger den ikke. De som kunne trengt den, evner ikke å forstå den. Og i motsetning til Vær Varsom-plakaten så har man ingen sanksjonsmuligheter mot de som bevisst eller ubevisst bryter reglene. Dessuten - når en blogger som har journalistutdanning fra Norges Kreative Fagskole verken vet at tittelen "journalist" ikke er beskyttet eller forstår bloggsfærens uskrevne regler, så hjelper en bloggplakat lite. Det blir i så fall et langt lerret å bleke.
Se på meg - jeg tåler ikke kritikk
Det har vært mange tøffe debatter og harde ordvekslinger mellom norske bloggere. Noen debatter er mer interessante enn andre, også når de polariseres mellom to parter. Det er faktisk mulig å lære noe, også i debattens hete. Det var for øvrig noen som mente at jeg hadde det verste kommentarfeltet i bloggsfæren i sin tid. De som ikke klarte å bidra med konstruktiv kritikk eller nyanserte innlegg, gjorde sitt beste for å veie opp med personangrep og usakligheter. Heldigvis er det mulig å skille saklig, begrunnet kritikk og personangrep, noe som synes å være en mangelvare blant en del bloggere. Dersom Fotballfrue ligger i fosterstilling på egen bryllupsreise så er jo det trist. Trist, men selvforskyldt. Bare fordi man stort sett blogger om sminke og klær så unndrar det ikke den enkelte bloggeren å bruke huet og sunn fornuft. Eller i det minste å følge norsk lov. Å si at "jeg visste ikke at det var forbudt" er ingen godt unnskyldning.
Det hadde vært så hyggelig å se henne komme tilbake med en refleksjon om bloggeres ansvar ovenfor leserne. Fører man leserne bak lyset når man skriver om produkter og får betalt for det? Har ikke bloggere noe ansvar for å opplyse om hva som er betalt reklame? Hva med ansvar for å følge norske lover og regler?
Mange følger spent med på hva hennes neste post vil være, blant dem mange rosabloggere som ser opp til henne og ønsker en lignende suksess for seg selv. Her har Fotballfrue virkelig en anledning til å stå frem som et ansvarlig forbilde som leserne hennes kan lære av. For det er fullt mulig å ta betalt for omtale så lenge man gjør leserne oppmerksom på det - og betaler skatt av inntekt og fordeler man får, som "gratis" produkter.
I skrivende stund er bloggen til Fotballfrue nede. Det kan være på grunn av høy trafikk. Jeg håper det. Vi trenger ikke nok en blogger som tar en Trine Grung - legger ned bloggen og sletter alt innhold etter kritikk, for å gjennoppstå som selvutnevnt bloggekspert noen måneder senere.
Jeg venter i spenning. Skjer dette skal jeg "go pink" i en uke og forsøke meg som rosablogger selv!
Nå er jeg så utrolig frustrert. Jeg føler meg rett og slett uthengt. Det er faktisk grenser for hva en person kan tåle. Jeg er i utgangspunktet veldig sterkt, og tåler forferdelig mye, men nå er det stopp.Det mangler åpenbart ikke på sterke kvinner som bruker sosiale medier for å få oppmerksomhet, og når de får berettiget kritikk eller noen stiller spørsmål ved bloggingen deres går de i fosterstilling, lar være å svare eller legger gråtende ned bloggen sin. For blogging, må vite, er der de kan være seg selv og gjøre hva de vil, fritt for kritiske blikk og tilbakemelding. De vil jo bare berike verden - må vi andre være så jævla surmagede når de forsøker å dele av seg selv. Er det ikke det blogging handler om da? Dele av seg selv?
Hva blogging er
En blogg er rett og slett et nettbasert publiseringsplattform for tekst, bilde og video. Hva man velger å bruke denne plattformen til er helt opp til den eller de som publiserer på bloggen (blogger). Før den norske bloggsfæren ble oversvømmet av rosabloggere som bruker sine 15 megabytes of fame til å skrive om lipgloss og dagens antrekk, var man faktisk generelt enige om at blogger definitivt kunne brukes journalistisk. Om du er usikker, kan du jo lese hva den norske journalisten og bloggeren Kristine Löwe mener om det. Hun har en internasjonalt lest blogg om nettopp journalistisk bruk av sosiale medier. Eller sjekke ut The New York Times' nyhetsblogg, The Lede, der avisen remikser egne saker med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer, inkludert «borgerjournalister» via kanaler som blogger, videodelingsstedet YouTube, bildedelingsverktøy som Flickr og kortmeldinger fra Twitter. Ikke journalistikk?
Det er ikke verktøyet som avgjør hvordan innholdet skal tolkes, det avgjøres faktisk av innholdet. På samme måte som at en reklamebrosjyre fra Expert ikke er det samme som avis, selv om den er trykket på papir. En moteblogg kan utmerket godt være journalistisk, uten at jeg skal beskylde norske motebloggere for å være det. Rapporterer man fra catwalken, analyserer designere eller setter dagens motebilde inn i en større kontekst, så er det journalistisk. Å ta bilde av seg selv og beskrive det i et femlinjers innlegg er det ikke. En blogg kan også ha ulike sjangerblandinger i seg. I det hele tatt - en blogg kan være så mangt. Det er bloggerens evner og ambisjoner som sammen avgjør kvaliteten i innholdet og hva bloggen er, ikke at man bruker bloggteknologi som plattform. En blogg kan med andre ord være alt og ingenting. Også en betalt reklamekanal, om man ønsker å selge seg til høystbydende.
Kjøpt og betalt
Fotballfrue må gjerne definere at hennes blogg er en kjøpt og betalt narsissistisk reklamekanal. Det betyr ikke at alle andre bruker sin mulighet til å komme til orde i en digital forsamling på samme måte.
Det er forholdsvis mange år siden at bloggsfæren selv problematiserte rundt nettopp det at bloggere lar seg bruke/blir brukt av alt fra kommersielle aktører og PR-byråer til ideelle organisasjoner og politiske partier. Dette ikke bare kan - men vil - svekke bloggerens troverdighet over tid. Nå som jeg vet at Fotballfrue ville tatt seg 7000,- kroner for å anmelde en bok på bloggen sin har jeg ingen grunn til å stole på bokanmeldelser fra henne. Summen er for øvrig nesten dobbelt så mye som en frilansanmelder med kompetanse på å anmelde bøker tar. Er det verdt det?
Mulig. Men likeledes som at det burde være problematisk for bloggere å ta betalt for produktanmeldelser, bør snart de kommersielle aktørene finne ut om varemerket deres har godt av å bli assosiert med bloggere som åpenbart enten ikke kan eller ikke bryr seg om norske lover og regler, ikke kjenner til de uformelle reglene for bruk av sosiale medier og dermed heller ikke evner å håndtere reaksjoner på form og innhold.
Behovet for en bloggplakat
Det var store diskusjoner om behovet for en bloggplakat inspirert av pressens Vær Varsom-plakat for ett år siden. Forslaget fikk et ublidt møte med virkeligheten, blant annet fordi det kom fra en som hadde interesser på begge sider av bordet som "bloggmanager".
Utfordringen med bloggplakat er jo den samme som Vær Varsom-plakaten. De som forstår den og er enige, trenger den ikke. De som kunne trengt den, evner ikke å forstå den. Og i motsetning til Vær Varsom-plakaten så har man ingen sanksjonsmuligheter mot de som bevisst eller ubevisst bryter reglene. Dessuten - når en blogger som har journalistutdanning fra Norges Kreative Fagskole verken vet at tittelen "journalist" ikke er beskyttet eller forstår bloggsfærens uskrevne regler, så hjelper en bloggplakat lite. Det blir i så fall et langt lerret å bleke.
Se på meg - jeg tåler ikke kritikk
Det har vært mange tøffe debatter og harde ordvekslinger mellom norske bloggere. Noen debatter er mer interessante enn andre, også når de polariseres mellom to parter. Det er faktisk mulig å lære noe, også i debattens hete. Det var for øvrig noen som mente at jeg hadde det verste kommentarfeltet i bloggsfæren i sin tid. De som ikke klarte å bidra med konstruktiv kritikk eller nyanserte innlegg, gjorde sitt beste for å veie opp med personangrep og usakligheter. Heldigvis er det mulig å skille saklig, begrunnet kritikk og personangrep, noe som synes å være en mangelvare blant en del bloggere. Dersom Fotballfrue ligger i fosterstilling på egen bryllupsreise så er jo det trist. Trist, men selvforskyldt. Bare fordi man stort sett blogger om sminke og klær så unndrar det ikke den enkelte bloggeren å bruke huet og sunn fornuft. Eller i det minste å følge norsk lov. Å si at "jeg visste ikke at det var forbudt" er ingen godt unnskyldning.
Det hadde vært så hyggelig å se henne komme tilbake med en refleksjon om bloggeres ansvar ovenfor leserne. Fører man leserne bak lyset når man skriver om produkter og får betalt for det? Har ikke bloggere noe ansvar for å opplyse om hva som er betalt reklame? Hva med ansvar for å følge norske lover og regler?
Mange følger spent med på hva hennes neste post vil være, blant dem mange rosabloggere som ser opp til henne og ønsker en lignende suksess for seg selv. Her har Fotballfrue virkelig en anledning til å stå frem som et ansvarlig forbilde som leserne hennes kan lære av. For det er fullt mulig å ta betalt for omtale så lenge man gjør leserne oppmerksom på det - og betaler skatt av inntekt og fordeler man får, som "gratis" produkter.
I skrivende stund er bloggen til Fotballfrue nede. Det kan være på grunn av høy trafikk. Jeg håper det. Vi trenger ikke nok en blogger som tar en Trine Grung - legger ned bloggen og sletter alt innhold etter kritikk, for å gjennoppstå som selvutnevnt bloggekspert noen måneder senere.
Jeg venter i spenning. Skjer dette skal jeg "go pink" i en uke og forsøke meg som rosablogger selv!
torsdag, november 11, 2010
Rød dømmekraft
- En gang i tida var jeg dum og naiv og ga bort bilder av meg selv i hytt og pine. Men jeg er nå blitt mer politisk interessert, og gjør ikke det lenger, sier Rødt-politiker Kjersti Nyhagen til Dagbladet.
"En gang i tida" er visstnok to år siden, men dømmekraften kan umulig ha bedret seg siden damen nå er medlem av Rødt.
"En gang i tida" er visstnok to år siden, men dømmekraften kan umulig ha bedret seg siden damen nå er medlem av Rødt.
Ubrukelige skattelister
Ifølge VGs dekning av rettssaken mot blant annet Høyres Anders Talleraas sjekket sekretæren til Stortingets pensjonstyre Talleraas' ligning. Der var han oppført med inntekt på over 800.000 kroner, noe som fikk henne til å reagere:
Som jeg har skrevet før - dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet, så hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Da kunne vi sluppet de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers TV2 rettferdiggjort å ha som toppsak på nyhetene i dag morges at Johan H. Andresen er Norges rikeste mann, eller at VG skriver om Snåsamannens lønnshopp og Dagbladet som kanskje mener de viser frem forskjells-Norge ved å trekke frem hvem som tjener mest av de hotteste kjendisparene som toppsaken.
- Jeg kan ikke huske om det var i den boka på biblioteket hvor vi har oversikt over ligningen, eller hvor jeg sjekket Talleraas, men det var en ubehagelig følelse jeg fikk, forklarte Risnes.Med andre ord er skattelistene mer eller mindre ubrukelige til "informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold" slik pressen hevder når de bruker listene til å avsløre hvem som tjener mest av deltakerne i "Skal vi danse".
Inntekten han stod oppført med var over 800.000, noe som var langt over hva stortingspensjonistene hadde lov til å tjene samtidig som man fikk utbetalt pensjon. Problemet til Risnes var at hun ikke visste hva som lå i disse inntektene og ikke hadde fullmakt til å gå inn i ligningen hans.
Som jeg har skrevet før - dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet, så hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Da kunne vi sluppet de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers TV2 rettferdiggjort å ha som toppsak på nyhetene i dag morges at Johan H. Andresen er Norges rikeste mann, eller at VG skriver om Snåsamannens lønnshopp og Dagbladet som kanskje mener de viser frem forskjells-Norge ved å trekke frem hvem som tjener mest av de hotteste kjendisparene som toppsaken.
mandag, november 08, 2010
Isn't it ironic?
Her drar man fra fedrelandet i en uke og går glipp av to debatter på NRK, blir gjenvalgt som nestleder i Stopp DLD in absentia og går glipp av opprullingen av nok en overvåkningsskandale. Da fikk jeg heller ikke skrytt av Marie Simonsens utmerkede kommentar i Dagbladet, der hun skriver at justisminister Knut Storberget ikke finner seg i at amerikanerne overvåker norske borgere. Det vil han gjøre selv, i langt større omfang og dybde gjennom datalagringsdirektivet.
For å sitere Alanis Morrisette: Isn't it ironic.... don't you think?
Treholt-etterforsker Leif Karsten Hansen skal ha vært med på å starte overvåkningsenheten ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Han fortalte til Dagbladet i går at han ble forbannet på TV2 som ringte på døra hjemme hos han for en kommentar:
- (...) Hjemmet vårt er vår private sfære, og skal forbli det.
