Kan vi bare redde ett barn...

Knut Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær ved å senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker selv om han innrømmer at man risikerer falske anklager om vold.

– Man må være på vakt mot slikt, men jeg er beinhard når det gjelder barnas rettigheter. Når ting kommer fra barn, er det også oftest grunn til å tro dem. De yngste skal uansett ha forkjørsrett, sier statsråden, som heller vil risikere at noen falske anklager fører fram, enn at flere barn skal bli utsatt for vold.

Dette begrunnes i Storbergets "inntrykk"av at i sivile saker blir beviskravet lagt veldig tett opp mot det som gjelder i straffesaker, noe Tor Langbach, leder for Domstolsadministrasjonen, tviler på.

– Jeg kjenner ikke til at det finnes systematiske undersøkelser om hvordan beviskravet blir praktisert, sier han.

Men for all del. Barn er alt for viktige til at man skal begynne å dille med fakta og prinsipper bak en demokratisk rettsstat.

Skal vi se. Hvis det "kan vi bare redde ett barn" som gjelder, så finnes det vel knapt den ting som ikke kan begrunnes i det. 20 barn under fem år blir hvert år drept eller alvorlig skadet i trafikken, hva med å forby biltrafikk? Hvis vi bare kan redde ett barn fra overgrep, hvorfor ikke installere overvåkingskameraer i alle rom hjemme hos dem, deres onkler og besteforeldre?

Hvis bare ett barn kan reddes så må det jo være verdt det? Uavhengig av konsekvensene for samfunnet ellers?

Ukas drink

---


Stor stemning på pøbben på Gran da Jørn Hoel opptrådte. Så er spørsmålet om mannen på bildet hadde kjøpt ukas drink (trykk på bildet og se på skiltet på veggen) til damen ved siden av...

Oppdatert: Og oppskriften på drinken (ja, jeg vet du vil ha den) er visstnok 2cl vodka + 2cl bananlikør+ 2 cl sourmix en dash lime og fyll opp med sprite. Bygges på is ifølge folka på Underskog...

Obama redder Nobelkomiteens ære

De gravende journalistene i den kritiske norske presse gjør sitt ytterste for å understreke hvor provinsielle vi er i landet ved å løpe rundt som nyforelskede tenåringer på jakt etter president Barack Obama. Jeg hadde faktisk heller ikke blitt forundret om krusifikser over hele landet ble erstattet av et portrett av den nye frelseren. Som en av dem som fortsatt mener hans populæritet ene og alene må skyldes at han ikke er George W. Bush, så er det hele pinlig. Om ikke annet et bevis på at så lenge man kan snakke med sølvtunge så kan man styre verden med en jernhånd. Obama har så langt ikke innfridd noen av de forventningene hans tårevåte norske tilhengere hadde til han. Og takk og lov for det.

I motsetning til Obamas hylende fans støttet jeg invasjonen av Irak og støtter fortsatt krigen i Afghanistan. For meg har fred alltid vært mer enn fravær av konflikt. Freden er lite verdt om regimet som administrerer den gjør det ved å forfølge og drepe dissidenter, annerledestenkende og individer som ikke passer inn i en eller annen form for utopisk samfunn. Frihet må være en forutsetning for fred, og begge deler må kjempes for hver dag.

Flere har kalt Obamas tale i dag for en av de "de viktigste talene noensinne". Hvor uendelig perspektivløst det enn er, så satte i hvert fall presidenten noen viktige forutsetninger på plass. At krig er et nødvendig onde. Eller som @Kokkvold oppsummerte det på twitter: Freden må skapes hver eneste dag. Krigen forsvinner ikke bare fordi gode mennesker vil det slik.

Talen var god, ikke genial - men realistiser og erkjennende. Han gjennomfører med verdighet, i motsetning til arrangørene av amatørenes ball - Nobelkomiteen - med en samlet norsk, servil presse på slep.

Les om hvorfor Kristin Clemet mener Obama redder Nobelkomiteens ære.

Klimatrotters

Under klimakonferansen på Bali i 2007 var det ikke nok plass til alle de private jetflyene til delegatene, slik at fly ble fløyet tomme rundt omkring til flyplasser med ledig kapasitet på andre steder. Dette gjentar seg i København:

The airport says it is expecting up to 140 extra private jets during the peak period alone, so far over its capacity that the planes will have to fly off to regional airports – or to Sweden – to park, returning to Copenhagen to pick up their VIP passengers.

I tillegg er det en prekær mangel på limousiner. Franskmennene alene har bestilt rundt 42 bensinsluk. Til sammenligning har interessen for elektriske biler vært laber. Skal man redde verden bør det skje fra 1. klasse og la andre betale regningen.

Ellers er det jo ikke noe gøy.

via hablog

Anna banka Anka

Etter å ha kylt en isklump i hodet på sin mann, Paul Anka, ser det ut til at det går mot skilsmisse for fru Anna Anka.

Mot tidligere antatt holdt det tydeligvis ikke å tilfredsstille sin mann seksuelt fra han våkner om morran til å håndtere hjem og barn til langt på kveld for å ta vare på ekteskapet.

Er det nå mulig å legge disse holdningene på hyllene?

Dommedagstilhengerne

Dommedagspredikantene er i gang igjen. Denne gangen er det oppsummeringen av det siste tiåret som "tiåret fra helvete". Det starter (selvsagt) med at George W. Bush blir valgt til president i 2000, og derfra går det fra terrorangrep og krig til tsunami og finanskrise. Menneskeheten har knapt nok hatt det verre. Eller?

Om man regner med at de fleste i Europa før krigen levde godt under dagens definisjon av fattige i Norge, ser vekk fra 2. verdenskrig - 60 millioner mennesker døde enten som direkte eller indirekte følge av krigshandlingene - og kun ser på tiårene etter krigen, så er det vel få tiår som kommer i nærheten av utbredelsen av fred, frihet og velstand som det siste tiåret.

50-tallet: Korea-krigen starter (1950), i Sør-Afrika ble obligatorisk ID-kort innført for å identifisere rase (1951), London-smog'en drepte rundt 12 000 mennesker (1952), Tito valgt til president av Jugoslavia (1953) , Viet Minh tar kontroll over Nord-Vietnam (1954), El Al Flight 402 fra Wien til Tel Aviv blir skutt ned (1955), Suez-krisen (1956), Kong Haakon VII dør (1957), Mao erklærer "Det store spranget" i Kina (1958) og Fidel Castro blir diktator på Cuba (1959).

Mye gladnytt her altså. La oss se helt vekk fra at for eksempel polio-vaksinen ble oppfunnet, den første organtransplantasjonen ble gjennomført og raseskillet i USA gikk sakte, men sikkert, mot slutten. Man ser det man vil se.

Høydepunkter fra 60-tallet er bl.a. at Berlin-muren ble bygget, opptrapping i Vietnam, drapene på 2 x Kennedy og Martin Luther King Jr. På 70-tallet kunne vi glede oss over terrorangrepet under OL i München, Pol Pots massakre i Kambodsja og jordskjelvet i Tangshan som drepte over 260 000 mennesker, mens 80-tallet var preget av AIDS, Tsjernobyl, sultkatastrofen i Etiopia og ikke minst at Bobbysocks vant Grand Prix og norsk selvfølelse ble aldri det samme igjen.

Krydre med flere militære konflikter, flere diktaturer, flere fattige, økonomiske nedturer og naturkatastrofer - i det hele tatt. Har det siste tiåret vært så forbannet ille eller er det den konstante masingen på forjævliseringa av samfunnet som gjør seg gjeldende?

Jeg så dommedagsfilmen 2012 her forleden, og selv med kostbart effektmakeri akkompagnert av følelsesladd musikk kan jeg ikke fordra dommedagspessimismen som så mange ser ut til å like å boltre seg i.

Vi har aldri hatt så mye velstand fordelt på så mange som nå. Vi har aldri stått så godt rustet - økonomisk, teknologisk og kunnskapsmessig - til å møte utfordringer som nå. En tsunami eller krise i finansmarkedene endrer ikke dette. Sutrernes evige klaging og ønsker om at politikerne skal overstyre de mekanismene som driver denne utviklingen fremover er den største trusselen for fremtiden.

Mange av dem er samlet i København de to neste ukene. Skulle noe bli betegnet som en katastrofe av flertallet av norske medier, så håper jeg det er forhandlingene som pågår der.

(Op)posisjon?

Unge Høyres leder, Henrik Asheim, i E24 i dag:

Den gamle AP-kjempen Reidulf Steen står bak følgende sitat: «Etter min mening har velferdsstaten fått så store problemer fordi den er blitt så mangfoldig. Hvis den ikke skal dø av åndenød, må den konsentrere seg om noen fundamentale ordninger – utdannelse, helse og omsorg for barn og eldre.» Dessverre har ikke hans partifeller lyttet til ham. Og enda mer beklagelig: Dette argumentet hører vi stadig sjeldnere fra høyresiden.

Nettopp. Selv i opposisjon, rett etter et valg, foreslår ikke Høyres stortingsgruppe et budsjett som samsvarer med Høyres vedtatte program eller ønske om endringer. Det er neppe noen trøst at FrP for en gangs skyld har foreslått et mindre ekspansivt budsjett enn de rødgrønne.

Begynner snart å tro at Rødt er det eneste partiet som utgjør en faktisk opposisjon til det bestående i sitt ønske om et radikalt annerledes samfunn. Og det er alt annet enn oppløftende...

