Vi har en velferdsstat som er organisert av Kafka og Monty Python. Norge skriker etter arbeidskraft. Næringslivet mangler folk. Samtidig får 300000 mennesker uføreytelser .Les hele artikkelen her.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
4 kommentarer:
Pr 4 kv. 2006 bodde det drøye 3,4 millioner arbeidsføre folk i Norge (bosatte i aldersgruppen 15-74 år). 2,4 millioner av disse, eller drøye 70 prosent var sysselsatt (lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende).
Den resterende millionen fordeler seg i tre omtrent like store deler, 10 % på uføretrygd, 10 % på sykepenger/attføring/dagpenger og 10 % under utdanning.
Slår du sammen gruppene på passive stønadsordninger kommer du altså opp i 20 prosent av den arbeidsføre befolkningen, men da må vi samtidig huske på at aldersintervallene som brukes her er svært vide (dette skyldes hensynet til internasjonale sammenligninger). Ser vi isolert på sysselsettingen til dem mellom 30 og 60 år så ligger den oppunder 90 prosent.
Det har i det siste vært mye fokus på de vel 600 000 som går på ulike passive stønadsordninger (at antallet har sunket de siste årene har de færreste fått med seg!). Det brukes ofte som et argument mot disse ordningene at folk for lett kan gå passive i Norge og at for mange går ut av arbeidslivet på denne måten. Fokus på dette er viktig, men samtidig må vi huske at knapt noe land i verden har så mange i arbeid som det vi har i Norge.
Sammenligner vi med USA eller gjennomsnittet i EU så ligger norsk sysselsetting 10-15 prosentpoeng høyere. Vi har altså flere i arbeid enn i disse landene, samtidig som vi har et tilbud til de som av forskjellig årsaker ikke deltar i arbeidsstyrken.Slike debatter burde vel også skjele til slike internasjonale tall. Når knapt noe samfunn i verdenshistorien har klart å få så mange med i arbeidslivet, så er det kanskje urettferdig å kritisere det samme samfunnet fordi det også gir et tilbud til de få som faller utenfor?
For mer ubehagelig og upassende fakta og statistikk:
http://www.ssb.no
Og hvem er det som er interessert i å ansette disse individene som stadig vekk får høre at de "burde se å komme seg i jobb og slutte å snylte på skattebetalernes penger"? Flere av dem kan fortelle at det slett ikke er så lett å bli innkalt til intervju en gang.
Problemet ned NAV-sammenslåingen er at den kun er kosmetisk. Stortinget har ikke gjort noe som helst med regelverket NAV jobber etter (folketrygdloven, osv.).
Når man ser på responsen Eigs artikkel mottar fra AP-politikeren her, er det kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor så lite lovgivningsarbeid har blitt utført i forkant av sammenslåingen.
Skal man kalle NAV-reformen ved sitt rette navn må det bli "svindel". Dens eneste funksjon er å skape en illusjon av en dynamisk og fremtidsrettet "scandi-style" velferdsstat. Fundamentet, dvs. velferdslovgivningen, er like pill råtten nå som den var den dagen den ble vedtatt for årtier siden.
Artikkelen er meget god og det slår meg stadig vekk hvor enkelt det er å bli uføretrygdet. Jeg kan garantere at jeg lett hadde klart å bli uføretrygdet selv.
Velferdsordningene i Norge er helt hinsides og burde avvikles på sikt.
Legg inn en kommentar