A little too ironic. Yeah, I really do think...
mandag, oktober 25, 2010
Sirkushesten Hagen
Flere har sammenlignet Hagen med en gammel sirkushest som lukter sagmugg. Han tiltrekkes av manesjen. Det er fortsatt er mange som underholdes av å se gamle sirkushester som traver rundt i sirkler. Spørsmålet er om det er så lurt å bruke dem til noe annet enn nettopp det - underholdning.
Ifølge VG svartelister Carl I. Hagen Høyre-topper som "utmerker seg med negative karakteristikker av Frp" som statsråder i en mulig samarbeidsregjering mellom Høyre og FrP. Svartelister han ikke dermed seg selv som både mulig statsråd, men også ordførerkandidat i Oslo?
Det er ingen tvil om at et hvert samarbeid, enten det er mellom partier, organisasjoner eller bedrifter, til en hver tid er tuftet på menneskene som skal samarbeide og forholdet mellom dem. Man kan være enige i 80% av sakene, men allikevel strande på at den ene eller andre ønsker å markere seg på de mindretallet av sakene man er uenige om. Hagen trekker spesielt frem innvandringspolitikken som en av de sakene han ønsker at FrP skal stå beinhardt på. I samarbeidsklimaets navn, da?
Se også Cracked actor: Kongen og jeg
Det er sikkert riktig at det finnes Høyre-folk som ikke tåler trynet på enkelte FrPere og omvendt. Jeg har vært i begge partier og mener det er gode grunner til det. Høyre-folk kan virke ekstremt arrogante i møte med FrP, mens enkelte FrPere reagerer 5-åringer i trassalderen når de hører Høyre-folk snakke. Likheten mellom dem er at de ser på hverandre som politiske motstandere, ikke politiske konkurrenter. Man kan samarbeide med en konkurrent om å nå de samme målene, men aldri med en motstander.
Nøkkelen til et godt samarbeid er å komme ut av skyttergravene og snakke med hverandre, ikke om hverandre. Hadde Carl I. Hagen ønsket et godt samarbeid kunne han forsøkte å finne frem til sin indre statsmann og tatt initiativ til nettopp dette. Det gjør han ikke.
Ifølge VG svartelister Carl I. Hagen Høyre-topper som "utmerker seg med negative karakteristikker av Frp" som statsråder i en mulig samarbeidsregjering mellom Høyre og FrP. Svartelister han ikke dermed seg selv som både mulig statsråd, men også ordførerkandidat i Oslo?
Det er ingen tvil om at et hvert samarbeid, enten det er mellom partier, organisasjoner eller bedrifter, til en hver tid er tuftet på menneskene som skal samarbeide og forholdet mellom dem. Man kan være enige i 80% av sakene, men allikevel strande på at den ene eller andre ønsker å markere seg på de mindretallet av sakene man er uenige om. Hagen trekker spesielt frem innvandringspolitikken som en av de sakene han ønsker at FrP skal stå beinhardt på. I samarbeidsklimaets navn, da?
Se også Cracked actor: Kongen og jeg
Det er sikkert riktig at det finnes Høyre-folk som ikke tåler trynet på enkelte FrPere og omvendt. Jeg har vært i begge partier og mener det er gode grunner til det. Høyre-folk kan virke ekstremt arrogante i møte med FrP, mens enkelte FrPere reagerer 5-åringer i trassalderen når de hører Høyre-folk snakke. Likheten mellom dem er at de ser på hverandre som politiske motstandere, ikke politiske konkurrenter. Man kan samarbeide med en konkurrent om å nå de samme målene, men aldri med en motstander.
Nøkkelen til et godt samarbeid er å komme ut av skyttergravene og snakke med hverandre, ikke om hverandre. Hadde Carl I. Hagen ønsket et godt samarbeid kunne han forsøkte å finne frem til sin indre statsmann og tatt initiativ til nettopp dette. Det gjør han ikke.
torsdag, oktober 21, 2010
KrF horer med Ap, men kommer hjem til Høyre
Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen er bekymret over homopolitikken dersom KrF skyves over i armene på Høyre og FrP. Det er mulig at dette ikke er riktig tidspunkt å minne om at KrF hadde statsministeren og Høyre hadde finansministeren i samme regjering. En finansminister som var homo og så langt den eneste norske politiker på ministernivå som har vært det. I motsetning til de rødgrønnes rene heterofile regjering. De må ha glemt en kvote. Nok om det.
Det er sikkert teit og også minne om at KrF ikke trenger å skyves over på borgerlig side. Mulig partiet preges mer av å ligge i sykeseng enn i ekteseng for tiden, men selv om de har horet med Ap under forhandlinger om statsbudsjettet tidligere, så vet de hvem de skal hjem med.
Men jeg kunne kanskje oppfordre Trettebergstuen om å lese Aftenpoften i dag (slapp av, det er årevis siden det var en borgerlig avis - den er helt ufarlig) og spørre om hun synes det er greit at Uganda fortsatt er et av de største mottakerlandene for norsk bistand og om hun synes å henge homser er å få valuta for pengene - de rundt 430 millionene av dem? For mens KrFs utviklingsminister Hilde Frafjord begynte å kutte i bistanden til landet da partiet satt i regjering med Høyre, så kan vi ikke se at verken SV eller Ap har videreført dette.
Frafjord var kritisk til at den nykristne president Museveni endret på grunnloven slik at han kunne ta flere presidentmandater. Han sitter fortsatt. Og får blant annet fortsatt direkte budsjettstøtte fra Norge. Nå skal jeg ikke tillegge Frafjord noen homovennlige intensjoner bak kuttene til Uganda, men Trettebergstuen kan jo spørre sin 100% heterofile egen regjering om de har tenkt å gjøre noe.
Så tror jeg Trettebergstuen skal bruke mindre tid på å bekymre seg over homopolitikken til Høyre. Tror nok homoene våre vil bitche oss på plass om det skulle bli nødvendig. Det blir det neppe.
Det er sikkert teit og også minne om at KrF ikke trenger å skyves over på borgerlig side. Mulig partiet preges mer av å ligge i sykeseng enn i ekteseng for tiden, men selv om de har horet med Ap under forhandlinger om statsbudsjettet tidligere, så vet de hvem de skal hjem med.
Men jeg kunne kanskje oppfordre Trettebergstuen om å lese Aftenpoften i dag (slapp av, det er årevis siden det var en borgerlig avis - den er helt ufarlig) og spørre om hun synes det er greit at Uganda fortsatt er et av de største mottakerlandene for norsk bistand og om hun synes å henge homser er å få valuta for pengene - de rundt 430 millionene av dem? For mens KrFs utviklingsminister Hilde Frafjord begynte å kutte i bistanden til landet da partiet satt i regjering med Høyre, så kan vi ikke se at verken SV eller Ap har videreført dette.
Frafjord var kritisk til at den nykristne president Museveni endret på grunnloven slik at han kunne ta flere presidentmandater. Han sitter fortsatt. Og får blant annet fortsatt direkte budsjettstøtte fra Norge. Nå skal jeg ikke tillegge Frafjord noen homovennlige intensjoner bak kuttene til Uganda, men Trettebergstuen kan jo spørre sin 100% heterofile egen regjering om de har tenkt å gjøre noe.
Så tror jeg Trettebergstuen skal bruke mindre tid på å bekymre seg over homopolitikken til Høyre. Tror nok homoene våre vil bitche oss på plass om det skulle bli nødvendig. Det blir det neppe.
onsdag, oktober 20, 2010
Naturlig utvalg
– Vi putter jo ikke folk på listene på bakgrunn av det de mener, sier nominasjonskomitélederen i Finnmark Arbeiderparti til avisen Ságat.
Nei. Det blir vel først relevant etter at man har sørget for kvinnekvoten, minoritetskvoten, fagforeningskvoten, ungdomskvoten og eldrekvoten. I Oslo kan du legge på fordeling i forhold til øst, vest og lokallagene generelt.
via @magnemahre
Nei. Det blir vel først relevant etter at man har sørget for kvinnekvoten, minoritetskvoten, fagforeningskvoten, ungdomskvoten og eldrekvoten. I Oslo kan du legge på fordeling i forhold til øst, vest og lokallagene generelt.
via @magnemahre
Skatteporno - mer grafsende enn gravende journalistikk
Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene.
Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en seksåring som kan stave.
For det første forteller likningsutskriften kun hva en person har hatt i skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Det forteller deg ingenting om hva personen faktisk tjener. Mer graverende er at likningsutskriften publiseres før skattebetalerne får tilgang til denne selv og mulighet for å korrigere de tusenvis av feil som skattemyndighetene har gjort.
For det andre er hva naboen tjener langt mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen. Men dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet, så hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Da kunne vi sluppet de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers TV2 rettferdiggjort å ha som toppsak på nyhetene i dag morges at Johan H. Andresen er Norges rikeste mann, eller at VG skriver om Snåsamannens lønnshopp og Dagbladet som kanskje mener de viser frem forskjells-Norge ved å trekke frem hvem som tjener mest av de hotteste kjendisparene som toppsaken.
I år er det tydeligvis barnehageeierne som skal tas, i tråd med de rødgrønnes politikk og argumentasjon fra i sommer. Rimi-Hagen tjener også penger på barna dine. Gitt at du gir dem mat. Det er faktisk ikke forbudt å tjene penger på varer og tjenester folk trenger. Tvert i mot.
Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.
Høyre har foreslått en ordning der det automatisk sendes en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega. Det er en start. Men målet må være å fjerne offentliggjøringen av skattelistene helt.
Hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati som åpenhet og informasjonsfrihet. I denne saken bør personvernet veie tyngst.
onsdag, oktober 13, 2010
Hyklersk om valgfrihet og abort
SV er prinsipielt mot at private kan brukes til å gjøre folk friske. Men når det gjelder å gi kvinner mulighet til å ta abort, da er plutselig valgfrihet viktig og private gode nok.
Sosialistisk Venstreparti nøler sjelden med å vise sin forakt og moralske forargelse ovenfor de som tilbyr private helse- og omsorgstjenester. Mangelen på logikk er derfor slående når SVs Inga Marte Thorkildsen forsvarer regjeringens prøveprosjekt der privatpraktiserende gynekologer kan gi kvinner abortpiller og begrunner dette med "valgfrihet". I tillegg har Thorkildsen frekkhetens nådegave å kalle KrFs motstand for hyklersk.
I 2005 brukte de rødgrønne mye tid og krefter på hvor umoralsk det var at private tjente penger på andres sykdom. Det resulterte i en regjeringserklæring som slo fast omfanget at avtaler med private kommersielle sykehus måtte begrenses. Resultatet er stadig lengre helsekøer. Private skal ikke få lov til å gjøre mennesker friske. Til å abortere friske fostere er de derimot gode nok til. For der skal kvinner få ha sin valgfrihet.
KrF har et relativt konsekvent syn mot abort, men bruker for så vidt vikarierende argumenter mot ordningen. SV derimot er for fri abort på friske fostere, men kaller det sorteringssamfunnet dersom kvinner ikke ønsker å bære frem et fosteret med alvorlige skader eller sykdommer. De er mot at private kan brukes til å gjøre folk friske, men altså for å gi kvinner valgfrihet til å velge private for å utføre abort.
Dersom jeg var Inga Marte Thorkildsen så ville jeg vært ytterst forsiktig med å kalle andre hyklere i denne saken. Men siden jeg ikke er det, så kan jeg kalle Thorkildsen hykler uten å nøle.
Sosialistisk Venstreparti nøler sjelden med å vise sin forakt og moralske forargelse ovenfor de som tilbyr private helse- og omsorgstjenester. Mangelen på logikk er derfor slående når SVs Inga Marte Thorkildsen forsvarer regjeringens prøveprosjekt der privatpraktiserende gynekologer kan gi kvinner abortpiller og begrunner dette med "valgfrihet". I tillegg har Thorkildsen frekkhetens nådegave å kalle KrFs motstand for hyklersk.
I 2005 brukte de rødgrønne mye tid og krefter på hvor umoralsk det var at private tjente penger på andres sykdom. Det resulterte i en regjeringserklæring som slo fast omfanget at avtaler med private kommersielle sykehus måtte begrenses. Resultatet er stadig lengre helsekøer. Private skal ikke få lov til å gjøre mennesker friske. Til å abortere friske fostere er de derimot gode nok til. For der skal kvinner få ha sin valgfrihet.
KrF har et relativt konsekvent syn mot abort, men bruker for så vidt vikarierende argumenter mot ordningen. SV derimot er for fri abort på friske fostere, men kaller det sorteringssamfunnet dersom kvinner ikke ønsker å bære frem et fosteret med alvorlige skader eller sykdommer. De er mot at private kan brukes til å gjøre folk friske, men altså for å gi kvinner valgfrihet til å velge private for å utføre abort.
Dersom jeg var Inga Marte Thorkildsen så ville jeg vært ytterst forsiktig med å kalle andre hyklere i denne saken. Men siden jeg ikke er det, så kan jeg kalle Thorkildsen hykler uten å nøle.
torsdag, oktober 07, 2010
Penger til gode formål
Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".
Etter å ha brukt 500 millioner mer enn planlagt på et kulturhus, ble Lørenskogs Arbeiderparti-ordfører Åge Tovan i går gitt æren for idèen om å innføre en næringsskatt på arbeidsplasser i egen kommune for å få "mer penger til gode formål"(se reportasjen fra Dagsrevyen- virkelig!). Næringskatten vil gi Lørenskog kommune 30 millioner kroner i ekstra inntekter.