Velferdsstatens gjøkunge

Michael Tetzschner har begynt å blogge, så du kan like gjerne lenke den opp med en gang. Hans første innlegg lover godt. Mens andre bruker tid på å diskutere biodiesel, setter han fingeren på et langt større problem:

Statsministeren forteller oss stadig at vi skal bruke stoore penger på stoore oppgaver. Likevel ser det ut til at det er vanskelig å få en åpen og fordomsfri debatt om det politiske system kan leve med at statens regelbundne utgifter stiger til himmels uten å reagere med annet enn symbolske tiltak.

Sykelønnsutviklingen er helt ute av kontroll. I år vil sykefraværet koste staten nesten 37 milliarder kroner, en vekst på over 16 prosent fra i fjor. Det bør bekymre både venstresiden som vil bruke mer penger på nye ting, men også høyresiden som i større grad vil investere eller innkreve lavere skatter og avgifter.

I realiteten lever sykelønnsordningen, som av noen oppfattes som en rett på linje med ytringsfriheten, sitt selvstendige liv uten noen form for politisk innblanding. Ordningen prioriterer seg selv, fordi det er den enkeltes adferd og til slutt summen av alles adferd som blåser opp kostnadene og fortrenger andre formål. Som en gjøkunge som sparker de andre ut av redet.

Det er ikke mangel på innsikt, men mangel på mot, skriver han.

Følg han også på twitter @tetzschner .

Democracy for dummies

Det kommenteres mye om at Jens Stoltenberg og Ap er maktarrogante når de kjører gjennom biodieselavgiften i Stortinget mot flertallet. Men når du har samarbeidspartnere som ikke skjønner konsekvensen av hva de vedtar, så kan vel neppe Arbeiderpartiet klandres for det. Det er ikke udemokratisk når en flertallskonstellasjon blir enige og deretter må forsvare avtalen samlet.

At vi har folk som styrer landet som ikke skjønner hva de driver med er da ikke noe nytt. Det er ikke udemokratisk å være dum. Men kanskje landets dyreste voksenopplæring snart går mot slutten?

Back to Barcelona

I morgen tidlig reiser VamPus med Mannen til Barcelona for å delta på den første Personal Democracy Forum i Europa. Det blir som å slippe en unge inn i en godtebutikk, med flere kjente politiske bloggere og foredrag fra folk som Julian Assange fra Wikileaks, Dominic Campbell fra FutureGov og Rishi Saha som er sjef for nye medier hos det konservative partiet i Storbritannia.

Fortsatt ikke misunnelig?

Det er meldt mellom 14 - 19 grader (UTEPILS) og sol. Mannen er mest oppgitt over at VamPus ikke bestilte klineplasser til den klassiske konserten hun bestilte billetter til på Palau de la Musica på lørdag. Vi får heller ta med en gigaeske med popcorn.

Det blir nok både blogging og twitring fra konferansen. Origos Bente Kalsnes modererer en av debattene, og Aps Sindre Fossum Beyer deltar i ett av panelene. Følg dem begge på twitter @benteka og @sindre . Konferansen twitres på #pdfeu og så foreslår jeg #pdfnor for de norske.

Selv skal jeg delta i et panel om "How blogs are transforming politics". Innspill fra norden/Norge?

13 relevante spørsmål til regjeringen

Høyre og Erna Solberg sendte i dag 13 relevante spørsmål til regjeringen (og ett om hacking) om hvordan en innføring av EUs datalagringsdirektiv kan se ut i Norge. Utfordringen for regjeringen er at direktivet faktisk ikke gir noen klare retningslinjer på hvordan det skal implementeres. For eksempel er det opp til det enkelte land å definere hva som kan betegnes som grov kriminalitet og hvilken myndighet som har adgang til å hente ut data.

Høyre spør om trusselen for hacking. Denne er nok mindre relevant enn trusselen om å finne èn utro tjener som for en neve dollar er villige til å dele opplysninger med f.eks Se & Hør når de ønsker trafikkdata på kongehus, regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere. Opplysninger om kronprinsesse Mette Marits shopping i London gikk for rundt 20 000 kroner, ifølge Håvard Melnæs beskrivelse av Se & Hørs metoder i "En vanlig dag på jobben".

Det er interessant at Høyre vurderer å stille sin stortingsgruppe fri i når saken blir avgitt til stortinget. Det burde strengt tatt ikke være nødvendig da det landsmøtevedtatte programmet tydelig slår fast at Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Dersom stortingsgruppen fristilles må det være fordi et flertall har tenkt å stemme mot Høyres program og dermed sikre et flertall for innføringen av direktivet.

La oss håpe det ikke er slik.

Hva, hm, hæ?

Sitter her og mediterer over følgende visdomsord fra Høyres landsmøtevedtatte program for perioden 2009-2013 og lurer på hva de egentlig betyr. Vet at det er ufint å komme drassende med demokratisk behandlede og landsmøtevedtatte programmer og prinsipper, men hvis dette skal bety noe i noen som helst sammenheng så kan det da ikke være vanskelig å komme frem til et standpunkt for eller mot Datalagringsdirektivet?

Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Rettshåndhevelse er en offentlig oppgave. Høyre ønsker derfor en klarere regulering av og kontroll med den private sikkerhetsindustrien.

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre (i utdrag) :

• utrede grunnlovsfesting av personvernet.
• styrke Datatilsynet.
• legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.

Eller betyr det å "stille seg kritisk til" rett og slett det samme som "ja, takk gjerne - vi tar en sånn"?

I så fall stiller jeg meg svært kritisk til et glass rødvin i kveld....

Sånn har'e blitt...

Resultatet når virkemiddelet ikke er proporsjonal med trusselen.

Bare man kan redde ett barn!

Helga Pedersen har sagt at om man bare redder ett barn fra å bli misbrukt av pedofile, så bør man innføre EUs datalagringsdirektiv, et direktiv hvis EUs eget datatilsyn kaller “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Det vitner om en totalt prinsippløs holdning til det et liberalt demokrati bygger på, nemlig en rettsstat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Rettssikkerheten i et liberalt demokrati skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre henne de rettigheter hun har krav på etter loven. En av disse rettighetene er retten til å ha en egen privat sfære, samt et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Datalagringsdirektivet innebærer en omfattende lagring av data knyttet til hver enkelt borgers trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Opplysningene er ment å brukes til å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet, men hvis man følger Helga Pedersens eksempel og ser vekk fra den prinsipielle delen av debatten, så kan faktisk ingen av EU-landene som har implementert direktivet vise til avverging av en eneste terroraksjon eller oppklaring av alvorlig kriminalitet. Derimot har forskere ved det anerkjente Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning konkludert med at bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

Det offentlige oppnevnte utvalget som har utredet dette så langt i Norge, Personvernkommisjonen, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse. Hva er da argumentet for?

I Lommemann-saken kom det frem at politiet ikke tok overgrepssakene på alvor. Dårlig etterforskning preget av elendig åstedsgranskninger, manglende avhør av vitner og lemfeldig behandling av ofrene. 94 av overgrepssakene politiet knytter til «Lommemannen» er foreldet,. Av de 66 ofrene i tiltalen er 46 av barna enda ikke fylt 16 år. På grunn av elendig politiarbeid fikk Lommemannen holde på i nærmere 40 år før han ble tatt.

Dersom nestlederen av landets største parti er opptatt av å beskytte barn mot overgrep og ta ofrene i overgrepssaker på alvor, burde hun heller ta en prat med sin kollega i justisdepartementet i stedet for å ivre etter å innføre en omfattende overvåking av landets innbyggere.

På en annen side - siden de fleste barn opplever overgrep i nære forhold, ikke over nett, så burde det vel være logisk å sette opp overvåkingskameraer i alle landets soverom? Bare man kan redde èn....

Kronikker om saken i Dagbladet.

Intervju i Nationen

Av alle ting. En liten feil dog - organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet mobiliserer ikke bare på nett, i all den tid organisasjonen har et styre og ønsker alt av aktiviteter som markerer motstand velkomment, selv om undertegnede har en velutviklet skepsis mot å gå i tog og tull vinterstid.

Så får vi heller ta en aldri så liten runde på hva vi er mot og hva vi er for og sånn... kompliserte greier dette her!


Drammens Tidende hadde i hvert fall fått det riktig.

Signer underskriftslisten mot datalagringsdirektivet her!

Ukontrellerte privatskoler

TV 2 Nyhetene kunne søndag avsløre hvor liten kontroll norske myndigheter har med koranskole-prosjektet i Pakistan. Merkelig at det skal ta så lang tid å avsløre det åpenbare. Allerede i april i år ble det meldt at 7 av de 118 skolene Norge har gitt 150 millioner til så langt, var overtatt av Taliban. At norske myndigheter aldri har stilt krav til pensum ved skolene var uproblematisk, til tross for at Pakistan-eksperter allerede i 2007 mente vi sto i fare for å støtte fundamentalister.

Oppfølging av både skolene og pengene var jo ifølge UD bare fryd og gammen, selv etter at Taliban overtok skolene i Swat-dalen.

- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sa statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) til Stavanger Aftenblad.

Friskoler i Norge vil de ikke ha, men støtte privatdrevne koranskoler i Pakistan kan de.

Men det jeg finner mest overraskende er at dette overrasker noen.