Spørsmålet om ikke kommunen burde rydde i egen økonomi før de går "på jakt etter mer penger" ble aldri stilt. Som NRK sier i intro til reportasjen; Mange kommuner trenger pengene, blant annet til skole og rusomosorg. Arbeiderpartiet kunne ikke regissert toppsaken i Dagsrevyen bedre om de hadde gjort jobben selv.
Vi blir presentert for Maiken, en nydelig ung jente som bor på et bosenter for rusavhengige på Lørenskog. Hun sier at tilbudet er viktig for henne, hun har selv gått gatelangs tidligere. Så går vi over til Arbeiderpartiets ordfører i Lørenskog, Åge Tovan, som i våres var på "jakt etter mer penger til gode formål". Da kom han med den geniale ideen om å skattelegge arbeidsplasser enda mer lokalt. Som han selv sier:
- En fornuftige, rettferdig fordeling av skatt som skulle gå til gode formål for Lørenskogs innbyggere.
Alle forslag til skatteøkninger begrunnes med de gode formål. Vi ønsker Maiken alt godt. Men hvorfor måtte ordføreren i Lørenskog "på jakt etter mer penger til gode formål"? Kan det være fordi de hadde brukt opp pengene sine på dårlige?
I Romerikes Blad 13. august i år kunne vi lese at det nye kulturhuset i Lørenskog nå er oppe i en prislapp på 770 millioner kroner. Det er en budsjettsprekk på over 500 millioner kroner. Mens politikere fra blant annet Høyre har kritisert investeringen og spurt om ikke pengene bør prioriteres til annerledes, så har de rødgrønne trumfet gjennom byggingen av kulturhuset, som blant annet skal inneholde fire kinosaler og en kaffe- og vinbar.
NRK forteller videre at ordføreren gleder seg til å gi mer til bosenteret for rusavhengige når 30 millioner ekstra kommer inn til Lørenskog kommune neste år. Det er Maiken glad for. Mon tro hva Maiken synes om at kommunen på den ene siden sløser bort 500 millioner kroner, og deretter belaster næringslivet med en ekstraskatt som gir dem 30 millioner til "gode formål".
Høyre-styrte Oslo gikk på en helvetes smell med Holmenkollutbyggingen. Den ansvarlige byråden fra FrP måtte gå, og jobben med å dekke inn utbyggingen - som hele nasjonen nyter godt av - har blitt gjennomført. Uten kutt. Uten økt skattebyrde på næringslivet. Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".
Det kritiske spørsmålet ordføreren får er derimot om ikke næringslivet vil flytte til andre kommuner uten næringsskatt, men nei - det har han ingen tro på.
- Nei, jeg mener at Lørenskog er en indrefilet når det gjelder marked. (...) Her vil dem være, altså. Her er det så attraktivt å være.
For de av dere som aldri har hørt om indrefileten Lørenskog, så er det et sted vi i Oslo passerer på vei ut til Gardermoen.
Da Høyre-styrte Oslo var vrangvillige og krevde store penger fra bedrifter som ville etablere seg her rundt slutten av 70-tallet (kanskje begynnelsen av 80), forsvant de store bedriftene ut til (den også Høyre-styrte kommunen) Oppegård. IBM, Kodak, Stabburet med flere, sørget for at Oslo-folk kjørte ut av byen for å jobbe. Oppegård fikk selvsagt også arbeidsplasser og inntekter via kommunale skatter og avgifter. Alle Arbeiderparti-styrte kommuner er mer enn velkomne til å kopiere tabben Oslo kommune gjorde den gang. Så får heller vi i Høyre sørge for at det er en Høyre-styrt kommune i nærheten som griper muligheten og ønsker næringsliv og arbeidsplasser velkommen. Og der det er næringsliv og arbeidsplasser, er det som regel et godt velferdstilbud.
Etter å ha brukt 500 millioner mer enn planlagt på et kulturhus, ble Lørenskogs Arbeiderparti-ordfører Åge Tovan i går gitt æren for idèen om å innføre en næringsskatt på arbeidsplasser i egen kommune for å få "mer penger til gode formål"(se reportasjen fra Dagsrevyen- virkelig!). Næringskatten vil gi Lørenskog kommune 30 millioner kroner i ekstra inntekter.
Spørsmålet om ikke kommunen burde rydde i egen økonomi før de går "på jakt etter mer penger" ble aldri stilt. Som NRK sier i intro til reportasjen; Mange kommuner trenger pengene, blant annet til skole og rusomosorg. Arbeiderpartiet kunne ikke regissert toppsaken i Dagsrevyen bedre om de hadde gjort jobben selv.
Vi blir presentert for Maiken, en nydelig ung jente som bor på et bosenter for rusavhengige på Lørenskog. Hun sier at tilbudet er viktig for henne, hun har selv gått gatelangs tidligere. Så går vi over til Arbeiderpartiets ordfører i Lørenskog, Åge Tovan, som i våres var på "jakt etter mer penger til gode formål". Da kom han med den geniale ideen om å skattelegge arbeidsplasser enda mer lokalt. Som han selv sier:
- En fornuftige, rettferdig fordeling av skatt som skulle gå til gode formål for Lørenskogs innbyggere.
Alle forslag til skatteøkninger begrunnes med de gode formål. Vi ønsker Maiken alt godt. Men hvorfor måtte ordføreren i Lørenskog "på jakt etter mer penger til gode formål"? Kan det være fordi de hadde brukt opp pengene sine på dårlige?
I Romerikes Blad 13. august i år kunne vi lese at det nye kulturhuset i Lørenskog nå er oppe i en prislapp på 770 millioner kroner. Det er en budsjettsprekk på over 500 millioner kroner. Mens politikere fra blant annet Høyre har kritisert investeringen og spurt om ikke pengene bør prioriteres til annerledes, så har de rødgrønne trumfet gjennom byggingen av kulturhuset, som blant annet skal inneholde fire kinosaler og en kaffe- og vinbar.
NRK forteller videre at ordføreren gleder seg til å gi mer til bosenteret for rusavhengige når 30 millioner ekstra kommer inn til Lørenskog kommune neste år. Det er Maiken glad for. Mon tro hva Maiken synes om at kommunen på den ene siden sløser bort 500 millioner kroner, og deretter belaster næringslivet med en ekstraskatt som gir dem 30 millioner til "gode formål".
Høyre-styrte Oslo gikk på en helvetes smell med Holmenkollutbyggingen. Den ansvarlige byråden fra FrP måtte gå, og jobben med å dekke inn utbyggingen - som hele nasjonen nyter godt av - har blitt gjennomført. Uten kutt. Uten økt skattebyrde på næringslivet. Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".
Det kritiske spørsmålet ordføreren får er derimot om ikke næringslivet vil flytte til andre kommuner uten næringsskatt, men nei - det har han ingen tro på.
- Nei, jeg mener at Lørenskog er en indrefilet når det gjelder marked. (...) Her vil dem være, altså. Her er det så attraktivt å være.
For de av dere som aldri har hørt om indrefileten Lørenskog, så er det et sted vi i Oslo passerer på vei ut til Gardermoen.
Da Høyre-styrte Oslo var vrangvillige og krevde store penger fra bedrifter som ville etablere seg her rundt slutten av 70-tallet (kanskje begynnelsen av 80), forsvant de store bedriftene ut til (den også Høyre-styrte kommunen) Oppegård. IBM, Kodak, Stabburet med flere, sørget for at Oslo-folk kjørte ut av byen for å jobbe. Oppegård fikk selvsagt også arbeidsplasser og inntekter via kommunale skatter og avgifter. Alle Arbeiderparti-styrte kommuner er mer enn velkomne til å kopiere tabben Oslo kommune gjorde den gang. Så får heller vi i Høyre sørge for at det er en Høyre-styrt kommune i nærheten som griper muligheten og ønsker næringsliv og arbeidsplasser velkommen. Og der det er næringsliv og arbeidsplasser, er det som regel et godt velferdstilbud.
fredag, september 17, 2010
Klovner og nyttige idioter
Først opptrer mediene som nyttige idioter for en oppmerksomhetskåt kunstner som er mer kjent for rumpa si enn kunsten sin, dernest hyller de Helle Vaagland for å harselere med bildet Marianne Aulie får oppmerksomhet for i avisene.
Dagbladet skriver at Demi Moore var første kvinne ute med å legge ut bilde av seg selv i undertøy på badet og sende det ut via Twitter. Som om det er en nyhet at det finnes bilder av lettkledde damer på internett. Det triste er at mediene faller forfallerte filmstjerner og talentløse kunstneres behov for oppmerksomhet på denne måten. Hadde det ikke vært for at mediene skriver om dem når de gjør det, ville ikke Helle Vaaglands harselas vært nødvendig.
Marianne Aulie mener at det å ta bilde av seg selv i undertøy og distribuere på internett viser henne som en "en sterk og selvstendig kvinne". Hun om det. For meg stiller hun seg på samme linje som glamourmodeller, det medieskapte fenomenet der oppmerksomhet blir gitt til jenter hvis størrelsen på silikonbrystene er omvendt proporsjonal med talentet. Har du ikke noe annet å vise til så vis alt.
Jeg synes det var deilig og befriende å se Vaaglands harselas, men mest fordi jeg er drittlei av å få lettkledde, tynne damer i trynet når jeg forsøker å finne nyhetene blant kuriosa og kjendiser på nettavisene.
Men hadde VG bare latt være å lage saker av talentløse kunstnere, skuespillere og sangere som har lite annet å vise til enn kroppen sin, hadde ikke VGs debattredaktør trengt å hylle Helle i dag.
Dagbladet skriver at Demi Moore var første kvinne ute med å legge ut bilde av seg selv i undertøy på badet og sende det ut via Twitter. Som om det er en nyhet at det finnes bilder av lettkledde damer på internett. Det triste er at mediene faller forfallerte filmstjerner og talentløse kunstneres behov for oppmerksomhet på denne måten. Hadde det ikke vært for at mediene skriver om dem når de gjør det, ville ikke Helle Vaaglands harselas vært nødvendig.
Marianne Aulie mener at det å ta bilde av seg selv i undertøy og distribuere på internett viser henne som en "en sterk og selvstendig kvinne". Hun om det. For meg stiller hun seg på samme linje som glamourmodeller, det medieskapte fenomenet der oppmerksomhet blir gitt til jenter hvis størrelsen på silikonbrystene er omvendt proporsjonal med talentet. Har du ikke noe annet å vise til så vis alt.
Jeg synes det var deilig og befriende å se Vaaglands harselas, men mest fordi jeg er drittlei av å få lettkledde, tynne damer i trynet når jeg forsøker å finne nyhetene blant kuriosa og kjendiser på nettavisene.
Men hadde VG bare latt være å lage saker av talentløse kunstnere, skuespillere og sangere som har lite annet å vise til enn kroppen sin, hadde ikke VGs debattredaktør trengt å hylle Helle i dag.
tirsdag, september 14, 2010
Engler og demoner
Definisjonen av absurd:
Når seremonimestere innenfor en mytologisk sjanger advarer prinsesser som snakker med engler mot å ta kontakt med de døde fordi det ifølge bibelen kan være demoner som svarer.
Det er så man lengte tilbake til de tider da man mente det var Ari Behn som ødela kongehuset.
Når seremonimestere innenfor en mytologisk sjanger advarer prinsesser som snakker med engler mot å ta kontakt med de døde fordi det ifølge bibelen kan være demoner som svarer.
Det er så man lengte tilbake til de tider da man mente det var Ari Behn som ødela kongehuset.
Så gjør jobben deres, da!
Ifølge VG vil ikke politiet har kommunale politistyrker fordi de frykter at det kan bli stor forskjell på polititjenesten i Norge hvis landets kommuner kan opprette egne politistyrker.
- I Norge har det i alle år vært enighet om å ha ett statlig finansiert politi. Dersom kommunene i tillegg skal ha sitt lokale politi, risikerer innbyggerne å bli avhengig av å bo i en kommune med god økonomi for å være sikret et skikkelig polititilbud, sier politimester Anstein Gjengedal.
Nå risikerer innbyggerne å bo i Oslo, som har tilbudt seg å betale for flere politistillinger flere ganger for å få mer synlig politi i gatene, hvor oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 var 15,6%. Oppklaringsprosenten for innbrudd var 8%. Er det dette Gjengedal mener er et "skikkelig polititilbud"?
Oslo Høyre vedtok allerede for kommuneprogrammet 2007-2011 å åpne for forsøk med kommunale vekterordninger for å bidra til trygghet, ro og orden i samarbeid med politiet. Men ønsket er et synlig politi som viser nulltoleranse også for hverdagskriminalitet.
Kommunalt politi og vekterordninger blir foreslått når vi ser at regjeringen ikke bryr seg om hovedstaden og politiet svikter sine oppgaver. Som jeg har skrevet tidligere: Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament.
Borgerne spør om politiet bryr seg i det hele tatt. Når åpent narkosalg foregår utenfor døra til Grønland politistasjon kan man jo begynne å lure. Arbeiderpartiets lovløse fellesskap får vokse i fred fordi Gjengedal og hans kollegaer bare går forbi.
Dersom de hadde gjort jobben sin så hadde ikke kommunalt politi vært aktuelt.