Skatteetaten frykter bedre kvalifiserte søkere

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien i forhold til hvor absurd verden faktisk er. Skatteetaten har visstnok i en rekke tilfeller de siste årene har "internt bekjentgjort" stillinger, og ikke lyst ut eksternt - slik loven krever. Da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ba om en redegjørelse for dette, forklarte Skatteetaten seg slik:

En offentlig utlysning "vil kunne tvinge frem en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne."

Ord blir fattige...

EU-motstanderne svekker debatten om datalagringsdirektivet

Det ser ut til at Høyre er nøkkelen til hvorvidt EUs mye omdiskuterte datalagringsdirektiv vil bli innført i Norge eller ikke. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I og med at direktivet ikke direkte berører samhandel med EUs indre marked, som EØS-avtalen regulerer, burde man kunne reserverer seg mot innføringen av direktivet uten å skade forholdet til EU eller svekke EØS-avtalen.

Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.

Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.

Når Høyres Trond Helleland sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.

Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.

Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.

Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).

Les også Jan Omdahls utmerkede kommentar i Dagbladet i dag.

Brev til Høyres stortingsgruppe

For tre år siden kalte Høyre-mannen og Datatilsynets leder Georg Apenes EUs datalagringsdirektiv for et «totalitært svermeri» i Dagbladet. Elisabeth Aspaker har sagt at Høyre er sterkt kritisk til direktivet og mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære som ikke kan forsvares av dagens kriminalitets- og trusselbilde. Videre har Bent Høie uttrykt bekymring i forhold til at offentlige registre kan bli et demokratisk problem.

Ryggmargsrefleksen hos Høyres representanter på stortinget ser ut til å være god. Men refleksen må oversettes til handling. På morgennyhetene på NRK for en stund siden ble det sagt at Ap kan tape kampen om innføring av datalagringsdirektivet i regjeringen fordi SV og Sp er imot. Men, ble det lagt til, Høyre kunne sannsynligvis bli Aps garantist for at dette gikk igjennom. Bør ikke Høyre først og fremst være en garantist for rettsstaten og vår egen politikk?

Hvorfor bør Høyre si nei?

Det knytter seg åpenbare utfordringer i forhold til personvern når all elektronisk kommunikasjon fra landets borgere skal kunne lagres over lengre tid uten skjellig grunn til mistanke og utleveres. Det alene burde være argument nok mot. Men når det åpenbart ikke er nok, så har jeg sammenfattet noen punkter.

Først hentet fra Jon Wessel-Aas, som til daglig jobber som advokat i NRK, med bl.a. personvern som spesialfelt. Han har prosedert en rekke rettssaker for domstolene i alle instanser innenfor disse feltene og er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling og leder av dens arbeidsgruppe: terror-/kriminalitetsbekjempelse og personvern/rettssikkerhet. Han skriver følgende:

- Det offentlige oppnevnte utvalg som har utredet dette så langt (Personvernkommisjonen) konkluderte med at direktivet står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10 og at det ikke er dokumentert at den masselagring av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelsen - og at kommisjonen derfor ikke kunne anbefale at direktivet blir innført.

- Vårt eget uavhengige tilsyn for ivaretagelse av personvern, Datatilsynet, og EUs eget datatilsyn, Article 29 Working Party, mener at innføring av direktivet innebærer et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten som ikke kan aksepteres i et demokrati. Også disse organene etterspør uansett dokumentasjon for effekten for kriminalitetsbekjempelsen.

- Forskere ved det særdeles ansette Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning i 2008 konkluderte med bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. (Opplysningene her er hentet fra Personvernkommisjonens utredning, jf lenke ovenfor). Og at den tyske Bundeskriminalamt i 2007 anslo at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

- Presidenten for European Confederation of Police i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte slik om effekten av å gjennomføre Datalagringsdirektivet:

"The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them"?

- Uavhengige jurister, herunder dommere, universitetsprofessorer, advokater og påtalejurister sammen gjennom Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) er enige med alle de ovennevnte uavhengige vurderingene om at Datalagringsdirektivet ikke bør innføres, på grunn av den skaden et slik inngrep vil gjøre på grunnleggende forutsetninger for en demokratisk rettsstat.

I tillegg mener to av våre fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

EUs erfaringer
Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen. Den politiske prioriteringen som i sin tid gjorde Datalagringsdirektivet aktuelt, er med andre ord borte.

14. mai i år ble det avholdt et seminar om virkningene av Datalagringsdirektivet i EU-landene, og en evalueringsrapport skal være klar i september 2010 fra EUs side. Dermed burde det være gode argumenter for å trenere innføringen av direktivet til evalueringsrapporten ligger klar.

I tillegg til de åpenbare utfordringene knyttet til personvern, kom følgende punkter frem på seminaret (notater ligger vedlagt):

- Erfaringen viser at i de fleste tilfeller spør ikke myndighetene om trafikkdata som er eldre enn tre måneder

- EU-kommisjonen sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og kan ikke vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt. Politiet i noen av medlemslandene mener dog at direktivet har vært ”nyttig”.

- Manglende harmonisering gjør at det både hersker tvil og uenighet om hvordan og hvilke myndigheter som skal få tilgang til hva slags data

- Manglende retningslinjer og prosedyrer for å dekke kostnadene hos operatørene for oppbevaring av data – de mener kostnadene skal dekkes av staten, alternativet er å legge til kostnadene på regningen til kundene

- Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen.

- Dernest er man ikke enige om definisjonen av "alvorlig kriminalitet", og det finnes sterke krefter - med platebransjen og filmindustrien i spissen - som ønsker å bruke arkivet til å identifisere 17-åringer som laster ned en låt fra yndlingsbandet sitt ulovlig. Er det moralsk riktig å bruke et omfattende overvåkingsapparat mot alle innbyggerne for å få til dette?

Til slutt er det også en økonomisk side - det vil koste - for operatørene å lagre og håndtere disse dataene. Kostnaden vil selvsagt bli overført oss som forbrukere eller skattebetalere.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Til slutt - av notatet kommer det frem at kommunikasjon via sosiale medier ikke vil omfattes av dette, så kan man jo lure på hva poenget er - flytte all terrorplanlegging til Facebook? Tvinge al-Qaida til å tvitre? Som om ikke det var nok støy på twitter...

Det finnes mange pragmatiske argumenter for å innføre direktivet. Men argumentet om at ”bare vi redder ett barn, så er det verdt det” er et uholdbart prinsippløst forsøk på å punktere debatten. Vi kan redde menneskeliv ved å totalforby biltrafikk, allikevel gjør vi det ikke. Som Andreas Wiese skrev i Dagbladet: ”Dersom vi alle leverte inn våre DNA-prøver, ville flere alvorlige forbrytelser bli oppklart. Voldtektsmenn ville blitt arrestert. Og ingen vil vel tro vondt om vårt politi. Men i 1937 visste ingen hvem som ville styre Norge i 1942.”

Skal Høyre være en garantist for Ap, eller en garantist for rettsstaten?

Si nei.

----------------

Noe du vil legge til? Skriv i kommentarfeltet nedenfor!

--------------

Gå hit for mer informasjon!

Send en høyre-mann til Etiopia

Min personlige begrunnelse for å stemme Trygve Bragstad frem som Adressas korrespondent i Etiopa er at alternativet er en "Hva kan en fulltidsarbeidene mor fra de beste familier i verdens rikeste land gjøre for disse menneskene?"-korrespondent. Neppe det Afrika trenger..

Din begrunnelse kan være at Høyre-folk trenger mer kunnskap om verden der ute og kanskje det kan påvirke dem positivt. Ærlig talt så blåser i hvorfor - bare stem Bragstad frem, du.

Hallow weenie

- Fest på lørdag?
- Ja, kommer du?
- Tenkte det. Skal man komme som vampyr eller noe?
- Erm... vel, det er egentlig ikke halloween-fest, men kom som du vil!

Ser ingen grunn til å gjenta denne suksessen, egentlig. Sort bukse og topp passer meg fint..

Apropos mann..

--
Apropos å ta det som en mann. NA24 vinner årets vinkling på at en toppsjef skifter jobb...
--

Ta det som en mann, Karita!

Karita burde tatt det som en mann, mener hodejeger Per-André Marum om at hun reagerte på at Jens Stoltenberg ikke var mann nok til å be henne trekke seg som statsråd ansikt til ansikt. Professor i næringslivsetikk ved BI, Heidi Høivik, følger opp med å si at boken ikke er et særlig godt karrieretrekk.

Skal man tro de to ekspertene burde Karita Bekkemellem tatt en Bondevik. Altså ikke sykemelde seg i fire uker, men skrevet en selvbiografi der han først og fremst forsøker å renvaske seg selv som maktsyk og opptatt av status gjennom å "hvitvaske både historien og sin egen hukommelse".

Aftenpoften skrev om Bondeviks 745 siders epos at "opplysende ærlighet som er en nødvendig forutsetning for at den skal bli vellykket" mangler og at den derfor blir uforløst. "Et liv i spenning" er rett og slett ikke spennende, men er sikkert et lurt karrieretrekk for å få utløst penger for å starte et eget fredssenter. Opplysende ærlighet fra Karita, derimot, er lite profesjonelt og dumt.

Så, damer - lærdommen av dette må være at for å ta det som en mann bør man oppføre seg som en fjortis og sende bestekameraten for å slå opp, i stedet for å si det ansikt til ansikt, og deretter hvitvaske sin egen historie for å fremstå bedre enn man er og arrangere situasjoner for å fremstå som menneskelig.

Å være ærlig og personlig lønner seg åpenbart ikke. I hvert fall ikke om man skal tro ekspertene.

Jeg for min del foretrekker å ta ting som en kvinne. Men så skal man heller ikke stole på noen som kan blø i fem dager uten å dø...

Sosial utpressing?

Selskapet ditt sliter litt med ryktet dersom en kunde som føler seg dårlig behandlet lager en morsom video som i løpet av kort tid blir sett av over fem millioner på YouTube. Men disse historiene hører vi stadig flere av, selv om de færreste får såpass stor oppmerksomhet. Men hvor ofte brukes sosiale medier som sosial utpressing der mottakeren bare får høre klagerens versjon av saken?

Den kanadiske sangeren Dave Carroll har fått en uventet oppsving i karrieren etter at han publiserte en video der han tok for seg en årelang kamp mot United Airlines som han mente skulle betale for reparasjonen av en gitar han mente de hadde ødelagt. Eller kanskje snarere en ny karrierevei - for nå blir han invitert land og strand rundt for å snakke om kundeservice og sosiale medier.



Videoen distribueres nå på blogger som denne, er omtalt i mainstream media og brukes som case av PR byråer og på seminarer om sosiale medier. Hva kan United stille opp med? I en langt mindre sett YouTube-video forteller Carroll at United har vært i kontakt med han, og tilbudt seg å betale erstatning. Han forteller samtidig at en ny video i saken er på vei (den er her) og det blir i alt tre videoer. Det hjelper jo sikkert ikke at United Airlines klarte å miste bagasjen til David Carroll da han var på vei for å holde foredrag om nettopp kundeservicen til United Airlines.

When the shit hits the fan.. så nytter det ikke skru av vifta.

Men i hvor mange av foredragene kommer denne kommentaren med? Er det en ansatt som vet noe? Noen han kjenner? Hvor riktig er den?

Sosiale medier, i likhet med vanlige medier, kan brukes som sosial utpressing der enkeltsaker blir brukt mot politikere, bedrifter og organisasjoner, og bare deler av sannheten kommer frem.

Hans Kullin skriver oppdatert om saken, med et eksempel der en blogger måtte legge seg flat for et selskap etter å ha kommet med uriktige påstander om dem.

Om United Airlines var ansvarlige for å ødelegge gitaren til Dave Carroll? Vet ikke. Men Hitler skal i hvert fall aldri bruke dem igjen. Den måtte jo bare komme...

Personvern til besvær

Samtidig som Norge ligger på Europatoppen i antall dødsfall som skyldes svineinfluensa, og helsemyndighetene nå leter etter en "norsk" variant av viruset, nektes norske leger å dele svineinfluensa-erfaringer med europeiske kolleger.

Ifølge VG så inneholder det europeiske registeret anonyme opplysninger om smitte, medisinske opplysninger rundt pasientens tilstand, behandling, forløp og kortsiktig utfall av sykdommen. Informasjon fra registeret kan bare hentes ut av en liten styringsgruppe.

Skattelister er ok, men redde liv - nei, se det kan vi ikke.

Varme hjerter og kalde kroner

Fra å være hyllet som de rødgrønnes wonderboy når det gjelder å få gjort noe, en folkelig og likendes kar, har Bjarne Håkon Hanssen ”avslørt seg selv som en prinsippløs grådigper”, skal man tro Halvor Elvik i Dagbladet. Skal man tro reaksjonene fra tidligere kollegaer i politikken til det høylytte støynivået på twitter i går, så deles Elviks moralske forargelse av flere. Hvordan kan en varm, godhjerta sosialdemokrat bli en kynisk lakei av kalde kroner på så kort tid?

Reaksjonene avslører hvor dypt fordommene mot privat næringsliv stikker, og ikke så lite om politiske preferanser. Jeg har tidligere skrevet om den selvinnlysende godhet – det oppleste og vedtatte dogmet om at folk på venstresida er snille per se. Overført til holdningene mellom offentlig og privat betyr det at penger som er dratt inn mot enkeltmenneskets vilje til noe som er definert som det beste for et tvungent fellesskap er ”varme”, mens penger tjent i privat sektor mellom frivillige aktører er ”kalde”. Offentlig tjenester er samfunnsnyttige og offentlige ansatte er snille som jobber for folk flests ve og vel, mens ansatte i privat sektor er prinsippløse grådigperer som tjener penger på å produkter og tjenester som ingen egentlig trenger og som er spesialdesignet for å utbytte de fattige.

Halvor Elvik setter ”verdiskapning” i klammer når han omtaler de rådgivningstjenestene Bjarne Håkon Hanssen skal tilby. Ekte verdiskapning skjer kun når det offentlige er involvert, må vite. Hva om politikerne heller konsentrerte seg om å gjøre offentlig sektor og offentlige prosesser så gjennomsiktige og forutsigbare at særinteresser – enten det er organisasjoner eller bedrifter – ikke får bevilget seg fordeler på bekostning av andre, enten det er kraftkrevende industri, LO eller Flyktningehjelpen? Der borgernes, enkeltindividets interesser, ble satt i sentrum, ikke offentlig sektor, arbeidstakerorganisasjonene, eller næringslivsledere a la Kjell Inge Røkke fordi han den gang var en venn av regjeringen?

Elvik mener det er ”sjokkerende og deprimerende å tenke på at statsministeren de siste fire åra har vært omgitt av sånne prinsippløse og griske rådgivere som Hanssen”. Jeg synes det er sjokkerende og deprimerende å tenke på at underskuddsforetaket Dagbladet betaler kommentatorer som Elvik godt for å få slikt på trykk.

Det eneste jeg synes er synd med at Bjarne Håkon Hanssen begynner i denne sektoren er at jeg gjerne skulle sett han kommentere det norske helsevesenet uten bindinger og forpliktelse til parti og fagbevegelse. Han kunne nok rokket noen båter da. Men jeg ønsker han lykke til i sin nye jobb og håper han bruker all sin erfaring og kunnskap til å påvirke politiske prosesser på vegne av bedrifter og organisasjoner som gjør det enklere for dem å skape de verdiene Elvik så dypt forakter.

Om han tjener mange kalde kroner på det i tillegg er han hjertelig velkommen til det!

Personal Democracy Forum

Om du trengte en unnskyldning for å dra til Barcelona utover å besøke en av verden flotteste kulturbyer, deilig vin og nydelig tapas, så kan kanskje dette være noe for deg!

Personal Democracy Forum er en amerikansk konferanse om politikk, media og teknolog, og symbiosen mellom disse tre elementene. Konferansen kommer nå til Europa og har et program fullspekket med tunge aktører i grenselandet mellom nettopp politikk, media og teknologi.

Noen av spørsmålene som stilles er hvordan påvirker bloggere og reaksjoner i sosiale medier politiske prosesser? Hva er egentlig eDemokrati? Kan ny teknologi åpne de politiske prosessene for deltakelse utenom de politiske partiene? Hvordan bruke sosiale medier for å håndtere relasjonen mellom velgerne og politikerne?

Noen av de som svarer er Tom Steinberg, Director, mySociety.org (UK), Benoit Thieulin, Net-campaign Director for primary and presidential race of Segolene Royal (France), Dominic Campbell, Founder, FutureGov, Felipe Hausser, Founder, Smart Citizen Foundatio, Paul Hilder, Campaign director, Avaaz.org (UK), Ilyse Hogue, Director of Political Advocacy and Communications, MoveOn.org (USA), Jimmy Leach, Editorial Director for Digital, The Independent (UK), Charles Leadbeater, Author, "We Think" (UK), Amanda Rose, Founder, Twestival (UK), Joe Rospars, New Media Director, Obama '08 & Founding Partner, Blue State Digital (USA) og Rishi Saha, Head of New Media, Conservative Party (UK).

Det står også nordmenn på agendaen - informasjonsdirektør Sindre Fossum Beyer i Arbeiderpartiet, Bente Kalsnes, kommunikasjons-konsulent hos Origo.no og Norges førstedame innen sosiale medier, samt... *gulp*... yours truly...

Gå hit for å lese mer eller melde deg på konferansen!

Oppdatert: Dersom du melder deg på og oppgir VamPus09 som kode får du 20% rabatt på deltakeravgiften. Velg først tyge registrering (student eller vanlig), så åpner felt for å legge inn kode seg.

Følg bloggen deres her.

Kul journalist?

Jan Guillou, en av Nordens mestselgende forfattere, jobbet for den sovjetiske etterretningstjenesten fra 1967-72. Selv mener han saken "har fått groteske proporsjoner".

Etter eget utsagn var han en "kul journalist" som følte det som "litt wow" da han forsto at han hadde KGB på kroken. Det er litt greit å vite hvordan en kul, samfunnskritisk uavhengig journalist tenker.

Jan Guillou sier han lot seg verve til KGB for å avsløre hvordan sovjeterne jobbet i Sverige, men de fem årene som han holdt kontakten med dem resulterte ikke i noen journalistiske saker. Kontakten er også utelatt i hans 475-siders selvbiografi "Ordets makt og vanmakt" der han skriver detaljert om egen karriere.

Skammer han seg? I så fall, hvorfor det? Som en samfunnskritisk og uavhengig journalist som gjorde dette for å avsløre hvordan sovjeterne jobbet i Sverige skulle det da ikke være noen grunn til det? Han gjorde jo bare jobben sin. Eller?