- I Norge har det i alle år vært enighet om å ha ett statlig finansiert politi. Dersom kommunene i tillegg skal ha sitt lokale politi, risikerer innbyggerne å bli avhengig av å bo i en kommune med god økonomi for å være sikret et skikkelig polititilbud, sier politimester Anstein Gjengedal.
Nå risikerer innbyggerne å bo i Oslo, som har tilbudt seg å betale for flere politistillinger flere ganger for å få mer synlig politi i gatene, hvor oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 var 15,6%. Oppklaringsprosenten for innbrudd var 8%. Er det dette Gjengedal mener er et "skikkelig polititilbud"?
Oslo Høyre vedtok allerede for kommuneprogrammet 2007-2011 å åpne for forsøk med kommunale vekterordninger for å bidra til trygghet, ro og orden i samarbeid med politiet. Men ønsket er et synlig politi som viser nulltoleranse også for hverdagskriminalitet.
Kommunalt politi og vekterordninger blir foreslått når vi ser at regjeringen ikke bryr seg om hovedstaden og politiet svikter sine oppgaver. Som jeg har skrevet tidligere: Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament.
Borgerne spør om politiet bryr seg i det hele tatt. Når åpent narkosalg foregår utenfor døra til Grønland politistasjon kan man jo begynne å lure. Arbeiderpartiets lovløse fellesskap får vokse i fred fordi Gjengedal og hans kollegaer bare går forbi.
Dersom de hadde gjort jobben sin så hadde ikke kommunalt politi vært aktuelt.
mandag, september 13, 2010
Oslo Høyre renominerer Fabian i kveld
VG presenterer en meningsmåling Infact som viser at Fabian Stang har et solid forsprang på Carl I. Hagen og Aps Rune Gerhardsen i kampen om ordførerkjedet i hovedstaden. I kveld blir han mest sannsynlig renominert til vervet til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.
Carl I. Hagen sier han vil komme med harde utfall i valgkampen, og så magisk bli en samlende ordfører etterpå. Jeg er glad Oslo Høyre har en kandidat hvis oppførsel og meninger er forenelig med ordførervervet og dermed ikke trenger å endre seg for å opptre samlende.
Oslos velgere har flere ganger forkastet Rune Gerhardsen som byrådsleder for Arbeiderpartiet. Det er mulig at blant de seks andre som så langt har lansert seg selv som byrådslederkandidater for Oslo Ap kan løfte Rune G. til ordførervervet da han lite sannsynlig klarer dette selv.
Nuvel. Team Høyre er i hvert fall på plass, så da får de andre bare holde på. Vi har en by å bygge i mellomtiden.
Les også: Fabian fosser frem
Carl I. Hagen sier han vil komme med harde utfall i valgkampen, og så magisk bli en samlende ordfører etterpå. Jeg er glad Oslo Høyre har en kandidat hvis oppførsel og meninger er forenelig med ordførervervet og dermed ikke trenger å endre seg for å opptre samlende.
Oslos velgere har flere ganger forkastet Rune Gerhardsen som byrådsleder for Arbeiderpartiet. Det er mulig at blant de seks andre som så langt har lansert seg selv som byrådslederkandidater for Oslo Ap kan løfte Rune G. til ordførervervet da han lite sannsynlig klarer dette selv.
Nuvel. Team Høyre er i hvert fall på plass, så da får de andre bare holde på. Vi har en by å bygge i mellomtiden.
Les også: Fabian fosser frem
lørdag, september 11, 2010
Husk de 2,996
En trofast leser har sendt lenken til Project 2,996 - en nettside dedikert til de 2,996 som mistet livet for ni år siden i terrorangrepet på Twin Towers i New York.
Der kan du blant annet lese om Waleed Iskandar, kom opprinnelig fra Libanon til USA for å studere, og skulle gifte seg året etter angrepet. Iskandar var på American Airline-flyet som ble kapret etter avgang fra Boston. Ifølge sin kommende svoger en snill og empatisk mann som alltid smilte. “Wherever he was, that became the best place in the world to be."
Besøk siden og trykk inn på noen av de personlige historiene til de som mistet livet den dagen. Det er verdt å minnes.
Der kan du blant annet lese om Waleed Iskandar, kom opprinnelig fra Libanon til USA for å studere, og skulle gifte seg året etter angrepet. Iskandar var på American Airline-flyet som ble kapret etter avgang fra Boston. Ifølge sin kommende svoger en snill og empatisk mann som alltid smilte. “Wherever he was, that became the best place in the world to be."
Besøk siden og trykk inn på noen av de personlige historiene til de som mistet livet den dagen. Det er verdt å minnes.
torsdag, september 09, 2010
Kjøpt og betalt?
Liv Signe Navarsete ber om å bli trodd når hun sier at det var en ren forglemmelse å ikke føre inn det famøse armbåndet i Stortingets register over økonomiske forbindelser der "gave eller økonomisk ytelse/fordel verd mer enn 2000 kroner mottatt fra myndighet, organisasjon eller enkeltperson i annet land skal føres inn i registeret".
Jeg tror henne.
I motsetning til de rødgrønnes konsekvente mistenkeliggjøring av mange av de som skaper verdier i Norge, så er jeg villig til å tro at Navarsete taler sant. Det er faktisk mulig å gjøre en feil, forglemme seg eller misforstå - også som politiker.
Det er mer bekymringsfylt å lese i DN i dag at Senterpartiet har fått støtte fra de kommunale kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft på henholdsvis 500.000 kroner og 200.000 kroner i valgåret 2009. Det er Senterpartiets Terje Riis-Johansen avgjør konsesjonssøknadene fra de samme energiselskapene.
På nettsidene til Eidsiva Energi finner jeg ikke noen poster det er naturlig å føre partistøtte for et kommunalt kraftselskap på, men de gir årlig ut sponsorater som de gir følgende følgende forklaring på:
Troms Kraft, der tidligere Sp-leder Odd Roger Enoksen er styreleder, ga bare 200 000. Mon tro hvilke poster denne ble gaven ble ført opp på, i og med at Troms Krafts kriterier for sponsing er at prosjektet skal være politisk og religiøs uavhengig, ha en geografisk tilhørighet innenfor deres eierkommuner og være et arrangement, en aktivitet eller en organisasjon som går inn under kategoriene kultur, idrett, lag eller forening.
Dersom det er snakk om en samarbeidsavtale krever Troms Kraft tilgang til kommunikasjonsflater og kontaktpunkter, samt engasjement og involvering. Nå betviles det ikke at Odd Roger Enoksen allerede har gode kommunikasjonsflater og kontaktpunkter med sitt eget parti. Hvor mange tellerskritt kjøper man seg egentlig for 200.000?
Jeg er for at det ikke bare er LO som har lov til å gi penger til sitt politiske parti, der de får betydelig innflytelse, styreplasser og skattelette for medlemskontigent som gjenytelser. Jeg mener partier skal ha lov til å motta støtte fra både privatpersoner, organisasjoner og bedrifter. Støtte uten annen motytelse enn å oppfylle et allerede vedtatt partiprogram.
Landets politiske kommentatorer har gått av skaftet i moralsk forargelse over et armbånd til 26.000 kroner. Jeg tror rett og slett ikke Liv Signe er så billig. Senterpartiet går sjeldent ut av forhandlinger uten å ha foret sine særinteresser godt. Kanskje det er andre deler av Senterpartiets virksomhet som bør gåes nøyere etter i sømmene.
Oppdatert: Senterpartiet gir tilbake pengene
Jeg tror henne.
I motsetning til de rødgrønnes konsekvente mistenkeliggjøring av mange av de som skaper verdier i Norge, så er jeg villig til å tro at Navarsete taler sant. Det er faktisk mulig å gjøre en feil, forglemme seg eller misforstå - også som politiker.
Det er mer bekymringsfylt å lese i DN i dag at Senterpartiet har fått støtte fra de kommunale kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft på henholdsvis 500.000 kroner og 200.000 kroner i valgåret 2009. Det er Senterpartiets Terje Riis-Johansen avgjør konsesjonssøknadene fra de samme energiselskapene.
På nettsidene til Eidsiva Energi finner jeg ikke noen poster det er naturlig å føre partistøtte for et kommunalt kraftselskap på, men de gir årlig ut sponsorater som de gir følgende følgende forklaring på:
Hvilken "gjensidig forpliktelse" ligger til grunn for tildeling av de 500 000 som Eidsiva ga til Senterpartiet ifjor?
Begrepet "sponsor" er på mange måter litt misvisende fordi det altfor lett assosieres med gaver uten forpliktelser. Vi snakker heller om samarbeidspartnere, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår.
Troms Kraft, der tidligere Sp-leder Odd Roger Enoksen er styreleder, ga bare 200 000. Mon tro hvilke poster denne ble gaven ble ført opp på, i og med at Troms Krafts kriterier for sponsing er at prosjektet skal være politisk og religiøs uavhengig, ha en geografisk tilhørighet innenfor deres eierkommuner og være et arrangement, en aktivitet eller en organisasjon som går inn under kategoriene kultur, idrett, lag eller forening.
Dersom det er snakk om en samarbeidsavtale krever Troms Kraft tilgang til kommunikasjonsflater og kontaktpunkter, samt engasjement og involvering. Nå betviles det ikke at Odd Roger Enoksen allerede har gode kommunikasjonsflater og kontaktpunkter med sitt eget parti. Hvor mange tellerskritt kjøper man seg egentlig for 200.000?
Jeg er for at det ikke bare er LO som har lov til å gi penger til sitt politiske parti, der de får betydelig innflytelse, styreplasser og skattelette for medlemskontigent som gjenytelser. Jeg mener partier skal ha lov til å motta støtte fra både privatpersoner, organisasjoner og bedrifter. Støtte uten annen motytelse enn å oppfylle et allerede vedtatt partiprogram.
Landets politiske kommentatorer har gått av skaftet i moralsk forargelse over et armbånd til 26.000 kroner. Jeg tror rett og slett ikke Liv Signe er så billig. Senterpartiet går sjeldent ut av forhandlinger uten å ha foret sine særinteresser godt. Kanskje det er andre deler av Senterpartiets virksomhet som bør gåes nøyere etter i sømmene.
Oppdatert: Senterpartiet gir tilbake pengene
tirsdag, september 07, 2010
Fra politisk klovn til respektert ordfører
Da Fabian Stang ble nominert som Oslo Høyres ordførerkandidat i 2007 var det mange politiske journalister som gned seg i hendene. En løs kanon på dekk, mente de. Det tok for så vidt overraskende lang tid før de klarte å klistre noe på’n, men da han i forhold til levekårsforskjeller i Oslo øst og vest påpekte at folk faktisk har eget ansvar for sin livsstil ble han viet en forside av Aftenpoften med ”Ber østkantfolk lære av vestkantfolk”. Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Tone Tellevik Dahl kalte Fabian Stang en politisk klovn og Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, varslet bråk i bystyret for en uttalelse som var mistenkelig lik hans eget. Det Fabian sa var at det koster ingenting å gå en tur i marka.
- Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta.
Fra medienes side har vel aldri Fabian blitt anerkjent for sitt positive arbeid for Oslo. Vi som kjenner han har sett han som en raus og inkluderende ordfører som snakker med alle og klarer å bygge broer mellom mennesker. Men i dag – helt plutselig – kan vi lese på lederplass i Aftenpoften at Fabian Stang er en respektert og populær ordfører. Hva skjedde?
Carl I. Hagen.
Det skjedde. Mannen som mediefolk elsker å hate, og hater så mye at de til og med anerkjenner Høyre-folk. Carl savnet seg selv i politikken og derfor mener han at han er skikket til vervet som Oslos ordfører. Hagen tar til orde for en felles byrådserklæring med Høyre før valget, inkludert en samarbeidsavtale om hvordan man skal opptre i valgkampen. Høyre har aldri før trengt å signere en avtale om å oppføre seg dannet og skikkelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen. Hvorfor trenger Carl I. Hagen det? Den 13. september i år nominerer Oslo Høyre sin byrådslederkandidat og ordførerkandidat. Så vidt jeg vet vil Stian Berger Røsland og Fabian Stang bli nominert, mest sannsynlig til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.
Men det måtte altså en Carl I. Hagen til for at Aftenpoften skulle erkjenne det vi visste fra før. At Fabian både er respektert og populær i hele byen.
Les også mine tidligere "brothers in arms" i FrP:
Jan Arild Snoen i Minerva: Savn og ambisjon
Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren: En ny Carl I. Hagen
- Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta.
Fra medienes side har vel aldri Fabian blitt anerkjent for sitt positive arbeid for Oslo. Vi som kjenner han har sett han som en raus og inkluderende ordfører som snakker med alle og klarer å bygge broer mellom mennesker. Men i dag – helt plutselig – kan vi lese på lederplass i Aftenpoften at Fabian Stang er en respektert og populær ordfører. Hva skjedde?
Carl I. Hagen.
Det skjedde. Mannen som mediefolk elsker å hate, og hater så mye at de til og med anerkjenner Høyre-folk. Carl savnet seg selv i politikken og derfor mener han at han er skikket til vervet som Oslos ordfører. Hagen tar til orde for en felles byrådserklæring med Høyre før valget, inkludert en samarbeidsavtale om hvordan man skal opptre i valgkampen. Høyre har aldri før trengt å signere en avtale om å oppføre seg dannet og skikkelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen. Hvorfor trenger Carl I. Hagen det? Den 13. september i år nominerer Oslo Høyre sin byrådslederkandidat og ordførerkandidat. Så vidt jeg vet vil Stian Berger Røsland og Fabian Stang bli nominert, mest sannsynlig til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.