Å nei?

Trond Berg Eriksen har tatt for seg prinsesse Märtha Louises "Møt din skytsengel" og antakeligvis levert årets bokanmeldelse. Men jeg er nok litt uenig i dette:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger.

Å nei? Hva er riktig med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger?

Reklame

Hadde det ikke vært for at jeg er i Amsterdam, så hadde jeg nok vært her (klikk på bildet for å få opp i større versjon)!



...og så synes jeg at jeg skal få goodie bag for å reklamere...

Rap på Stortinget

I sin videoblogg hos VG avslører STKSLB (Stortingsrepresentanten tidligere kjent som Lille Blå) at han slapper av med rap på Stortinget. Sånn går det når man har skattebetalerfinansiert kantine...

Husk at han fortsatt blogger, følg bloggen her!

Stortingsrepresentant i snirkelskrift er ikke pretensiøst. I det hele tatt...

Aftenpoften Innsikt

Aftenpoften bidrar med dybde og innsikt i sin presentasjon av den nye regjeringen:

Prinsipiell motstand

Godt å se at Høyre er på banen med solid prinsipiell motstand mot offentliggjøring av skattelistene:

Også Høyres Jan Tore Sanner er bekymret for de offentlige skattelistene. Han mener blant annet at muligheten til å søke på foreldrenes inntekt fører til at mange barn blir mobbet.

Mente han mobbingen av dette barnet?

Viktig journalistisk verktøy?

Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene, denne gang i sammenheng med de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers NRK rettferdiggjort å ha som toppsak på Dagsnytt i dag morges at Johan H. Andresen har gått forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste mann, eller Dagbladet at Christopher bare tjente 10 000 kroner (men enda godt at Jan Thomas har mer enn nok).

Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et gravende journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en litt oppvakt seksåring som kan stave.

Jeg har til gode å lese artikler i tabloidene som forsøker å sette forskjeller i inntekt og formue i en sosioøkonomisk sammenheng og med det se på virkningene av skattesystemet i samfunnet. Lettvintheter som at første kvinne på rikingtoppen kommer først på 25. plass holder ikke.

Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Som jeg har skrevet tidligere - dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.

Les også: Grafsende eller gravende?

- Offentliggjøring av skattelister handler blant annet om ytringsfrihet. Det er en styrke for demokratiet med slik åpenhet, sier Stoltenberg ifølge VG.

Nei. Fordi hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati. Skattelistene tjener ingen annen hensikt enn i tilfredsstille nysgjerrigheten hos journalister som lager tabloide saker om hva kjentfolk tjener. Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet. Hva naboen tjener er mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen.

Jeg støtter fortsatt forslaget om å innføre en ordning med innlogging for å søke som automatisk sender en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega.

Det er ikke utenkelig at undertegnede deltar i debatt om offentliggjøring av skattelistene på Tabloid i TV2 i kveld. Legg gjerne igjen dine kommentarer og argumenter for eller mot i kommentarfeltet nedenfor. Så høres vi igjen om samme tema til omtrent samme tid neste år.

Oppdatert: At informasjon kan misbrukes er ikke et godt nok argument mot offentliggjøring. Etter at staten har tatt sitt så er jeg mindre redd for kriminelle som stjeler smulene som er igjen.

Hva er det med Bergen?

Altså. Rent utover det åpenbare. At det er så mange bergensere der. Men det er kanskje nettopp det som er hovedproblemet.

I hine hårde dager, da undertegnede var engasjert i nonprofit organisasjoner som Kvinner for Porno, var jeg i flere debatter blant annet i Bergen. Det var der Kvinnegruppa Ottar tilsynelatende hadde flest medlemmer, og sammen klarte de tre å starte en kampanje for å få til et forbud mot at kioskene i Bergen sentrum skulle selge ulovlig porno. Med andre ord, omtrent som å få Narvesen til å bli atomvåpenfri sone. Høyre var et av partiene som bet på, og vedtok forbudet.

Nå har de gjort det igjen. Høyre, altså. I forbindelse med handlingsplanen mot prostitusjon og menneskehandel har de vedtatt at ungdom i videregående skole skal gjennomgå et undervisningsopplegg der målet er å få ungdom til å avstå fra prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester. At dette var så utbredt blant skoleelevermellom 15 og 18 i Bergen visste jeg ikke. Men det er fint at vi bekjemper menneskehandel med alle utenkelige midler.

via droneland

Fortsatt dialog

Det går stadig vekk rykter om at Jonas Gahr Støre er aktuell som helseminister. Som kronprins til partileder og statsminister må han ha innenrikserfaring, ikke bare forsøkt å formulere grunnleggende demokratiske rettigheter så ullent at islamister kan skrive under med et smil.

Fordelen med Gahr Støre som helseminister er jo da nettopp også at han er vant til å forhandle med mennesker som truer med tap av uskyldig menneskeliv om de ikke får gjennom sine krav. Kanskje det er med ansatte i offentlig sektor vi trenger en dialogminister?

Hm..

Hm. Her var det dødt. Skulle tro noen hadde fått seg kjæreste...

Iam.not impressed

I går deltok jeg på Tabloid i debatt om den nye tjenesten Iam.no med styreformann Odd Harald Hauge i selskapet, Christian Meyer fra Norsk senter for informasjonssikring og Gisle Hannemyr fra UiO. Lanseringen av tjenesten har først og fremst vært en vekker for hvor mye informasjon som finnes offentlig tilgjengelig om hver enkelt og hvordan dette kan brukes i en gratistjeneste. Men det som slår meg er at tjenesten, og kanskje mest lanseringen, er konsekvent dårlig i alle ledd, mens selskapet selv ikke forstår hvorfor de blir kritisert.

Iam.no kombinerer informasjon fra offentlige, norske databaser med søkeresultatene fra nettet og lager automatisk en profil bakgrunn av dette. De publiserer ikke informasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Når voldtektsofferet «Silje» plutselig finner sitt hemmelige nummer tilgjengelig, så er det fordi mobiloperatøren fjernet sperren på nummeret hennes i januar og det da har vært tilgjengelig for de som virkelig vil finne henne. Iam.no gjorde det bare enklere.

Derfor er jeg litt enig med medierådgiver Andreas Hardhaug Olsen som mener at reaksjonene mot tjenesten er absurde:

- Det Iam.no gjør er å samle informasjon som allerede ligger tilgjengelig, og sette det i et system. Dette kan hvem som helst gjøre selv ved å gå inn på skattelister.no, Google eller Gulesider.no. Hvis man absolutt skal ta noen for dette, bør man rette fingeren mot lovverket, mener Hardhaug Olsen.

Offentliggjøring av skattelistene (som kommer 21. oktober) er langt mer problematisk enn Iam.no, for ikke snakke om innføringen av Datalagringsarkivet. Ironisk nok har ikke nordmenn flest nevneverdig motstand mot å bli overvåket. Hvis du ikke har noe å skjule, har du ingenting å frykte, mener de. Mange av dem som i går klikket i vinkel over å få en profil med offentlig informasjon hos Iam.no ser heller ikke ut til å ha spesielt høye terskler for å meddele omverdenen hvor de er og hva de driver med på twitter, blogg eller Facebook. Grensene for hva som er offentlig og privat informasjon er med andre ord i ferd med å bli utvisket, med sosiale medier som det største viskelæret.

Men forskjellen burde være åpenbar. Det ene er frivillig gitt informasjon, det andre er ufrivillig tatt informasjon. Skytsen må allikevel rettes mot myndigheter som mer enn gjerne vil registrere alt fra småbåter til hvem som tar abort, offentliggjøre informasjon om inntekt og formue. Og apropos ironi – med all offentlig registrering og tilgjengelig informasjon – NAVs system for utbetaling av trygd, sykepenger, barnebidrag etc? Jo, basert på... tillit. Men det var en digresjon.

Så hva med Iam.no ? Styreleder Odd Harald Hauge er glad for all den negative oppmerksomheten nettstedet har fått de siste dagene. Slik bygges nemlig merkevare, mener han.

Hadde jeg vært annonsør, investor eller på noen annen måte tilknyttet selskapet hadde den uttalelsen alene gjort at jeg pakket sakene mine og løpt så fort jeg kunne. Hvilket også ser ut til at annonsørene gjør. Dette er åpenbart folk som ikke klarer å lese markedet, og selv når markedet svarer i STORE FLAMMENDE BOKSTAVER så er reaksjonen smilende at «jammen, vi har fått 1 million brukere allerede». 1 million brukere som er så forbanna at de ringer inn drapstrusler? En hver annonsørs drøm, det.

Det er bare tre måneder siden Eniro skapte nettstorm da de publiserte fødselsdato på telefonkatalogens nettsider og snudde etter at rasende brukere forlangte det. Dersom Iam.no hadde noen oppvakte ansatte ville de kanskje tenkt seg om før de da lanserte en tjeneste som inneholder navn, adresse, sivilstatus, roller i næringslivet, kart med en pin plassert der du bor i tillegg til alder.

Det er fascinerende at de da ikke forutså reaksjonene. Dette handler ikke om å ha det juridiske på sin side, det handler om å tirre på seg samtlige engasjerte nettbrukere og skremme vettet av resten. Et selskap du ville investert i?