Men det måtte altså en Carl I. Hagen til for at Aftenpoften skulle erkjenne det vi visste fra før. At Fabian både er respektert og populær i hele byen.
Les også mine tidligere "brothers in arms" i FrP:
Jan Arild Snoen i Minerva: Savn og ambisjon
Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren: En ny Carl I. Hagen
torsdag, september 02, 2010
Billige boblebloggere?
Det ryktes at da tenketanken Civita skulle utgi en innføringsbok om den økonomiske filosofen Friedrich Hayek og hans ideer, var "There's no such thing as a free lunch" oversatt til "Ingenting er som en gratis lunsj!" i utkastet til den norske oversettelsen. Distinksjonen kan synes tapt på enkelte.
NRK har i dag en sak om at tre av de mest leste bloggerne i Norge har skrevet om musserende vin etter henvendelse fra PR-byrået Släger. De fikk tilsendt tre flasker musserende vin som de skulle anmelde og kåre en av dem til årets "BloggBoble". Lyden av ordet "gratis" overdøvet eventuelle varselbjeller hos de tre bloggerne.
Nå skal det sies at man ikke kan forvente at alle skal ha inngående kjennskap til alle detaljene rundt den norske alkohollovgivningen, men det generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikker kunne jo vært et hint.
Jeg for min del er ingen tilhenger av alkoholloven. Hadde jeg visst at Släger kunne gitt meg gratis drikkevarer da de kontaktet meg for noen år siden, hadde jeg kanskje ikke latterliggjort dem den gang. Min hovedbekymring er ikke brudd på alkoholloven, men bloggernes totale mangel på kritisk sans.
– Jeg følte meg ganske sikker på at det var helt lovlig, i og med at jeg omtalte produktene på lik linje som jeg ofte gjør med andre ting jeg får tilsendt, skriver bloggeren Annette Haga.
På lik linje betyr uten henvisning til at man får produkter gratis for å skrive om dem. Haga er ikke alene. Nisjebloggere begynner å bli et yndet objekt for produktplasseringer og håp om omtale. De treffer ofte mer nøyaktig en gruppe brukere som tradisjonelle massemedier ikke når like effektivt. Og positiv omtale fra en du kjenner og stoler på (les: følger på nett og synes er kul), har større effekt enn en annonse. Selv har jeg Mattels MindFlex liggende hjemme i påvente av tid til å teste og prøve. Hei - det er gratis!
Men undertegnede ble i sin tid slått til ridder av TANSTAAFL-ordenen med plastsverd og eggelikør etter en tredjeplass på Elitekurset til Fremskrittspartiets Ungdom. Begrepet "gratis" betyr at noen betaler for det. "Gratis helsevesen" betyr høye skatter og lange køer. "Gratisturer" i næringslivet betyr smøretur med en leverandør. "Gratis" produktreklame i bloggsfæren betyr tap av troverdighet og markedsverdi.
Nå skal det sies at bloggen til en lubben brunette med tung politisk slagside ikke akkurat fungerer som et fluepapir for kommersielle aktører i Norge, så jeg har vel vært spart for de mest idiotiske henvendelsene. Unge bloggere med sans for stil og mote er derimot et nirvana for aktører som L'Oreal, Maybelline og merkeklær for et yngre marked. Leserne av de mest populære bloggene ønsker å bli som dem - bloggeren er "den kuleste jenta i klassen" - og kopierer gjerne stil og produkter. Det koster leverandørene lite å sende ut et komplett sett av årets farger i øyenskygger, dersom de får bloggomtale lest av noen tusen jenter i målgruppen i retur.
Mange av disse bloggerne begynner å blogge nettopp for å få oppmerksomheten fra lesere og leverandørene. Hvem vil vel ikke ha gaver på døren? Men gratis - det er de ikke. Spørsmålet er egentlig hvem som taper mest troverdighet, bloggeren eller leverandøren. Det skal være en ganske billig musserende for å tjene på omtale som
"Jeg syns tredjeplassen var litt sur, andreplassen var fortsatt ganske tørr, mens førsteplassen var mer søt og fruktig. "
Gratis lunsj finnes ikke. Noen betaler for det, enten det er i cash eller troverdighet. Men jeg sier ikke nei takk til et glass champagne. Man er da i Høyre...
NRK har i dag en sak om at tre av de mest leste bloggerne i Norge har skrevet om musserende vin etter henvendelse fra PR-byrået Släger. De fikk tilsendt tre flasker musserende vin som de skulle anmelde og kåre en av dem til årets "BloggBoble". Lyden av ordet "gratis" overdøvet eventuelle varselbjeller hos de tre bloggerne.
Nå skal det sies at man ikke kan forvente at alle skal ha inngående kjennskap til alle detaljene rundt den norske alkohollovgivningen, men det generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikker kunne jo vært et hint.
Jeg for min del er ingen tilhenger av alkoholloven. Hadde jeg visst at Släger kunne gitt meg gratis drikkevarer da de kontaktet meg for noen år siden, hadde jeg kanskje ikke latterliggjort dem den gang. Min hovedbekymring er ikke brudd på alkoholloven, men bloggernes totale mangel på kritisk sans.
– Jeg følte meg ganske sikker på at det var helt lovlig, i og med at jeg omtalte produktene på lik linje som jeg ofte gjør med andre ting jeg får tilsendt, skriver bloggeren Annette Haga.
På lik linje betyr uten henvisning til at man får produkter gratis for å skrive om dem. Haga er ikke alene. Nisjebloggere begynner å bli et yndet objekt for produktplasseringer og håp om omtale. De treffer ofte mer nøyaktig en gruppe brukere som tradisjonelle massemedier ikke når like effektivt. Og positiv omtale fra en du kjenner og stoler på (les: følger på nett og synes er kul), har større effekt enn en annonse. Selv har jeg Mattels MindFlex liggende hjemme i påvente av tid til å teste og prøve. Hei - det er gratis!
Men undertegnede ble i sin tid slått til ridder av TANSTAAFL-ordenen med plastsverd og eggelikør etter en tredjeplass på Elitekurset til Fremskrittspartiets Ungdom. Begrepet "gratis" betyr at noen betaler for det. "Gratis helsevesen" betyr høye skatter og lange køer. "Gratisturer" i næringslivet betyr smøretur med en leverandør. "Gratis" produktreklame i bloggsfæren betyr tap av troverdighet og markedsverdi.
Nå skal det sies at bloggen til en lubben brunette med tung politisk slagside ikke akkurat fungerer som et fluepapir for kommersielle aktører i Norge, så jeg har vel vært spart for de mest idiotiske henvendelsene. Unge bloggere med sans for stil og mote er derimot et nirvana for aktører som L'Oreal, Maybelline og merkeklær for et yngre marked. Leserne av de mest populære bloggene ønsker å bli som dem - bloggeren er "den kuleste jenta i klassen" - og kopierer gjerne stil og produkter. Det koster leverandørene lite å sende ut et komplett sett av årets farger i øyenskygger, dersom de får bloggomtale lest av noen tusen jenter i målgruppen i retur.
Mange av disse bloggerne begynner å blogge nettopp for å få oppmerksomheten fra lesere og leverandørene. Hvem vil vel ikke ha gaver på døren? Men gratis - det er de ikke. Spørsmålet er egentlig hvem som taper mest troverdighet, bloggeren eller leverandøren. Det skal være en ganske billig musserende for å tjene på omtale som
"Jeg syns tredjeplassen var litt sur, andreplassen var fortsatt ganske tørr, mens førsteplassen var mer søt og fruktig. "
Gratis lunsj finnes ikke. Noen betaler for det, enten det er i cash eller troverdighet. Men jeg sier ikke nei takk til et glass champagne. Man er da i Høyre...
Ceci n'est pas une auto
Få andre hadde turt å parkere partibilen på en el-bil plass i garasjen på Stortinget, men noen fornekter seg ikke goder som andre ikke får...
Bildet kopiert med tillatelse fra Benedicte på Facebook.
Bildet kopiert med tillatelse fra Benedicte på Facebook.
Sitatsjekk
Min indre rebell sitter stadig vekk og pønsker på ting hun har lyst til å si og gjøre i sammenhenger hvor det ikke passer. I Høyre mangler det ikke på slike sammenhenger. Om noen skulle se VamPus sitte i et møte med smale øyne og et smil krusende over leppene, så er en indre kamp i ferd med å utspille seg. Jeg klarer som regel å kjempe rebellen delvis tilbake, men hun kommer til syne når jeg tar ordet og bruker uparlamentariske ord og uttrykk som at "de er komplette iddioter dersom de ikke.. ". Dannelse får noen andre ta seg av.
Også i andre sammenhenger kjemper den indre rebellen for å komme frem. Som for eksempel i en pause i møtene i Mediestøtteutvalget, der VamPus har privilegiet av å delta. Siden utvalget evaluerer og skal komme med forslag til endringer i de ulike pressestøtteordningene i Norge, så knytter det seg.. hva skal man si.. en viss interesse fra mediene til arbeidet.
Utvalgets arbeid forekommer meg av og til svært gammeldags, vant som jeg er til å oppsøke og bruke kunnskap og forslag via sosiale medier for å utvikle ideer og løsninger (dere, ærede lesere, eller i hvert fall deres samlede kunnskap, er som kjent langt større enn VamPus'). Frem til nå har arbeidet for det meste bestått i å samle inn kunnskap og informasjon, samt at medlemmene føler hverandre litt på hornene i diskusjoner og spørsmålsrunder. Kanskje nettopp fordi man ikke diskuterer utvalgets arbeid utad har man sluppet skyttergravsdiskusjoner så langt. Tonen har vært god og konstruktivt, noe som utvilsomt vil være et gode etter hvert som ulike modeller skal behandles.
Men det stikker jo en liten djevel i en gammal blogger i blant. I pausene er det opp med pc'en for å sjekke epost og annet. Det er nesten for fristende til å kjapt koble seg på nettet og spørre høyt:
- Er det noen som vil ha en sitatsjekk før jeg publiserer dette på bloggen?
Men siden vi nærmer oss leveransen for arbeidet og køene i det norske helsevesenet bare vokser, er det ikke verdt å risikere at noen får hjerteinfarkt. Kanskje etter siste møtet....
Også i andre sammenhenger kjemper den indre rebellen for å komme frem. Som for eksempel i en pause i møtene i Mediestøtteutvalget, der VamPus har privilegiet av å delta. Siden utvalget evaluerer og skal komme med forslag til endringer i de ulike pressestøtteordningene i Norge, så knytter det seg.. hva skal man si.. en viss interesse fra mediene til arbeidet.
Utvalgets arbeid forekommer meg av og til svært gammeldags, vant som jeg er til å oppsøke og bruke kunnskap og forslag via sosiale medier for å utvikle ideer og løsninger (dere, ærede lesere, eller i hvert fall deres samlede kunnskap, er som kjent langt større enn VamPus'). Frem til nå har arbeidet for det meste bestått i å samle inn kunnskap og informasjon, samt at medlemmene føler hverandre litt på hornene i diskusjoner og spørsmålsrunder. Kanskje nettopp fordi man ikke diskuterer utvalgets arbeid utad har man sluppet skyttergravsdiskusjoner så langt. Tonen har vært god og konstruktivt, noe som utvilsomt vil være et gode etter hvert som ulike modeller skal behandles.
Men det stikker jo en liten djevel i en gammal blogger i blant. I pausene er det opp med pc'en for å sjekke epost og annet. Det er nesten for fristende til å kjapt koble seg på nettet og spørre høyt:
- Er det noen som vil ha en sitatsjekk før jeg publiserer dette på bloggen?
Men siden vi nærmer oss leveransen for arbeidet og køene i det norske helsevesenet bare vokser, er det ikke verdt å risikere at noen får hjerteinfarkt. Kanskje etter siste møtet....
fredag, august 20, 2010
Guds gave til kvinnene
Danske Politiken har i dag en kronikk fra en kvinne som ble utsatt for overgrep på en festival. Hun spør seg selv selvsagt om det ikke var hennes egen feil. Hun sov alene i et telt, uten lås på teltet. Er ikke det en invitasjon til at mannlige festivaldeltakere bare kan ta seg til rette - gå inn i teltet, lukke teltluken bak seg og begynne å kle av henne mens hun sover?
Jeg skriver "selvsagt", fordi det er spørsmål alle ofre stiller seg. Det er kanskje ikke så rart, når mediene fremstiller overgrepet som at mannen oppfattet seg som guds gave til kvinnene:
Det første året jeg bodde i min forrige leilighet turte jeg ikke ha vinduet oppe om natten. Jeg er kvinne. Bodde da alene. I første etasje. Jeg har aldri hatt fornavnet mitt på verken ringeklokke eller postkasse, kun etternavn. Da sier det ingenting om hvem eller hvor man som bor der. Jeg tar forholdsregler. Kvinner gjør faktisk det.
Men ha ha ha, hva hjelper det vel at vi tar forholdsregler, når samfunnet rundt oss fremstiller forsøk på voldtekt som noe vittig. Når mediene ufarliggjør helt uakseptabel oppførsel i en lett og ledig tone, samtidig som offrene sitter skjelvende tilbake og legger skylden på seg selv?