Legg til at du med enkle grep kan ta over en annen persons profil, legge ut bilder og manipulere informasjon, at de automatisk genererte søkene kan føre til ubehagelige tilfeldigheter som de to mennene som hadde lignende navn, bodde i samme fylket – der den ene var straffedømt, og at det havnet på profilen til den andre.

En smilende styreleder som avviser problemet med å fortelle at «det bare er å logge seg inn og endre informasjonen», samt kontakte samtlige registre for å reservere seg, har åpenbart ikke skjønt hva de driver med. Å tvinge folk til å bli brukere av systemet sitt for å endre feil informasjon, og dermed måtte godta deres retningslinjer som bruker, er helt på trynet. Ikke bare det – når vi nå har sett de mange eksemplene på feil i profiler og at folk boikotter tjenesten – hva er da nytteverdien for brukere og annonsører?

Null. Niks. Nada.

Problemet med Iam.no er ikke at de samler data i en profilside. De kunne lett invitert oss som brukere til å ta profilen vår, aktivisere, korrigere og publisere denne, med et positivt fortegn. I stedet velger de å publisere uten vårt samtykke og tvinge oss til å bruke det for å korrigere alle feilene de presenterer. Det er en ræva måte å tilby en tjeneste på. Rett og slett.

Iam.not impressed.

PS! Morsommere blir det jo at min profil ser slik ut etter at jeg har levd store deler av livet mitt på internett i fem år. Her er google-søket. Hva er nyttigst?

Propagandablurb

En bok som kommer med følgende advarsel fra Kinas sentrale propagandabyrå går fort inn på topp på leselista:

Denne boken ærekrenker Mao Zedong og hæren, og flommer over med sex. Den må ikke distribueres, utveksles, kommenteres, siteres eller skrives om.

Sjeldent kommer en bok så anbefalt. Etter fire kapitler kan VamPus bekrefte at dette er meget lovende. Løp og kjøp!

Oppdater

Oppdater lenken til vår gode mann hablog folkens - han lider vel mer enn nok som Vålenga-fan om han ikke skal slite med at leserne ikke kommer inn på bloggen hans pga teknisk kluss... På den gamle adressen blir dere bedt om passord.

Ny adresse er http://hablog.us.splinder.com/

Klimabonger

Statsminister Jens Stoltenberg sammenlignet i går klimakvoter med drikkebonger på firmafest. «Da er det en begrensning for hvor mye hver enkelt kan forbruke», sa han (etter hukommelsen).

Å ja? Åpenbart lenge siden Stoltenberg har vært på firmafest. Drikkebongesystemet fungerer nemlig slik:

1. For det første finnes det alltid en som har flere bonger enn de andre for å kunne gi ut, som regel en i administrasjonen. Her legges det opp til intern korrupsjon i systemet så det suser etter. Storstilt smisking og dyp utringning hjelper ofte.
2. Dernest lønner det seg å sette seg ved siden av den 1) tørrlagte kollegaen, 2) den gravide kollegaen eller 3) kollegaen som var tidligere styremedlem i Juvente. Et lite svart marked i oppmarsj der, altså.
3. Når man har lagt sine slanke lanker på disse, så lønner det å investere en bong i å bytte til seg en drink etter ønske til han som allerede da har lagt kortet i baren. Storstilt smisking og dyp utringning er fortsatt ett pluss. Drinkene man får tilbake har det med å multiplisere seg i forhold til den opprinnelige investeringen.
4. Når alt annet feiler, så har man jo alltids mulighet for *urk* å kjøpe drinker selv.

Jeg har til gode å være på en firmafest med drikkebonger der folk pliktskyldigst drikker sine tildelte bonger og lar det være med det. Tvert i mot. Bongene fører bare til at festen kommer i gang fortere, da terskelen for å gå i baren er liten fordi du har følelse av å drikke gratis fordi bongene er forhåndsbetalt, dvs det du får i stedet for lønnsforhøyelse... også kalt frynsegoder.

Bildet ovenfor, derimot, er bare rett og slett bevis på en sjeldent urutinert VamPus på Høyres valgvake.. Skandale.

Posttraumatisk valgkampsyndrom

Vi er flere som lider av posttraumatisk valgkampsyndrom. Det gir seg utslag i blant annet:

- du føler noe mangler når du går tomhendt rundt i byen
- ansamlinger med mennesker gir deg en ubendig trang til å holde en appell eller dele ut løpesedler
- du våkner med et rykk om morgenen og tror du er for sent ute til morgenaksjon
- kalenderen din har gått fra å være overfylt til hvit som en arktisk tundra
- du forsøker å pense alle samtaler inn på politikk i håp om å kunne overbevise nok en velger
- du avslutter en hver samtale med å minne om å stemme
- du avslutter arbeidsdagen med å gå mot partikontoret, enda du egentlig skal hjem
- du blir forvirret over at det er vanlige programmer på tv
- du oppdager at du ikke har tv

På den positive siden. Nå kan jeg blogge uten selvpålagt sensur. *gni seg i hendene*

Først. Hjem og sove sammen med Pusedyr som knapt har sett mammaen sin på fire uker.

Klassejustis

Bare tre av ti tror på hjelp fra politiet, noe leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener er et alvorlig faresignal. (Artig nok hadde Oslo Høyre samme undersøkelse, publisert 6. september, men mediene tok heller idèen og lot være å følge opp saken fra oss, ser det ut til)

Jeg ville endret "tror", til vet. Borgerne vet nå at de ikke får hjelp. Svarene de får fra politiet er: "Det er en kjent gjerningsmann - det er ingenting vi kan gjøre" - når man ringer etter å ha blitt slått ned, "Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev", når posten på Grønland ringer og forteller at dealere veier dopet sitt på brevvekta, og "Ikke vårt område," når borgere spør uniformert politi i gata hvorfor de ikke griper inn i narkodealingen som foregår bare meter unna.

Syklister, derimot, har de tid til å ta.

Det hjelper lite at Arne Johannessens medlemmer hele vårparten gjennomførte ulovlige aksjoner, med sykemeldinger og manglende oppfølging av saker. Dette er ikke manglende ressurser, dette er manglende vilje. Neppe blant vanlige politifolk som ønsker å gjøre jobben sin, men blant ledelsen i både politi og fagforbund.

Eneste grunnen til at folk jeg kjenner anmelder forhold, er når de må ha dokumentasjon til forsikringsselskapet. Utover det har de ingen tro på at politiet en gang dukker opp, eller leser anmeldelsen for den saks skyld. Det burde være et signal når åpenlys narkoomsetning foregår meter fra uniformert politi. Folk vet de ikke reagerer. Da kan man jo gi faen.

Hva etterforskes i Oslo? Vinningskriminalitet og innbrudd med tap av verdier for over 100 o00 kroner?

Som Erling Lae pleier å si: DET er klassejustis, det!

Les også:
Ingen rett til sikkerhet i Norge?
Mindre vold av statlig leggetid?
Storberget burde jages
Krimkonkurranse

Nå skjer det - bli med!

Det er minutter igjen til Høyres 100-timers kampanje settes i gang, og i Oslo er målet at du ikke skal kunne gå mange meterne de neste dagene uten å se et Høyre-menneske i sentrum. Burde ikke være vanskelig i og med at vi kommer til å gå i selvlysende gule vester med stor Høyre-logo. I løpet av morgendagen blir vi forsterket med rundt 60 svensker fra Moderaterne som skal delta i kampanjen (importert billig arbeidskraft..).

Her er hva vi er i gang med - litt hva vi har gjort siste året ifølge kampanjesjef Mudassar:

------
Det var da vi satte i gang vår " 1 år igjen kampanje". Det var da vi for første gang lanserte slagordet "Ser du rødt, stem blått" og det var da vi for første gang serverte befolkningen "Andre boller". Mye har skjedd siden den gang. Hver eneste måned de siste 12 månedene har Høyre gått på husbesøk og stått på stand. Jeg har bilder av dere der dere står ute i minusgradene mens det snør - og jeg har bilder av dere under stekende sommersol. Og hva er det som alltid går igjen? Jo, de positive smilene deres. Uansett politisk eller klimatisk temperatur - dere smiler alltid.

De neste 100 timene er blant de viktigste timene i partiets 125 år lange historie. Og med tidenes innsats de siste 100 timene skal to KAMPANJEREKORDER settes:

- Vi skal passere 100 000 husbesøk-målet

- Vi skal ha gjennomført den bredeste og langvarige kampanjen noen gang

Dette greier vi, folkens:-)

Ser dere at LO og Fagforbundet nå begynner å flashe sine økonomiske muskler? Helsides annonser i avisene. Men vi er forberedt! Gjennom at du og jeg og alle andre Høyre-venner kjører i gang tidenes 100-timers-kampanje, så skal vi sørge for at LO's og Fagforbundets millionsatsing blir bortkastede penger!

- Vi SKAL få skattenivået ned så folk flest får litt mer bestemmelse over sine velferdsbeslutninger. Og vi SKAL få skattenivået ned slik at bedriftene blir mer lønnsomme og jobbene sikrere.

- Vi SKAL få kunnskapsnivået opp i norsk skole. Vi har gitt et løfte - til barn og unge i Norge - om at Norge SKAL klatre på PISA-rankingen når vi har fått satt vårt kunnskaps- og kvalitetsstempel på utdanningen i Norge!

- Vi SKAL få ned dødsulykkene på norske veier, og vi SKAL få bygget flere, tryggere og bedre veier - på halvparten av tiden, fordi vi ikke har privat allergi, men er villig til å ta i bruk Offentlig-Privat-Samarbeid i samferdselsløsninger for fremtiden.

Og et sterkt Høyre er løsningen for å få på plass verktøyet for en slik ny kurs for Norge; en ny, borgerlig regjering!

Det er tid for å sjekke at alle jakker og gensere har Høyre-pin på seg. Det er tid for å ringe nye og gamle medlemmer og motivere til enda noen dørbank, og enda noen stands og enda noen morgenaksjoner og enda noen leserinnlegg!

Vi fyrer av Høyres 100-timers-kampanje i dag! Og vi holder ut - helt inn i valglokalet! Et sterkt Høyre gir borgerlig regjering!

-----

...og magefølelsen er bedre enn noen gang. Dette er siste sjanse til å bli med folkens, så fest en Høyre-pin på dressjakka og meld deg til tjeneste hos et Høyre-kontor/valgbod/medlem nær deg!

Kapitalismen er død, leve kapitalismen!

Innlegg på debatt hos Protestfestivalen om "finanskrise, verdikrise, råkapitalisme og individualisme - fire sider av samme sak?" - som arrangøren mente kan ha vært tiårets beste debatt. Jeg er ikke enig. Det var mange gode refleksjoner, ingen som hadde et alternativ eller forslag til løsninger. Jeg mener fortsatt at nullvekstideologien til Dag Hareide rett ut er menneskefiendtlig når det er en milliard mennesker som lever i ufattelig fattigdom. Den eneste veien ut er velferdsvekst gjennom ny teknologi, nye idèer og entreprenørskap. Da trenger man en sterk stat som verner om privat eiendomsrett og tillater både små og store velferdsskapere - bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker - å bidra med løsninger.

Og kjære protestfestival - hvorfor skulle jeg legge skjul på at jeg støtter kapitalismen som økonomisk system? Hvem i panelet foreslo noe annet som på bedre måte både kan ta vare på mennesker og miljø? Er dere villige til å la en milliard mennesker leve i ekstrem fattigdom for å begrense et fåtall turbokapitalister? Hvor er moralen i det?

Les også: Gull i grønne skoger


Mange snakker om den industrielle revolusjon som starten på kapitalismen og det store vendepunktet mot det industrialiserte samfunnet. Men det er neppe en tilfeldighet at den industrielle revolusjonene skjedde mer eller mindre parallelt med opplysningstiden, der eneveldet, kirken og tradisjonen ble utfordret av idéen om mennesket som et mål i seg selv, ikke som et middel for Gud, samfunnet eller slekten. Tanken om at individet er et vesen med fornuft og egen vilje, ikke bare et redskap for andre, er etter min mening grunnlaget for det samfunnet vi lever i i dag.

Det frie markedet, eller kapitalismen, er det økonomiske aspektet av denne liberale tankegangen, det liberale samfunnet. Kapitalismen er vår rett til å velge fritt i økonomiske sammenhenger, på samme måte som ytringsfrihet er det i kommunikative sammenhenger og trosfrihet er det i åndelige sammenhenger.

Kapitalismen, og det desentraliserte entreprenørskap, er helt unikt i å raskere kunne svare på endringer og svingninger i samfunnet. Vi vet ikke på forhånd hvilke teknologier, produkter eller tjenester som vil lykkes, men når man utløser den menneskelige skaperkraft blant mange nok, vil som regel de løsningene som løser problemer raskest mulig til best mulig pris vinne frem. Det kalles utvikling, en utvikling som forutsetter en høy grad av frihet, men også en sterk rettsstat som hegner om eiendomsretten og legger forholdene til rette for at utvikling skal kunne finne sted. Det vil si at vi som er tilhengere av et kapitalistisk system ønsker et sterkt lovverk og reguleringer, i motsetning til hva våre motstandere måtte påstå.

Men ønske om å begrense de få som urettmessig skor seg på andre, må ikke føre til at vi kveler innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Eller sagt på en annen måte – forsøker man å fjerne all kriminalitet i et samfunn gjennom overvåking, overregulering og kriminalisering av opposisjon, skaper man et samfunn som er kriminelt i seg selv. Sovjetunionen kollapset ikke økonomisk fordi det manglet reguleringer og lovverk. Under 1% av verdiskapningen i Sovjetunionen var i ”privat sektor”.

Alle land i verden kommer fra dyp fattigdom. Men det er ikke den bejublede nordiske modellen, med en omfattende stat og sosiale rettigheter, som skapte velferden. For hundre år siden kunne ikke staten Norge fordele velferd på samme måte som i dag, fordi velferden måtte skapes først. Vi blir ikke rikere av å fordele det som finnes, men av å skape mer – eller som vi i Høyre sier – gjøre kaken større. Vekst handler ikke om nye ting, men om flere muligheter – flere muligheter for alle, selv om det er nivåforskjeller.

Mange mener finanskrisen markerer kapitalismens rettmessige død. Men hvis det er et kvart århundre med markedsliberal globalisering som har utløst krisen, skulle man tro at den også har hatt noe å gjøre med den fantastiske utviklingen vi har sett de siste tjuefem årene.

Aldri noen gang i menneskenes historie er så mange blitt løftet ut av ekstrem fattigdom som i disse tiårene. Aldri før har levealderen økt så raskt og barnedødeligheten falt så fort. Halvparten av alle medisinske behandlinger vi bruker i dag har blitt oppdaget eller funnet opp de siste 25 årene. Tilfeldig?

De siste årenes doble krise har drevet 200 millioner mennesker ut i dyp fattigdom, men det kommer etter at opp mot en milliard mennesker er løftet ut av omtrent tilsvarende elendighet. Krisen er dypt tragisk, men det er ti skritt frem og to tilbake, som Kjetil Wiedswang skrev i DN.

Kapitalismen har en pris. Krakk og bobler ser ut til å ha vært den prisen man har måttet betale for et kapitalistisk samfunn. Noen mener sågar at grunnen til at den krisen vi ser nå ble så dyp og så fundamental, er at vi ikke har tillatt mindre krakk og bobler de siste tyve årene – men forsøkt å motvirke disse gjennom motkonjunkturpolitikk. Det vil si at vi holder arbeidsplasser og industrier som opplever krise kunstig i live gjennom stimuleringspakker, i stedet for å la alternative, nye teknologier, produkter og tjenester gro frem som et resultat av kriser. Dermed ble boblen større før den sprakk, i stedet for at markedet har justert seg selv naturlig i denne perioden.

Likevel er prisen over tid liten i forhold til den verdiskapingen man har oppnådd.

Det er blitt sagt at demokratiet er et ufullkomment styresystem, men allikevel det beste vi har. Det samme kan sies om det kapitalistiske økonomiske system.

Ingen rett på sikkerhet i Norge?

Oslo mangler politi og politiet sliter med sin ressursmangel, men det virker som om det ikke bare er pengene det står på. Når jeg står med min yndlingsbutton "Mer politi" fra Oslo Høyre, så mangler det ikke på historier når velgerne kommer bort.

Tirsdag var det et ektepar som fortalte at deres 17 år gamle sønn hadde blitt ranet på gata, fratatt mobiltelefon og lommebok mens politiet sto tyve meter unna. En annen fortalte at en venninne av henne hadde gått bort til patruljerende politi, som i seg selv er verdt en overskrift over at finnes, og spurt om hvorfor de ikke gjorde noe med den åpenlyse narko-omsetningen bare få meter unna dem. "Ikke vårt område," var svaret.

Da Knut Storberget og Arbeiderpartiet holdt møte ved Vaterland bro på Grønland under parolen "Ta gata tilbake" fortalte en fra næringslivet om lovløsheten som hersket i området. Et av høydepunktene (eller kanskje ikke) var da hun fortalte at personalet på postkontoret hadde ringt politiet og fortalt at narkodealerne brukte brevvekten hos dem til å veie dopet de skulle selge. "Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev" spurte politiet. Som om forbud mot noe ser ut til å hjelpe for at de skal gripe inn.

I dag fikk jeg mail fra en venn av meg som ble slått ned av naboen. Han meldte fra til politiet og sendte meg svarene han fikk da han ringte etter hjelp på 112:

"Det er en kjent gjerningsmann - det er ingenting vi kan gjøre!"
"Du har ingen RETT på sikkerhet!"
"Du har meldt ifra - mer kan vi ikke gjøre!"

For en som er vennlig innstilt ovenfor ordensmakten høres det ut som om det trengs mer enn penger til for å rydde opp hos politiet. I Høyre har vi ønsket nulltoleranse mot lommetyveri, tagging og hasjsalg fordi vi mener at å overse dette er å signalisere at det er ok. Det er det ikke. Men det som er mindre enn ok er når politiet vender ryggen til det som faktisk er den kriminaliteten de fleste av oss opplever.

Er det noe vi må ha nulltoleranse mot så er det nettopp det.

Sagt på husbesøk

Oslo Høyre er på husbesøk og banker dører til vi bokstavelig talt er blå i ansiktet i disse dager. Mottakelsen er stort sett veldig bra (å, synd dere ikke kom ti minutter senere, for da er vaflene klare), og enkelte steder er den mer overstrømmende enn andre. Det var kanskje en siste rest av svunne tider da noen gode høyrefolk troppet opp på Bygdøy og ringte på døren i en av de større husene. Etter en liten stund knirker det opp et vindu i andre etasje og en søt, eldre dame stikker hodet ut:

- Ja?