Les også: Pene piker haiker fortsatt ikke
Jeg skriver "selvsagt", fordi det er spørsmål alle ofre stiller seg. Det er kanskje ikke så rart, når mediene fremstiller overgrepet som at mannen oppfattet seg som guds gave til kvinnene:
En 26-årig mente angiveligt, at han var smuk nok til, at nogle kvinder skulle se ham, som han var født. Det var kvinderne ikke helt enige i, så de meldte ham til politiet.Ha ha ha, liksom. Der fikk han den. Han trodde han var så pen at han kunne gå inn i først ett telt og forsøke å kle av en kvinne, og da hun fikk kjempet han av seg og kastet han ut, gikk han inn i neste. Og neste. Kvinnene var ikke enige i at han var så pen at han kunne voldta dem liksom. Ha ha ha.
Måske var det min egen fejl. Skulle jeg ikke have sat en hængelås på teltet? Er det ikke dumt at ligge alene? Ikke nødvendigvis rationelle overvejelser, men ikke desto mindre overvejelser, der har kværnet rundt lige siden.Skal vi tro politiet, så er ikke tanken om at det er hennes egen feil helt irrasjonelle. Å sove alene i telt på festival er å utsette seg for risiko. Hadde han lyktes i voldtekt, er det ikke utenkelig at en jury ville frikjent eller gitt han mildere straff. Som vi vet - at han var påvirket av alkohol er formildende, om offeret var full er det hennes egen feil. Og hun sov alene. I telt.
Det første året jeg bodde i min forrige leilighet turte jeg ikke ha vinduet oppe om natten. Jeg er kvinne. Bodde da alene. I første etasje. Jeg har aldri hatt fornavnet mitt på verken ringeklokke eller postkasse, kun etternavn. Da sier det ingenting om hvem eller hvor man som bor der. Jeg tar forholdsregler. Kvinner gjør faktisk det.
Men ha ha ha, hva hjelper det vel at vi tar forholdsregler, når samfunnet rundt oss fremstiller forsøk på voldtekt som noe vittig. Når mediene ufarliggjør helt uakseptabel oppførsel i en lett og ledig tone, samtidig som offrene sitter skjelvende tilbake og legger skylden på seg selv?
Han er formet av samfunnet rundt seg som sier det er i orden å oppføre seg som et dumt og ulækkert svin - bedre lykke neste gang. Kvinner blir voldtatt når de er svært berusede. De blir voldatt om de sovner på fest. Dumme ulækre svin benytter sjansen når de kan. I samfunnets øyne er de jo guds gave til kvinnene. Og da må vi jo ta imot, ikke sant?
Da han næste morgen blev fundet og ført til politiet, hørte jeg ham sige på vejen: »Det er en fejl, jeg er da sådan en rar fyr«. Pardon my french, men hvad fanden er det for et dumt og ulækkert svin, der gør sådan noget og ikke engang mener, han er netop det?
Les også: Pene piker haiker fortsatt ikke
onsdag, august 18, 2010
Ordfører - for byen med det store hjertet?
Oslo er en mangfoldig by. Som hovedsteder flest tiltrekker byen seg både bygdas ambisiøse studenter og bygdas utstøtte. De kloke, de krevende, de ambisiøse, de søkende, de som forsker og finner, de streite, de skeive, de som trenger hjelp og de som vil klare seg uten. Finansmenn i mørk dress sitter på samme t-bane som trygdet trebarnsmor. De går kanskje av på forskjellig stasjon, men de er nå her – alle sammen. Oslo er en krevende by. Men vi tar imot folk med åpne armer - derav byen med det store hjertet.
Per 1. januar 2009 hadde Oslo kommune 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Denne gruppen utgjør 26,4 %, til sammen 152 149 personer av over 590 000 innbyggere. Ber du et barnehagebarn på Stovner beskrive lekekompisen sin, så snakker han om den manglende tannen og håret som står rett opp, ikke at kompisen er muslim og har pakistanske foreldre. Snakker du med unge jenter på Grønland kan det hende du får høre om Moralpolitiet – som vel så ofte er de hijabkledde jentene i klassen, som muslimske menn i nærmiljøet.
Oslo har utfordringer. Samtidig som staten tapper Oslo for penger for å drive distriktsutjevning, kommer distriktenes ”huddled masses yearning to breathe free”. De siste årene har ikke befolkningsveksten i byen bare skyldtes innvandring (for det er hit de kommer, etter å ha blitt sendt til bygda), men at unge voksne vil at barna deres skal vokse opp her. De flytter ikke lenger ut av byen, slik de gjorde tidligere. Det gir et helt nytt press på barnehager og skoler. Samtidig er byen i ferd med å realisere det største byutviklingsløftet noen sinne – med utbyggingen av Bjørvika og Økern-området. Ansvarlighet og nøkternhet er ord som burde interessere alle som elsker byen vår i neste valgkamp.
Carl I. Hagen savner seg selv, som han sa til DN tidligere i år.
Hagen er en glimrende retoriker, en glimrende representant for refserne i FrP. En gallionsfigur for de misfornøyde, og en sjarmerende ringrev som aldri har samarbeidet med noen. Ei heller i sitt eget parti.
Ordførerembetet er mye, men det nytter ikke å møte opp med kun en nyslipt saks. Det er ikke bare snorer som skal klippes, men også broer som skal bygges. Mens ordførere på Vestlandet kanskje er mest interessert i å nettopp klippe snorer på nye broer, er ordførerembetet i Oslo å bygge broer mellom mennesker. Broer mellom utdanningsinstitusjoner til innovasjonssentra, fra kulturliv til næringsliv, fra frivillige organisasjoner til kommunens hjelpeapparat og ikke minst fra menneske til menneske.
Er det noe ordførerembetet i Oslo ikke er, så er det en plattform for sin egen figur, egne meninger og egen politikk – uavhengig av alle andre. Skal du være ordfører i Oslo må du være ordfører for hele byen, liten og stor, minoritet som majoritet, ufør som arbeidsfør, kommunalt ansatte som privat ansatte. Det er ikke nok å savne politikken.
Klarer du det, Carl?
Per 1. januar 2009 hadde Oslo kommune 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Denne gruppen utgjør 26,4 %, til sammen 152 149 personer av over 590 000 innbyggere. Ber du et barnehagebarn på Stovner beskrive lekekompisen sin, så snakker han om den manglende tannen og håret som står rett opp, ikke at kompisen er muslim og har pakistanske foreldre. Snakker du med unge jenter på Grønland kan det hende du får høre om Moralpolitiet – som vel så ofte er de hijabkledde jentene i klassen, som muslimske menn i nærmiljøet.
Oslo har utfordringer. Samtidig som staten tapper Oslo for penger for å drive distriktsutjevning, kommer distriktenes ”huddled masses yearning to breathe free”. De siste årene har ikke befolkningsveksten i byen bare skyldtes innvandring (for det er hit de kommer, etter å ha blitt sendt til bygda), men at unge voksne vil at barna deres skal vokse opp her. De flytter ikke lenger ut av byen, slik de gjorde tidligere. Det gir et helt nytt press på barnehager og skoler. Samtidig er byen i ferd med å realisere det største byutviklingsløftet noen sinne – med utbyggingen av Bjørvika og Økern-området. Ansvarlighet og nøkternhet er ord som burde interessere alle som elsker byen vår i neste valgkamp.
Carl I. Hagen savner seg selv, som han sa til DN tidligere i år.
Hagen er en glimrende retoriker, en glimrende representant for refserne i FrP. En gallionsfigur for de misfornøyde, og en sjarmerende ringrev som aldri har samarbeidet med noen. Ei heller i sitt eget parti.
Ordførerembetet er mye, men det nytter ikke å møte opp med kun en nyslipt saks. Det er ikke bare snorer som skal klippes, men også broer som skal bygges. Mens ordførere på Vestlandet kanskje er mest interessert i å nettopp klippe snorer på nye broer, er ordførerembetet i Oslo å bygge broer mellom mennesker. Broer mellom utdanningsinstitusjoner til innovasjonssentra, fra kulturliv til næringsliv, fra frivillige organisasjoner til kommunens hjelpeapparat og ikke minst fra menneske til menneske.
Er det noe ordførerembetet i Oslo ikke er, så er det en plattform for sin egen figur, egne meninger og egen politikk – uavhengig av alle andre. Skal du være ordfører i Oslo må du være ordfører for hele byen, liten og stor, minoritet som majoritet, ufør som arbeidsfør, kommunalt ansatte som privat ansatte. Det er ikke nok å savne politikken.
Klarer du det, Carl?
fredag, august 13, 2010
Internering eller fengsling?
Utlendingsdirektoratet (UDI) åpner for å internere og isolere asylsøkere som har fått endelige avslag på sin asylsøknader.
Et mål må jo være å sørge for at asylsøkere - mennesker som søker flyktningestatus individuelt, ikke gjennom FNs kvotesystem - får rask og effektiv behandling av sine søknader, med rask effektuering av tilbakesendelse. Forslag til tiltak:
- plikt til å melde seg hos politiet innen 48 timer etter at man har ankommet landet, brudd på plikten fører til automatisk avslag
- automatisk avslag til asylsøkere som oppgir feil identitet eller ikke samarbeider med politiet om avklaring av identitet
- lukket mottak for de som ikke samarbeider om avklaring av identitet
- automatisk avslag uten ankemulighet for asylsøkere som utfører alvorlige kriminelle handlinger
- De landene som ikke samarbeider om tilbakesendelse av egne statsborgere bør også miste eventuell bistand fra Norge. I det hele tatt - det skal lønne seg å samarbeide.
Vi har en plikt å ta imot mennesker som trenger vår beskyttelse og vi skal gi dem den støtten og hjelpen de trenger i Norge. Det fordrer at vi ikke uthuler asylinstituttet og bruker mer ressurser på illegitime asylsøkere enn det vi gjør på de som trenger vår hjelp.
Det er også på tide å se på innvandringsstoppen Norge har hatt i over tredve år. Denne virker åpenbart ikke. Asylinstitutter, familiegjenforening og andre tiltak skal ikke være smutthull for et dysfunksjonelt system. For oss som tror på retten til liv, frihet og søken etter lykken, så gjelder dette alle.
Vi ønsker innvandrere til Norge - vi trenger dem. Gi dem et legitimt grunnlag for å komme inn samtidig med å iverksette effektive tiltak for å få illegitime asylsøkere ut, så burde mye være gjort.
- Vi ønsker et lukket senter for asylsøkere med endelig avslag som utfører alvorlige kriminelle handlinger. På den måten vil vi sende et signal om at kriminelle handlinger ikke lønner seg, sier UD-direktør Ida Børresen.I en liberal rettsstat som Norge finnes det allerede et system for mennesker som utfører alvorlige kriminelle handlinger. Det kalles fengsel. At alvorlig kriminelle handlinger automatisk burde føre til avslag på en asylsøknad og man etter endt soning eventuelt må avvente retur i et lukket ventemottak er noe annet. Rettsstaten - en forutsetning for et liberalt demokrati - i Norge må ikke forvitres gjennom å behandle mennesker forskjellig avhengig av hvor de kommer fra. Det er en grunn til at Fru Justitia avbildes med bind for øynene - det symboliserer upartiskhet i saken - asylsøkeren og Kong Salomo skal behandles likt. Alternativet er dårligere rettssikkerhet for oss alle gjennom at prinsipper viker for tilfeldigheter.
Et mål må jo være å sørge for at asylsøkere - mennesker som søker flyktningestatus individuelt, ikke gjennom FNs kvotesystem - får rask og effektiv behandling av sine søknader, med rask effektuering av tilbakesendelse. Forslag til tiltak:
- plikt til å melde seg hos politiet innen 48 timer etter at man har ankommet landet, brudd på plikten fører til automatisk avslag
- automatisk avslag til asylsøkere som oppgir feil identitet eller ikke samarbeider med politiet om avklaring av identitet
- lukket mottak for de som ikke samarbeider om avklaring av identitet
- automatisk avslag uten ankemulighet for asylsøkere som utfører alvorlige kriminelle handlinger
- De landene som ikke samarbeider om tilbakesendelse av egne statsborgere bør også miste eventuell bistand fra Norge. I det hele tatt - det skal lønne seg å samarbeide.
Vi har en plikt å ta imot mennesker som trenger vår beskyttelse og vi skal gi dem den støtten og hjelpen de trenger i Norge. Det fordrer at vi ikke uthuler asylinstituttet og bruker mer ressurser på illegitime asylsøkere enn det vi gjør på de som trenger vår hjelp.
Det er også på tide å se på innvandringsstoppen Norge har hatt i over tredve år. Denne virker åpenbart ikke. Asylinstitutter, familiegjenforening og andre tiltak skal ikke være smutthull for et dysfunksjonelt system. For oss som tror på retten til liv, frihet og søken etter lykken, så gjelder dette alle.
Vi ønsker innvandrere til Norge - vi trenger dem. Gi dem et legitimt grunnlag for å komme inn samtidig med å iverksette effektive tiltak for å få illegitime asylsøkere ut, så burde mye være gjort.
torsdag, august 12, 2010
Skremme hvem?
Seksjonsleder Hanne Kristin Rohde i vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet advarer kvinner om voldtektsfare i hovedstaden og er ikke redd for at hun skremmer kvinner unødig med utspillet sitt.