- Hei, vi kommer fra Oslo Høyre i forbindelse med valgkampen...

- Næmmen så hyggelig - vil dere ha penger?

Mulig at vi burde ha hatt med kollektbøsser ut i enkelte bydeler, men vi nøyde oss med å gi en oppfordring om å stemme Høyre og legge igjen noen brosjyrer etter en hyggelig prat.

Med beina på jorda

GIIISP!

Det var ikke få i Store Sal i 6. etasje på Høyres Hus som sperret opp øynene aldri så lite under Pål T. Jørgensens grilling av Erna Solberg torsdag kveld. Tolv minutter ut i sendingen skjer det.

- Vet du hva, Pål Thore, det vet du at jeg har sagt til alle journalister, at det temaet kan du ta opp etter valget.

Pål Thore. Pål THORE!

Spørsmålene på twitter om hva som var galt med øyenskyggen hennes, og om ikke den blå jakken gjorde at hun så litt kald ut på skjermen, stilnet øyeblikkelig. Alle vet hva det betyr når mor bruker hele navnet på barna sine. Pål. Punktum. Thore. Les: Hold opp med det der. Øyeblikkelig!

Les hele innlegget på VamPus' Valgkamp hos Dagbladet.no

Arne

Pusedyr ser på døra som lukkes igjen og snur seg forundret og sier:

- Mamma, hvorfor kalte han meg "Arne"?
- Ingen aning, vennen, kanskje fordi han ikke visste hva du het?
- Han var flink til å kose.
- I KNOW!
- Hva mener du med det, spør Pusedyr mistenksomt.
- Hø, eh, kremt. Ingenting, vennen, ingenting.
- Sniff. Ok.

Han snur seg og setter kursen bestemt mot matskålene på kjøkkenet.
- Nok prat. Mat meg.

Og sånn går no dagan..

Maskingeværføde

LO i Oslo har sendt ut valgkamppropaganda til alle byens husstander der de fremsetter sine krav til en ny regjering, blant annet:

- norske militære styrker ut av Afghanistan og økt bistand inn.

Vet ikke helt hva LO i Oslo har i mot bistandsarbeidere, for dette må jo kun være for å bruke dem som maskingeværføde.

Anbefaler fortsatt Erna Solbergs kronikk der hun skriver at bistand er sverdet, militære styrker skjoldet, i demokratibygging.

Korte skjørt, pupper og politikk

Siv Jensen mente i går at valgsendingene i TV2 og NRK diskriminerer på grunn av at lav kameraføring og dype stoler gjør at kvinnelige politikere i skjørt blir sittende som sammenbitte snerper. Studioene er tilpasset menn, fordi gutta kan lene seg frem og virke dynamiske.

Og jeg som trodde studioene var tilpasset gutta i de tusen hjem slik at de kunne se ... vel, rett hjem. Sjøl lærte jeg å ikke gå i skjørt på debatter etter en skoledebatt for ti kilo og minst like mange år siden, der panelet satt på en scene og bordet ikke hadde en duk for å skjule beina under. Selv om jeg ikke tenkte over det der og da, så er jeg overbevist om at det ikke var min snedige retorikk og godt underbyggede argumenter som gjorde at jeg fikk svært mange stemmer ved prøvevalget på skolen. Gutter i tenårene er greie sånn.

En av verdens mektigste kvinner, Tysklands rikskansler Angela Merkel, fikk nok oppstyr rundt sin rause utringning ved åpningen av Den norske Opera - noe som nå brukes mot henne i den tyske valgkampen.

Få blir gransket og tolket så grundig som våre politikere under valgkampen. I tillegg til det åpenbare - det politiske innholdet, retorikk, poenger og kroppspråk - blir kvinner vurdert etter utseende og hva de har på seg. Ser ikke Erna mye freshere ut? Var ikke det skjørtet til Siv litt kort? Og hva i alle dager har skjedd med stemmen hennes?

Det sies om kvinner at de må være dobbelt så dyktige som menn for å lykkes. De fleste kvinner vet at det i seg selv ikke er vanskelig. Men når man står foran et stappfullt klesskap uten å ha noe å ha på seg, så kan vi trygt vite at det stort sett er de egosentriske, brautende mannfolka som møter opp i kongens nye klær.

Etter å ha sett hvordan den minste detalj blir plukka opp og kritisert av politiske motstandere, kommentatorer og journalister, så skjønner jeg godt at våre politikere har blitt så tannløse og at valgkampen har blitt så kjedelig som den har blitt. Kanskje kortere skjørt og dypere utringning hadde gjort seg i politikken. Så kan mediene fokusere på det, mens vi politisk engasjerte kunne holde på med viktigere ting.

(PS! Erna ser freshere ut og Siv har lagt stemmen i dypere stemmeleie. Get over it!)

Blogg deg til Afrika

Siden jeg i dag ser ut til å få litt uventet trafikk, legger jeg valgkamp til side og reklamerer for dette:

Plan Norge og VGB sin bloggkonkurranse er i gang. Bruk din bloggside til å sette søkelys på jenters situasjon i Sør, og vinn en bloggtur til Afrika med Plan.

Der barn ikke har det bra, har jentene det verst. Plan Norge ønsker å sette jenters situasjon på dagsorden. I dag skriver tradisjonelle medier altfor lite om temaet. Med nye kommunikasjonskanaler åpner seg nye muligheter. Det tar Plan på alvor.

Derfor inviteres alle bloggere i Norge til en konkurranse, hvor bloggerne på best mulig måte skal bruke sin bloggside til å formidle jenters situasjon i verden i dag.

Vi oppfordrer deg som blogger til å bruke din stemme – på din personlige måte – til å sette fokus på jenter i utviklingsland. Du står helt fritt og uavhengig til å velge form, innhold og virkemidler. Hvordan du vil bruke bloggen din til å fremme jenters rettigheter, er nettopp det vi er spente på.

En fagjury vil kåre det de mener er den beste bloggeren på VGTV 22. september. Originalitet, personlig signatur og kommunikasjonsappell er aspekter juryen vil legge vekt på. Juryen består av generalsekretær Helen Bjørnøy i Plan Norge, Jan Speed i Bistandsaktuelt og blogger og Studio 5-programleder Heidi Nordby Lunde aka VamPus.

Konkurranseperioden er fra dags dato til søndag 20. september. Du er automatisk med i konkurransen ved sende en mail til bloggtur@plan-norge.no

Vinneren vil inviteres med Plan på bloggetur til et av landene i Afrika hvor Plan arbeider. Bloggeren forplikter seg til å blogge om sine opplevelser knyttet til bloggeturen.

Les mer her og delta, delta, delta!

Norges mest lønnsamme innvandrer?

En oppmerksom leser tipset om en sak i Financial Times skrevet av Martin Sandbu om det som nok må være landets mest lønnsomme innvandrer.

Irakeren og geologen Farouk al-Kasim kom i mai 1968 til Norge med sin norske kone Solfrid og deres celebral parese-syke sønn. De forlot et priviligert liv til fordel for å få behandling for sin sønn i det norske helsevesenet. Uten jobb, men med helt unik kompetanse fra blant annet Iraq Petroleum Company, brukte al-Kasim ventetiden fra han landet i Oslo til toget gikk videre til Solfrid på kvelden, til å stikke innom Industridepartementet for å få en liste over oljeselskaper i Norge. En oppvakt byråkrat så at det glimtet i gull - svart sådan - da han fikk kjennskap til al-Faruks akademiske bakgrunn og erfaring fra oljebransjen. Han ble hyret inn som konsulent og analytiker, og har vært hjernen bak Norges fantastiske oljeeventyr.

Vi skylder altså store deler av vår oljeformue til en innvandrer som kom hit for å benytte velferdsstaten Norge. De som maser om kostnadene for innvandrere kan herved klappe igjen. Siden har vi hevet terskelen for at mennesker som al-Farouk skal få tilgang til riket. Hvor mye innovasjon og nyskaping har vi gått glipp av fordi innvandringsstopp og en feilslått integreringspolitikk sørger for å holde mennesker ute?

Farouk al-Kasim er legendarisk i det opprinnelige oljemiljøet, men ellers lite kjent. På tide å endre det?

Grenser for politikk

Inge Lønning oppsummerer konservatisme på utmerket vis i forbindelse med 125 års-dagen i dagens Aftenpoften:

En holdning som tar det for gitt at det finnes grenser for politikk, og som legger vekt på at politikkens oppgave er å forandre for å bevare de fundamentale verdier samfunnsfellesskapet hviler på, vil aldri la seg friste av syvmilsstøvler. De mange små skritts reformpolitikk krever måtehold, tålmodighet og vilje til å ta vare på balansen i samfunnsregnskapet.

Selv insisterer jeg fortsatt på at vi er 29 år... og noen måneder.

Hva har Høyre gjort for oss?

Unge Høyre tar en Monty Python, riktignok fra 2005, men dog:



Nå:

- sykehuskøene økt med 50 000
- 12 000 flere fattige
- 1 av 5 ligger fortsatt under det kritiske nivået for lesing - og selv om undersøkelsene ikke tester skriveferdigheter - hvor mange tror du kan skrive uten å kunne lese skikkelig?
- mer enn 200 000 flere betaler toppskatt
- egenandelen på helsetjenester har økt

Hrmf. Må snart skrive om noe annet enn politikk snart.... Forslag?