For kvinner tar forholdsregler. Vi tar taxi hjem. Og blir utsatt for voldtekt fra sjåførene. Vi tar følge hjem. Og blir utsatt for voldtekt av en vi kjenner. Syv av ti voldtektsofre er selv ruspåvirket, men fortsatt er det tre av ti som ikke har drukket og allikevel blir voldtatt. Kort skjørt, langt skjørt, dyp utringning, høyhalset, bare skuldre, boblejakke. Det spiller ingen rolle hvordan vi kler oss. Utsatt for voldtekt er vi, og ofre blir vi.
I rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet, avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.
Kanskje kunne politiet forsøkt en ny tilnærming? Kanskje politiet kunne forsøkt å skremme overgripere med å si
- fra nå av tar vi alle anmeldelser på alvor
- vi skal foreta en åstedsundersøkelse. Ved. Hver. Eneste. Anmeldelse.
- vi skal sørge for at kvaliteten på den rettsmedisinske undersøkelsen er god nok
- vi skal ikke la mulig gjerningsmann få legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra offerets forklaring
- dømte voldtektsforbrytere som ikke er norske statsborgere blir kasta ut etter endt soning og oppholdstillatelse kan inndras
Kanskje rettsvesenet kunne tatt sakene på alvor og hevet minimumsstraffen for voldtekt og overgrep?
Kanskje man rett og slett skulle skremme overgripere ved å øke sjansen for at de blir tatt og øke straffen for et ødelagt liv? Kanskje?
Les også: Udekket kjøtt
Kanskje politiet også kunne begynne å skremme unge menn som skal på byen. Det er de som er mest utsatt for vold på offentlig sted og såkalt "uprovosert vold". Hvorfor får de aldri beskjed om å ta forholdsregler, drikke mindre, unngå steder der man kan blir utsatt for bråk?
For vi kvinner er sørgelig klar over at vi er potensielle ofre når vi går ut. Vi vet også at voldtektssaker ikke blir etterforsket og at overgriperen som regel går fri. Det er en av grunnene til at vi ofte lar være å anmelde sakene.
Vi er allerede skremt.
Heidi Helene Sveen skriver også utmerket om saken, det gjør også Cracked actor...
Oppdatert: Skal i debatt om saken mot sluggeren Curt A. Lier på Radio Norge mellom 18 og 18:30 i dag.
Vi monterer alarm i husene våre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da må det gå an å tenke preventivt også når det gjelder voldtekter.Å sammenligne irritasjonen det er å bli frastjålet en mobil med den redsel, smerte og frykt en voldtekt betyr, er rett og slett useriøst. Det legitimerer holdningen om at man kan skylde seg sjøl om det går galt (led Fløyelspikens "Hvem legger skylden på offeret". Dog er det helt legitimt å be kvinner ta forholdsregler mot vold og overgrep, men når man først skal advare om voldtektsfare, kunne man ikke, for en gangs skyld, forsøke på skremme voldtektsforbrytere og ikke bare ofrene?
For kvinner tar forholdsregler. Vi tar taxi hjem. Og blir utsatt for voldtekt fra sjåførene. Vi tar følge hjem. Og blir utsatt for voldtekt av en vi kjenner. Syv av ti voldtektsofre er selv ruspåvirket, men fortsatt er det tre av ti som ikke har drukket og allikevel blir voldtatt. Kort skjørt, langt skjørt, dyp utringning, høyhalset, bare skuldre, boblejakke. Det spiller ingen rolle hvordan vi kler oss. Utsatt for voldtekt er vi, og ofre blir vi.
I rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet, avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.
Kanskje kunne politiet forsøkt en ny tilnærming? Kanskje politiet kunne forsøkt å skremme overgripere med å si
- fra nå av tar vi alle anmeldelser på alvor
- vi skal foreta en åstedsundersøkelse. Ved. Hver. Eneste. Anmeldelse.
- vi skal sørge for at kvaliteten på den rettsmedisinske undersøkelsen er god nok
- vi skal ikke la mulig gjerningsmann få legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra offerets forklaring
- dømte voldtektsforbrytere som ikke er norske statsborgere blir kasta ut etter endt soning og oppholdstillatelse kan inndras
Kanskje rettsvesenet kunne tatt sakene på alvor og hevet minimumsstraffen for voldtekt og overgrep?
Kanskje man rett og slett skulle skremme overgripere ved å øke sjansen for at de blir tatt og øke straffen for et ødelagt liv? Kanskje?
Les også: Udekket kjøtt
Kanskje politiet også kunne begynne å skremme unge menn som skal på byen. Det er de som er mest utsatt for vold på offentlig sted og såkalt "uprovosert vold". Hvorfor får de aldri beskjed om å ta forholdsregler, drikke mindre, unngå steder der man kan blir utsatt for bråk?
For vi kvinner er sørgelig klar over at vi er potensielle ofre når vi går ut. Vi vet også at voldtektssaker ikke blir etterforsket og at overgriperen som regel går fri. Det er en av grunnene til at vi ofte lar være å anmelde sakene.
Vi er allerede skremt.
Heidi Helene Sveen skriver også utmerket om saken, det gjør også Cracked actor...
Oppdatert: Skal i debatt om saken mot sluggeren Curt A. Lier på Radio Norge mellom 18 og 18:30 i dag.
Kollektiv straff av nattenæringene
Dette innlegget sto på trykk i Aftepoften Aften i går (enda ikke på nett, så da tillater jeg meg å publisere det her - med lenker). Hadde Venstres nestleder Ola Elvestuen lest dette først hadde han kanskje gjort det noe bedre i debatten på Dagsnytt 18 i går.
Straff bråkmakerne!
Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Sammen med Statens institutt for rusmiddelforskning anser han det for bevist at jo mer liberale skjenketider, desto mer vold og skader. Politimesterne i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen ser ut til å være enige. De ønsker ikke å bruke ressurser på fulle folk og bråk på byen og vil derfor stenge alle landets utesteder en time tidligere.
Dermed vil politi og myndigheter gå inn for en kollektiv avstraffelse av alle næringer som opererer om natten, samt det store flertall av borgerne som nyter av disse uten å være andre til bry. Bråkmakerne får i verste fall tilsnakk av politiet før de sjangler videre og kan starte bråk et annet sted. Hvorfor straffes ikke de?
I Danmark erkjenner de at problemet med vold og rus kan være knyttet sammen, men at det er mer sammensatt. De har redusert volden knyttet til utesteder på samme måte som vi gjorde i Oslo på begynnelsen av 90-tallet - nemlig ved fokusert innsats i sentrum. Det danske justisministeriet skriver i en rapport at danskenes risiko for at bli utsatt for kriminalitet i form av tyveri, hærverk eller vold har falt markant de seneste årene. De samme erfaringene har man også hatt i Manchester, der antall alvorlige voldshendelser ble redusert med over 12 % etter at de satte i gang tiltak for å håndtere en åpen by (cachet tiltaksraport).
Forskjellen på tilnærmingen i Danmark og Storbritannia er at i disse landene anerkjenner nattnæringene som en viktig del av et åpent samfunn. Det er nemlig ikke bare utelivsbransjen som rammes av reguleringskåte politikeres styringstrang og politiets fraskrivelse av ansvar. Trenden har lenge gått mot 24-timers samfunnet, der ikke bare utesteder og drosjer sørger for liv, men kiosker, bensinstasjoner og selv treningssentre holder natteåpent. Verken politi eller myndigheter ser ut til å ville tilpasse seg samfunnsutviklingen. Er det rimelig at næringer som betaler skatt ikke skal få samme tjenester fra det offentlig fordi de har åpent utenfor kontortiden?
Når synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000 og kriminaliteten eksplodert, så kan man undres på om ikke voldsepisoder heller har sammenheng med politiets bemanning. Tidligere var det slik at Natteravnene understøttet politiets tilstedeværelse i bybildet. Nå ser det ut til å være omvendt. Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi et fåtall lager bråk.
Politi og myndigheter kunne heller lært av Manchesters ”City Centre Safe”-prosjekt, der målsettingene var å samarbeide med utelivsbransjen for å bedre bransjens egen håndtering av skjenking og sikkerhet, redusere antall alkoholrelaterte voldsepisoder i sentrum, samt redusere ordensforstyrrelser i Manchester sentrum på grunn av fyll og bråk. Dette skjedde blant annet ved et oppdatert regelverk som ga politiet hjemmel til å gripe inn før episoder fikk tid til å utvikle seg. Samtidig ble det opprettet et team av godt synlig, uniformert politi som patruljerte gående i sentrum, ved knutepunkter for offentlig transport og taxi, samt typiske forsamlingssteder der det lett oppstår bråk. Mange av de samme tiltakene har med hell vært utprøvd i Danmark, for ikke snakke om millionbyer som London og New York.
Politiet har hjemmel til å arrestere og fengsle ”den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel”. Dette er ekstremt ressurskrevende og vil dessuten føre til at politifolk må forlate sin post for å følge bråkmakerne til arresten. Politiet burde derfor ha mulighet til å skrive ut klekkelige bøter til de som skaper bråk og er innblandet i voldsepisoder på byen. Når man i andre byer i Norge straffer urinering på offentlig sted med bøter opp til 4000 kroner, burde det være mulig å straffe de som ”forstyrrer ro og orden” med samme mynt.
Utelivsnæringen, inkludert hotell- og restaurantbransjen, er en av de næringene som raskt får merke økonomiske nedgangstider. De siste årene har det vært en sterk økning i antall betalingsanmerkning og konkurser i næringen. En time gjør faktisk en forskjell for en bransje som til stadig får endrede rammebetingelser fra myndighetene. Dersom man ønsker at bransjen skal drives av seriøse aktører som følger lover og regler, må myndighetene bidra til å gjøre det lettere for nettopp de seriøse å drive sin virksomhet.
Nattnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Straff de skyldige, ikke legitime virksomheter og det store flertall som trives og ønsker å bo i en åpen og levende by.
-----------
Les også: Erfaringene fra 20 kommuner viser at det ikke blir mindre vold med tidligere stengetider
tirsdag, august 10, 2010
Alle er horer, det er bare snakk om pris...
På den ene siden: RASERING AV UNIKT NATURLANDSKAP. Men dersom de får bedre turistveier, rassikring og økte statlige midler til et nasjonalt småkraftsenter i Samnanger så er det greit.
Politikk er i sannhet det muliges kunst. Dersom man hadde ment noe med begrepsbruk som "rasering av unikt naturlandskap", "ødelegger for turistnæringen" og "monstermaster" hadde man aldri latt seg overtale for noen rassikrede turistveier og småkraftsentre.
Folkeaksjoner er jo populære i Hardanger - på den ene siden sier de nei til stabil energiforsyning gjennom å bygge master, men Folkeaksjonen for Hardanger-bru feiret at det skal bygges en massiv bru i stål og betong med over 200 meter høye brutårn. Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!
Men jeg står fortsatt for det jeg tidligere har sagt - håper Hans Geelmuyden får med seg Petter Stordalen når han skal legge seg i lenker for å protestere mot byggingen. Da er vedtaket verdt det!
Politikk er i sannhet det muliges kunst. Dersom man hadde ment noe med begrepsbruk som "rasering av unikt naturlandskap", "ødelegger for turistnæringen" og "monstermaster" hadde man aldri latt seg overtale for noen rassikrede turistveier og småkraftsentre.
Folkeaksjoner er jo populære i Hardanger - på den ene siden sier de nei til stabil energiforsyning gjennom å bygge master, men Folkeaksjonen for Hardanger-bru feiret at det skal bygges en massiv bru i stål og betong med over 200 meter høye brutårn. Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!
Men jeg står fortsatt for det jeg tidligere har sagt - håper Hans Geelmuyden får med seg Petter Stordalen når han skal legge seg i lenker for å protestere mot byggingen. Da er vedtaket verdt det!
Ikke mindre vold av statlig leggetid
Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Ifølge innsalget fra Arbeiderpartiet til Aftenpoften i forbindelse med saken ifjor har voldsepisoder falt med 30% i Trondheim. Etter bare åtte måneder mente Arbeiderpartiet at dette er en "varig nedgang" til tross for at tallene kom under finanskrisen, da det var en generell nedgang i salg av alkohol ute.
Nå viser erfaringen fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. I Bergen er den eneste effekten av tidligere stengning at antall voldsepisoder faktisk har gått opp, men at tidspunktet for volden er blitt forskjøvet tilsvarende.
Som jeg har skrevet tidligere - det blir ikke mindre vold av større begrensninger på åpningstiden. Skal man bekjempe vold og bråk, må politiet gjøre en innsats i sentrum og forholde seg til at vi lever i et døgnåpent samfunn der også nattenæringene har krav på at myndighetene stiller opp og gjør jobben vi betaler skatt for at de skal gjøre.
Da må de ta de som faktisk bråker på byen, ikke kollektivt straffe legale virksomheter og det store flertall av befolkningen som er ute og hygger seg uten å være andre til bry.
Nå viser erfaringen fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. I Bergen er den eneste effekten av tidligere stengning at antall voldsepisoder faktisk har gått opp, men at tidspunktet for volden er blitt forskjøvet tilsvarende.
Som jeg har skrevet tidligere - det blir ikke mindre vold av større begrensninger på åpningstiden. Skal man bekjempe vold og bråk, må politiet gjøre en innsats i sentrum og forholde seg til at vi lever i et døgnåpent samfunn der også nattenæringene har krav på at myndighetene stiller opp og gjør jobben vi betaler skatt for at de skal gjøre.
Da må de ta de som faktisk bråker på byen, ikke kollektivt straffe legale virksomheter og det store flertall av befolkningen som er ute og hygger seg uten å være andre til bry.
mandag, august 09, 2010
Hvis ikke dette er overvåking, hva er overvåking da?
Staten lanserer i disse dager en ny tjeneste som gjør at myndighetene kan bestemme hvem du får ringe til fra din mobiltelefon, og når mobilen kan brukes. Staten får også muligheten til å undersøke hvor du til en hver tid befinner deg. Tjenesten er et ledd i en kampanje for å gjøre samfunnet tryggere og bidra til at politiet lettere kan hjelpe deg der du er om det skulle skje noe. I en undersøkelse om tjenesten svarte flertallet av de spurte at de var positive til tjenesten og følte seg tryggere når de var alene.
Tjenesten har fått kritikk for å være et inngrep i enkeltmenneskets personlige frihet, men myndighetene avviser kritikken.
- Dette er på ingen måte overvåking eller bevegelseskontroll, hevder de.
VG skriver i dag om mobiltjenesten Bipper, som gir foreldre adgang til å overvåke sine barns mobilkommunikasjon og bevegelser. Det er faktisk ingen grenser for hvor langt man vil gå dersom man bare kan "redde ett barn". Spørsmålet som presser seg frem er hvem barnet etter hvert vil reddes fra. Vil de barna som opplever at foreldrene til enhver tid vet hvor de er og hvem de er i kontakt med vokse opp til å bli sunne, friske voksne som evner å ta gode avgjørelser basert på egne erfaringer og evne til risikoanalyse? Vil de utsette seg selv for mer risiko - vel vitende om at noen vet hvor de er og i håp om at noen derfor vil redde dem ut av situasjonen?
Har ikke barn - i likhet med voksne - behov for å slippe unna foreldrenes kritiske blikk og utfolde seg selv og utfordre sine egne grenser for nettopp å lære både seg selv og samfunnet rundt å kjenne?
Kunne det tenkes at de foreldrene som er redde for at noe skal skje med barna deres, først og fremst bør forby kontakt med fedre, onkler, bestefedre og venner av familien - da overgrep og misbruk først og fremst skjer i nær familie? Eller ønsker man å sjekke at barna ikke er i kontakt med hjelpeapparat slik at overgrepene kan fortsette?
Er ikke overvåking av barn et overgrep i seg selv? Er det mulig å kalle kommunikasjonskontroll og bevegelseskontroll noe annet enn nettopp det? Og hva skjer den dagen systemet hackes og all informasjon om hvor barna til enhver tid befinner seg havner hos noen som ikke burde hatt det?
Hva om myndighetene innførte en slik tjeneste for hele Norges befolkning og kalte det datalagringsdirektivet og sa det var for vårt eget beste?
Hvis ikke dette er overvåking, hvordan i alle dager definerer man overvåking da?
torsdag, august 05, 2010
Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!
Folket sier nei til Hardanger-mastene, skriver VG. Men Folkaksjonen for Hardanger-brua er godt fornøyd med at det skal bygges en av verdens lengste bruer i stål og betong i samme område.
En økonomiprofessor ved NHH har foreslått å bygge ned kraftkrevende industri i området. Da trenger man ikke utbyggingen fordi det da er nok kraft til innbyggerne. Kraftkrevende industri har som kjent levd av subsidiert kraft fordi de ikke klarer å hva en konkurransekraftig produksjon uten.
Men står det mellom arbeidsplasser og miljø vil arbeidsplasser alltid vinne i det fagforeningsstyrte Arbeiderpartiet. Dette vet Jens. Derfor trenger han ikke dra til Hardanger for å se.
Spørsmål til leserne: Hvilken kraftkrevende industri/hvilke bedrifter vil dette få konsekvenser for?
Plikt til å skaffe avdanka politikere jobb
Det har ikke alltid vært slik at karantene eller mangel på sådan har vært det største problemet til avdanka politikere. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Magnar Sortåsløkken, brukte de tolv årene han satt på Stortinget til å skjelle ut næringsliv og næringslivsledere, for deretter å synes det var helt ufattelig at hverken bedrifter eller organisasjoner hadde bruk for hans kompetanse da han endelig sa takk for seg. Derfor mente han i VG 21.07.1997 at "det offentlige burde ha plikt til å skaffe eks-stortingspolitikere en jobb".
Han advarte mot å undervurdere det at en del tidligere stortingspolitikere får store personlige problemer av ikke å få jobb etter å ha sluttet på Stortinget.
"Vi har vært valgt til landets fremste folkevalgte verv og opparbeidet en god kompetanse og et omfattende nettverk. Det er helt ufattelig at hverken bedrifter eller organisasjoner har bruk for en slik kompetanse."
Noen av oss mente den gang, og mener fortsatt, at det er ganske ufattelig at man da ikke klarer å skaffe seg jobb selv. Spesielt ironisk var det at Sortåsløkken hadde spesielt vært kritisk til næringslivsledere som fikk en økonomisk "fallskjerm" dersom de måtte gå. Han så ikke noe motsetning til å mene dette og samtidig mene at det offentlige hadde plikt til å skaffe stortingsrepresentanter jobb.
Ifølge Wikipedia har Sortåsløkken siden dette jobbet som samfunnskontakt (altså PR-rådgiver) for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som blant annet driver private klinikker delfinansiert av det offentlige og driver lobbyvirksomhet mot det offentlige. Ære være dem for det.
Takk til anonym bidragsyter for tipset!
onsdag, august 04, 2010
Karantene for politikere som går til særinteresseorganisasjoner
SV vil innføre en fem års lang karantene for politikere som skal inn i PR-bransjen. Jeg foreslår en like lang karantene for politikere som går til særinteresseorganisasjoner og fagforeninger.
Som skrevet tidligere; Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter, lønnet av skattebetalerne, holder kurs i hvordan pressgrupper kan øke sin makt og innflytelse, herunder øke bevilgninger til seg selv, på skattebetalernes regning. (Oppdatert: Jada, SV har dem også!)
Skal det innføres karantene for overgangen til PR-bransjen burde dette gjelde for overgang til pressgrupper. Bruk gjerne et kommende lobbyistregister fra PR-bransjen til å definere hvem dette er.
Trykk enig nedenfor om du er det!
Som skrevet tidligere; Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter, lønnet av skattebetalerne, holder kurs i hvordan pressgrupper kan øke sin makt og innflytelse, herunder øke bevilgninger til seg selv, på skattebetalernes regning. (Oppdatert: Jada, SV har dem også!)
Skal det innføres karantene for overgangen til PR-bransjen burde dette gjelde for overgang til pressgrupper. Bruk gjerne et kommende lobbyistregister fra PR-bransjen til å definere hvem dette er.
Trykk enig nedenfor om du er det!
Hjelp: arbeidsformidling for stortingsrepresentanter
Rett etter ett stortingsvalg der SV tapte mange plasser var det en av de tidligere representantene som gikk ut og mente at det burde finnes en egen arbeidsformidling for tidligere stortingsrepresentanter som ikke fikk seg jobb etter stortingsvalg. Husker noen saken/hvem det var?
Jeg har selvsagt tenkt å lage en stort poeng ut av at stortingsrepresentanter enten er så inkompetente at de ikke er attraktive på arbeidsmarkedet eller har brukt hele sin tid på å motarbeide næringslivet og derfor ikke får seg jobb etterpå....
Jeg har selvsagt tenkt å lage en stort poeng ut av at stortingsrepresentanter enten er så inkompetente at de ikke er attraktive på arbeidsmarkedet eller har brukt hele sin tid på å motarbeide næringslivet og derfor ikke får seg jobb etterpå....
I lomma på staten
Jo mer jeg tenker over det, jo mer overbevist blir jeg om at Bjarne Håkon Hanssen egentlig opererer på vegne av Arbeiderpartiet. I stedet for å diskutere kjernen i saken, nemlig at regjeringer dolker barnehageeiere i ryggen, så diskuterer man Hanssen. Total avsporing i forhold til at det ser ut til at Arbeiderpartiet ikke bare har adoptert SVs retorikk og politikk i forhold til barnehagesektoren, men outsourcet hjemmesidene sine til Sosialistisk Ungdom.
Under overskriften "PBL løper storkapitalens ærend" sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande at "pengene vi gir barnehagesektoren må komme barna til gode, ikke forsvinne i lomma på investorer".
Vi gjentar:
Espira Gruppens største eier er CapMan fond hvor det norske statlige investeringsselskapet Argentum er blant de største investorene. CapMan er et av selskapene norsk Kommunal Landspensjonskasse (KLP) investerer i med kommunalt ansattes pensjonspenger.
"Lomma til investorer" er altså staten og kommunalt ansatte i dette tilfellet.
Under overskriften "PBL løper storkapitalens ærend" sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande at "pengene vi gir barnehagesektoren må komme barna til gode, ikke forsvinne i lomma på investorer".
Vi gjentar:
Espira Gruppens største eier er CapMan fond hvor det norske statlige investeringsselskapet Argentum er blant de største investorene. CapMan er et av selskapene norsk Kommunal Landspensjonskasse (KLP) investerer i med kommunalt ansattes pensjonspenger.
"Lomma til investorer" er altså staten og kommunalt ansatte i dette tilfellet.
tirsdag, august 03, 2010
Utesteder straffes, voldsmenn går fri
VG skriver at politiet vil ikke etterforske en av landets mest kjente tv-fjes for vold, etter at anmeldelsen mot mannen ble droppet. Saken får mer oppmerksomhet på grunn av tv-fjeset, enn det som egentlig er hovedproblemet; det får ingen konsekvens når folk truer med eller utøver vold på byen. Når denne typen oppførsel aldri får en konsekvens så burde man ikke undre seg over at vold og bråk blir et vedvarende og økende problem.
Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi en fåtall lager bråk og får gå fri.
Nattelivsnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Det er ikke bare utestedene som straffes, men drosjenæringen, døgnåpne kiosker og andre legitime virksomheter med tusenvis av ansatte.
Myndighetene lar altså bråkmakerne gå fri, men straffer de som driver lovlige virksomheter. Bøtelegg heller alle som lager bråk så kraftig at de lærer å oppfører seg.
Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi en fåtall lager bråk og får gå fri.
Nattelivsnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Det er ikke bare utestedene som straffes, men drosjenæringen, døgnåpne kiosker og andre legitime virksomheter med tusenvis av ansatte.
Myndighetene lar altså bråkmakerne gå fri, men straffer de som driver lovlige virksomheter. Bøtelegg heller alle som lager bråk så kraftig at de lærer å oppfører seg.
Den største trusselen
Glitrende fra Arne Hjeltnes i gårsdagens DN:
Det er pengebruken i staten som er den største trusselen mot "den norske modellen", ikkje dei som driv private omsorgstenester.
mandag, august 02, 2010
Aps lobbyistskole
Screenshot fra Arbeiderpartiets nettsider.Rødgrønne politikeres forakt for privat næringsliv og frykt for å la seg påvirke av næringslivsinteresser er omvendt proporsjonal med deres forkjærlighet for interesseorganisasjoner og vilje til å la disse påvirke egen politikk.
Bjarne Håkon Hanssen har fått smake tidligere kollegaers vrede for at han har fått seg jobb som rådgiver for privat næringsliv etter å ha gått av som statsråd. Ifølge dem er det dypt umoralsk å forsøke å gjøre politiske prosesser mer forståelige for de som skal reguleres. Politiske beslutninger fattes best bak stengte dører uten påvirkning utenfra, må vite. I hvert fall når det gjelder privat næringsliv.
Samtidig holder Hanssens tidligere kollegaer som fortsatt er folkevalgte og dermed lønnet av skattebetalerne, mer enn gjerne kurs i hvordan drive politisk lobbyvirksomhet for organisasjoner og grupper de anser for å være verdige trengende. Folkevalgte holder altså kurs i hvordan pressgrupper kan øke sin makt og innflytelse, herunder øke bevilgninger til seg selv, på skattebetalernes regning.
Listen over særinteresseorganisasjoner og pressgrupper er lang, og korresponderer overraskende ofte med ringelista til journalister som skal ha rasende reaksjoner hvert år når statsbudsjettet legges frem.
I et levende demokrati skal både enkeltpersoner, næringsliv og organisasjoner ha innsikt i og mulighet til å påvirke de politiske prosessene som påvirker hverdagen vi alle lever i. Det er faktisk ikke noe galt i det. Problemet oppstår når de politiske prosessene blir så innviklede og kompliserte at vanlige folk resignerer og prosessene overlatt til særinteresser som i større eller mindre grad representerer ”folk flest”. At flertallet av disse organisasjonene i tillegg hel- eller delfinansieres gjennom skattebetalernes gjør ikke saken bedre. Det tipper de politiske prosessene i en retning som ikke er demokratisk.
Men nå vet vi hva privat næringsliv kan gjøre - som, om noe, virker totalt blåste når det gjelder nettopp fingerspitzgefuhlen i forhold til politiske prosesser.
Hvorfor betale Bjarne Håkon Hanssen 3,500 kroner timen når man kan få råd fra Hadja Tajik tilnærmet gratis?
Abonner på:
Innlegg (Atom)